JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Koronapandemien:

Nav-ansatte Eirin om kaos-året: – Vi jobba huden av oss og alt vi leste i mediene var kjeft

Siden mars er Nav oversvømt av søknader om korona-krisehjelp. Et skremmende antall er fra folk som vanligvis har alt under kontroll, sier sosionom og tillitsvalgt Eirin Tønseth.
Etter den første nedstengningen fikk Nav inn over 200.000 søknader om dagpenger på en uke. – Det er mange som famler litt i blinde og håper at noen kan kaste ut en livbøye, sier Eirin Tønseth.

Etter den første nedstengningen fikk Nav inn over 200.000 søknader om dagpenger på en uke. – Det er mange som famler litt i blinde og håper at noen kan kaste ut en livbøye, sier Eirin Tønseth.

Foto: Privat

oistein.windstad@fagbladet.no

Når inntekten svikter og krisen lurer i horisonten, søker folk i Norge mot Nav. Det skjedde også da koronapandemien for alvor rammet landet i mars:

Før pandemien kom det 3–4000 søknader om dagpenger i uka. Etter den første nedstengningen fikk Nav inn over 200.000 søknader om dagpenger på en uke.

– Det var tøft på grunn av arbeidsmengden, og skremmende på grunn av hva det sier om sårbarheten i samfunnet, sier sosionom Eirin Tønseth, vara-hovedtillitsvalgt og plasstillitsvalgt på Nav Gamle Oslo:

– Vi merker det med at vi har fått mange nye typer mennesker. Det er ikke de vanlige lenger. Vi har fått de med høye lønninger. Vi har fått mange som leter etter halmstrå, etter hvordan de skal komme seg igjennom dette. Det er mange som famler litt i blinde og håper at noen kan kaste ut en livbøye, sier Tønseth til Fagbladet.

Arbeidsmarkedstiltak: Helai (24) ble arbeidsløs i koronaen. Så fikk hun en gladmelding fra Nav

Folk mistet alt over natta

Hvordan er det for deg og kollegene å se dette?

– Selv har vi gode og trygge jobber. Men en blir litt redd, for vi ser at dette er folk som vanligvis har alt under kontroll. Som har satsa fordi ting har gått bra. De har sett at fra en dag til en annen, er nesten alt borte. Da blir man på vakt selv, sier sosionomen.

Hele Nav-systemet ble omorganisert og mange fikk nye oppgaver:

– I starten gikk arbeidsmengden veldig opp fordi vi måtte rydde unna de vi hadde for å åpne alle de nye. Så har det bare økt på. De som kom med en gang fikk hjelp ganske fort. Det var de regjeringen så og lagde pakker for. De som kom seg igjennom de første periodene, er de som begynner å komme nå. Det er folk uten et godt sikkerhetsnett. Selvstendig næringsdrivende som har fått redusert oppgavene sine, og ikke har drevet i en skala som gjorde at de fikk offentlig støtte. Nå har de brukt opp sparepengene, sier Tønseth.

Nav-ansatte Thomas (43): – Noen ganger går kritikken inn på meg

Fikk juling av mediene

Mens Tønseth og kollegene jobbet hardt for å få situasjonen under kontroll, fikk Nav som etat gjennomgå i mediene. Det er noe Tønseth og flere av hennes kolleger har tenkt på.

– I starten av pandemien var jeg sint på mediene generelt. Fordi Nav fikk ganske mye kjeft, samtidig som vi jobba overtid hele tiden. Vi jobba huden av oss og alt vi leste i mediene var kjeft. Det ble en oppfatning av at Nav ikke klarte dette. Samtidig fikk alle som kom i kontakt med oss hjelp på en eller annen måte, sier Tønseth og legger til:

– Flere av våre medlemmer synes dette var litt urettferdig. Jeg og mine kolleger gjorde så godt vi kunne i en veldig vanskelig situasjon, med det regelverket som vi hadde, sier sosionomen.

Hun mener også det er noe annet som har kjennetegnet situasjonen på Nav under pandemien:

– Vi har sittet i en evig beredskap. Vi får aldri kommet inn i en jevn strøm. Det kommer nye beskjeder og ny organisering nesten annenhver uke. Nye organiseringer på kontoret for å ta imot flest og best mulig. Vi skal alltid være beredt. Det har vært mantraet siden mars.

Arbeidsledighet og norsk økonomi

• Den økonomiske nedgangen fra mars er den største som SSB noen gang har målt.

• I mars og april gikk den norske økonomien ned med 11 prosent (BNP).

• På kort tid gikk vi fra 3000 nye arbeidsledige i uka, til over 200.000.

• I mars var det på det meste 300.000 arbeidsledige.

• I september var det 105.000 arbeidsledige.

• Den norske økonomien har vokst igjen og var i august på rundt 4 prosent mindre enn før pandemien.

• I slutten av oktober kom det inn 4800 søknader om dagpenger, som er nesten på nivå med før pandemien.

Warning
Annonse
Annonse

Arbeidsledighet og norsk økonomi

• Den økonomiske nedgangen fra mars er den største som SSB noen gang har målt.

• I mars og april gikk den norske økonomien ned med 11 prosent (BNP).

• På kort tid gikk vi fra 3000 nye arbeidsledige i uka, til over 200.000.

• I mars var det på det meste 300.000 arbeidsledige.

• I september var det 105.000 arbeidsledige.

• Den norske økonomien har vokst igjen og var i august på rundt 4 prosent mindre enn før pandemien.

• I slutten av oktober kom det inn 4800 søknader om dagpenger, som er nesten på nivå med før pandemien.