Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no

Det pågår i øyeblikket ca 40-50 eiendomsprosesser i Nav der reforhandling av leiekontrakter, samlokalisering, ombygging og ny utforming av kontorer er aktuelt. Bakgrunnen er at eiendomskostnadene har økt betydelig i seinere år.

For å spare inn på areal- og pengebruk utarbeidet Arbeids- og velferdsetaten Nav i 2019 et nytt arealkonsept med felles arealnorm, og en veileder med forslag til løsninger ved leie av lokaler og utforming av arbeidsplasser.

Utsatt gruppe: Faren for vold og trusler er fem ganger høyere i Nav enn i arbeidslivet ellers

Det betyr blant annet en føring på maksimalt 23 kvadratmeter brutto pr ansatt. I arealkravet er møterom, kursrom for brukere, ganger, heis, trappeganger, tekniske rom og publikumsmottak ved Nav-kontorer inkludert.

En egen veileder med løsningsforslag for publikumsarealene skulle komme i 2020, men arbeidet med dette er ennå ikke sluttført. Det bekymrer tillitsvalgte som også reagerer på signaler om at publikumsmottaket de har i dag blir betydelig redusert i et nytt romprogram.

Tilbake i 2019: Nav-ansatte Else og Mariadelle får trusler om natta og skjelles ut på jobben

– Vi er redd minimumsnormen for sikkerhet på Nav-kontorer ikke blir ivaretatt med et så lite publikumsmottak som det er foreslått, sier Janne Håkonsen og Alice Sletbak, som er tillitsvalgte for Fagforbundet og FO ved Nav Sagene i Oslo.

Et av mange Nav-kontorer der leieavtalen går mot slutten og nye eller ombygde kontorlokaler er under planlegging. Bydelsdirektøren og statlig og kommunal leder på Sagene-kontoret har akseptert totalarealet og romløsningen som er skissert. Men Fagforbundet, FO og verneombudet på huset har protestert.

– Vi har alle varsla direktør og ledelsen her om at verken FO, Fagforbundet eller verneombudet støtter forslaget som ligger der nå.

Kommentar: «Ingen skal måtte tåle å frykte for livet mens de gjør jobben sin»

Vi har skoa på

Nav-ansattes sikkerhet fikk mye oppmerksomhet etter at en ansatt i september ble drept på jobb på Nav Årstad i Bergen. For Fagforbundet er ingenting viktigere enn sikkerheten til de ansatte i Nav, påpeker leder i yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet, Trond Finstad.

– Det er noen uker siden tragedien ved Nav- Årstad, men det påvirker fremdeles mange av våre medlemmer. Vi må lytte til de ansatte og det er noe våre tillitsvalgte gjør hver eneste dag.

Aktuelt: Flere krav om ny vurdering av sikkerheten hos Nav

 Sikkerhetsspørsmålet blir ikke mindre viktig framover ettersom regjeringen i Hurdalsplattformen går inn for mer publikumskontakt og et åpnere Nav. Janne Håkonsen er oppgitt over at arealkonsept er utviklet og vedtatt i direktoratet uten at de ansatte og fagorganisasjonene i den kommunale delen av Nav, der sosialtjenesten inngår, er tatt med på råd.

– Direktoratet mener de har kartlagt behovene til 10.000 Nav-ansatte, men det er kun ansatte i staten og deres fagorganisasjoner som er med. Det er jo ikke oss i front på lokalkontorene de har kartlagt, men det er vi som følger opp de brukerne som står lengst fra arbeidslivet og med sammensatte problemer. Vi er sikkerhetsnettet når alt annet har gått i dass. De har med andre ord ikke snakka med oss som har skoa på, sier Håkonsen, og legger til:

– Hvis de mener å ta sikkerheten vår på alvor synes jeg veilederen for utforming av publikumsmottak burde vært på plass for lenge siden. Sikkerhet er ikke vurdert i arealkonseptet.

Trond Finstad minner om at Fagforbundet representerer de ansatte som står i førstelinja og som ofte møter brukere i publikumsmottak. Derfor må tillitsvalgte ha medbestemmelse og bli lyttet til i prosesser som dette. Spesielt hvis de mener det går utover sikkerheten på kontoret, påpeker han.

– Det er kritikkverdig at tillitsvalgte for de kommunalt ansatte i sosialtjenestene ikke blir tatt med i arbeidet som til de grader påvirker egen arbeidssituasjon. Slik skal det ikke være og her må det komme en endring. Vi må samarbeide for å finne de gode løsningene.

–  Sikkerheten til de ansatte og brukere på Nav må ivaretas framfor økonomi og effektiv plassutnyttelse, sier Finstad.  

Romslig i dag

Nav Sagene har i dag et romslig publikumsmottak på 250 kvadratmeter. I det åpne rommet i midten er det stoler og bord, og seks datamaskiner som brukerne kan benytte. Rundt ventesonen er det en rekke samtalerom med dører inn fra begge ender, og pleksiglass i midten. En vakt, som har innsyn til alle samtalerom, er alltid til stede i mottaket. Håkonsen skjønner ikke hvordan man skal få like godt innsyn om man skal ha like mange samtalerom som før og midtarealet krympes til 60 kvadratmeter.

– Vi har bedt om større publikumsmottak og laget en tegning for hvordan vi ser det for oss, uten respons. Det de sier om lokal tilpasning og justeringer ser vi ikke noe til.

– Hvorfor er det så viktig at publikumsmottaket er stort og utformet slik dere ønsker?

– I publikumsmottaket vi har nå er det plass til at brukerne våre kan puste. Det er rom rundt dem når de kommer inn. Og vi har en trygghet med bakgangen og tilretteleggingen, sier Håkonsen.

Publikumsmottaket er bygd opp slik at vakta har innsyn i alle rom uten at det blir påtakelig, og uten at folk føler seg overvåket.

En annen faktor er at brukere som er utrygge eller psykisk sjuke, som blir tatt inn i et rom, kan være veldig opptatt av muligheten til å komme ut av rommet og foretrekker å sitte nær døra. Også de ansatte må ha lett tilgang til døra, påpeker hun. Det gir en ekstra trygghetsfølelse til både bruker og ansatt.

– Men vi får jo ikke det begge to hvis det bare blir en dør. Sikkerhet er viktig både for brukerne og oss. Det skal oppleves trygt å gå inn på et Nav-kontor.

Aktivitetsbasert

Det er også andre sider ved arealkonseptet Håkonsen er skeptisk til. Langt færre kvadratmeter pr ansatt innebærer også overgang til såkalt aktivitetsbasert arbeidsplass (ABW). Det betyr inndeling i ulike soner for forskjellige typer arbeidsoppgaver, ingen faste plasser og færre fullergonomiske arbeidsplasser enn antall ansatte. Ved Nav Sagene er det lagt opp til 64 prosents dekning. Det betyr at det er 97 ergonomiske plasser til 149 ansatte.  Et konsept der det ikke er plass til alle samtidig på jobb står ikke på de tillitsvalgets ønskeliste.

– Min påstand er at det bryter med arbeidsmiljøloven og at vi blir avhengig dispensasjon fra loven for å kunne gjennomføre noe vi heller ikke ser som den beste løsningen, sier Håkonsen.

Trond Finstad understreker at utforming av kontorlokaler og arbeidsplasser har stor betydning for de ansatte, og at endringer må oppleves hensiktsmessige.

– Vi stiller oss spørrende til såkalte aktivitetsbasert arbeidsplasser, hvor ansatte ikke har en fast arbeidsplass, men skal flytte seg rundt i lokalet etter hvilken oppgave man skal løse.

De ansatte er veldig fornøyd med beliggenhet til bydelskontoret på Sagene og like fornøyde med å ha cellekontor, ifølge Håkonsen, som er redd plassmangelen vil tvinge fram mer bruk av hjemmekontor.

– Med alt det negative det medfører for det kollegiale. Dette er en tøff jobb å stå i. Vi vasser i folks kriser og tragedier og trenger ventiler, ikke sitte hjemme aleine med skjebnene.

Fagforbundets tillitsvalgte understreker samtidig at de er enig i at det ikke er behov for alle de  7000 kvadratmeterne kontoret har i dag.

– Det trenger vi ikke. Vi er færre enn da vi flytta inn her, og boligkontoret skal ut. Så vi er helt med på at vi ikke trenger alt vi har i dag. Men det må være plass til alle og vi må ha et funksjonelt publikumsmottak der sikkerheten er ivaretatt.

Spørsmål til Nav

Fagbladet forela de tillitsvalgtes bekymring for at sikkerheten ikke blir ivaretatt med det foreslåtte publikumsmottaket for Nav Arbeids- og velferdsdirektoratet, og ba om kommentarer til følgende kritikk:

* Tillitsvalgte sier sikkerhet ikke vurdert i arealkonseptet fra 2019 og etterlyser veileder for publikumsmottak og sikkerhet.

* Tillitsvalgte sier fagforeningene som representerer kommunalt ansatte i førstelinja ikke er blitt spurt eller hørt i arbeidet med å lage arealkonsept for hvordan Nav-kontorer skal se ut.

 * Tillitsvalgte er kritiske til løsningen aktivitetsbasert arbeidsplass med fullergonomiske plasser til bare 65 prosent av de ansatte, og mener det bryter med arbeidsmiljøloven.

 Vi la også til spørsmålet:

– Hva er tenkt når det gjelder utforming av publikumsmottak i for eksempel bydeler som har sammensatte brukere?

Etter en drøy uke fikk vi endelig tilsendt et svar kreditert Marianne Fålun, økonomi- og styringsdirektør i Nav. Her framholdes det blant annet at publikumsmottaket ikke er omfattet av arealkonseptet, at arealkonseptet er utarbeidet av en partssammensatt arbeidsgruppe og drøftet i sentralt medbestemmelsesapparat i etaten. Og at den konkrete utformingen av Nav-kontorer besluttes av eierne, stat og kommune, i fellesskap. Videre står det at Arbeidstilsynet har gitt samtykke til dekningsgraden i konseptet aktivitetsbasert arbeidsplass, at arbeidet med konsept for utforming av publikumsmottak ble lagt på is på grunn av pandemien og at Nav har igangsatt et arbeid for å evaluere minimumsstandarden for sikkerhet, inkludert utforming av publikumsmottak.

Overrasket

De tillitsvalgte er overrasket over at Nav sier at arealkonseptet ikke omfatter publikumsmottaket. I dokumentet «Arealkonspet for Arbeids- og velferdsetaten, desember 2019» står følgende under punktet krav og rammebetingelser: «Arealkravet skal gjelde for alt areal som enheten leier, inkludert publikumsmottak ved Nav-kontor»

 Her er hele svaret fra Nav:

"Sikkerhet er et område Arbeids- og velferdsetaten nedlegger mye arbeid i. Det er forståelig at både Fagforbundet og FO ved NAV Sagene er opptatt av sikkerhet og at denne blir ivaretatt på en så god måte som mulig.  

 Arealkonseptet beskriver Arbeids- og velferdsetatens policy for utforming av NAV-kontorer og omfatter kun kontorvirksomheten av NAV. Dette betyr at publikumsmottak ikke er omfattet av arealkonseptet. Konseptet skal være førende for statlige NAV-enheter, og vil være et viktig grunnlag for fylkenes dialog med kommunene i prosesser knyttet til utforming av NAV-kontor.  

 Arealkonseptet ble vedtatt i 2019 og er utarbeidet av en partssammensatt arbeidsgruppe, med representanter fra styringslinjene i NAV, hovedsammenslutningene, vernetjenesten, HR og Eiendomsseksjonen. Arbeidet har underveis blitt forelagt direktørmøtet, sentralt medbestemmelsesapparat (MBA), Kommunenes sentralforbund og Rådmannsutvalget. Sluttbehandlingen er gjort ved behandling i Arbeids- og velferdsetatens øverste ledelse og drøfting i sentralt medbestemmelsesapparat (MBA) i etaten. Siden det enkelte NAV-kontor eies av partnerskapet mellom stat og kommune, vil den konkrete utformingen av kontoret besluttes av de to eierne i fellesskap.  

 Aktivitetsbasert arbeidsplasskonsept (ABW) er en del av det vedtatte arealkonseptet for etaten. I korte trekk legger ABW opp til at de ansatte i organisasjonen skal ha mulighet til å tilpasse arbeidssituasjonen til de aktivitetene man skal gjøre i løpet av en dag. Dekningsgraden blir redegjort for til Arbeidstilsynet i forbindelse med godkjenning av nybygg og rehabilitering for individuelle NAV-kontorer, etter forutgående behandling i lokalt medbestemmelsesapparat. Arbeidstilsynet har i alle tilfeller gitt sitt samtykke.  

 NAV har utarbeidet en minimumsstandard for sikkerhet ved NAV-kontor. Denne minimumsstandarden omfatter både kontorareal og publikumsmottak. Standarden omfatter både fysiske krav, rutiner, støttemateriale og sjekkliste. Sikkerhetstiltak på NAV-kontor kan være blant annet rømningsveier, vakthold, møbler som er festet til gulvet, få løse gjenstander og mulighet for å tilkalle hjelp ved behov. Denne minimumsstandarden ligger til grunn for alle NAV-kontor og er også en del av grunnlaget for arealkonseptet. I etterkant av den tragiske hendelsen ved NAV Årstad i Bergen har vi igangsatt et arbeid for å evaluere minimumsstandarden for sikkerhet, herunder også utforming av publikumsmottak. Dette vil skje i nært samarbeid med tillitsvalgte, vernetjenesten, ledere i førstelinjen, kommunesektoren og aktuelle samarbeidspartnerne.  

Ellers, når det gjelder veileder for publikumsmottak og sikkerhet som skulle vært ferdig i 2020, så siktes det kanskje til konsept for utforming av publikumsmottak i NAV-kontor? Denne prosessen ble stilt i bero på grunn av pandemien og ble derfor ikke fullført i 2020 som planlagt. Det er ikke besluttet ny oppstart av aktiviteten foreløpig.»

Vil ikke trygge de ansatte i hverdagen

Arbeidstilsynet var varslet pålegg om skjerpede rutiner ved Nav Årstad. Hovedtillitsvalgt Arne Hernes har ikke tro på at det vil bedre sikkerheten.

Nav-ansattes sikkerhet har stått på dagsorden etter det tragiske drapet ved Nav Årstad i Bergen. Nå har Arbeidstilsynet varslet pålegg om skjerpede rutiner og strengere tiltak. Hovedtillitsvalgt i Bergen kommune og leder for faggruppe Nav i Fagforbundet, Arne Hernes, mener rapporten om Nav Årstad og påleggene Arbeidstilsynet har kommet med trolig kunne gjelde de fleste Nav-kontorer i Norge.

Systemfeil

Ifølge rapporten har ikke det forebyggende arbeidet vært godt nok. Tilsynet trekker fram kartlegging og risikovurderinger, videre tiltaksplan, avviksrutiner, involvering av vernetjenesten og det lokale HMS-arbeidet som mangelfullt.

– Påleggene er riktige og viktige, men de handler om systemfeil og hvordan styringslinjene snakker sammen. Dette vil ikke trygge den enkelte ansatte i hverdagen, sier Hernes og peker på at for eksempel HMS-arbeid er lite innrettet mot sikkerhet.

– Det psykososiale miljøet og hvordan du sitter på stolen din er ikke det viktigste i forhold til sikkerhet. Rutineavvik, kartlegging og opplæring av verneombud er på systemnivå og treffer ikke arbeidshverdagen til dem som jobber i de brukerrettede tjenestene. Påbudene vil ikke forberede ansatte på angrep eller føre til mindre vold eller dramatiske hendelser i framtida.

Mer øvelse

Hernes peker også på at partnerskapet mellom kommune og stat i Nav, der man bestemmer retningen på arbeid og hvordan kontorene skal være, bare skjer på ledelsesnivå.

– Der har ikke vernetjenesten eller vi tillitsvalgte noen posisjon. Men for å medvirke med andre perspektiver burde vi hatt det. Fylkesdirektøren i Nav går ikke på hjemmebesøk til brukere og kjenner ikke situasjonen på kroppen.

Det som kan monne i sikkerhetsarbeidet, mener Hernes er kursing, trening og øvelse i å håndtere farlige situasjoner.

– Men beredskap og sikkerhetstrening er ferskvare. Det holder ikke å gjennomgå ett kurs. Det må gjennomføres øvelser og trening med jevne mellomrom, sier Hernes.