Inkluderende arbeidsliv
NHO vil snakke med LO om sykelønna
NHO er positiv til å sette seg ned med LO for å diskutere forslaget om en «bred kunnskapsinnhenting» om sykelønn og sykefravær etter at en ny IA-avtale er signert.
Arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO ønsker svar på en del spørsmål.
Kasper Holgersen
steinar.schjetne@ntb.no
– Vi håper vi kan møte LO neste uke eller tidligere, sier arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO til NTB torsdag.
På onsdag åpnet LO så vidt døra for å se på sykelønnsordningen og virkningen av eventuelle endringer i den.
LO-nestleder Steinar Krogstad sier til NTB at LO ikke sier nei til det han kaller en bred kunnskapsinnhenting om fravær som også omfatter sykelønnsordningen.
Forutsetningen er at det foreligger en signert IA-avtale som freder sykelønnsordningen de kommende fire årene.
– Da kan vi både høre mer om hva LO legger i å kunnskapsinnhente, hvordan de tenker et slikt arbeid skal gjennomføres og hvorfor LO mener det er nødvendig å frede sykelønnsordningen i hele fire år, sier Melsom.
Hun understreker at «NHO tenker det er mest fornuftig å gjennomføre forhandlinger ved forhandlingsbordet».
Kommentar: Sykelønna er truet. NHO har klart å splitte fagbevegelsen
Steile fronter
Frontene og ordskiftet i IA-forhandlingene er blitt gradvis steilere siden forhandlingene startet i september.
Inntrykket nå er at NHO ikke vil undertegne en ny IA-avtale før det er gjort en utredning av sykelønnsordningen. LO vil ikke være med på noen kunnskapsinnhenting før en avtale som freder ordningen, er undertegnet.
Dagens avtale går ut ved nyttår. Partene har frist på seg til midten av november med å bli enige.
– Vi mener det er fornuftig slik situasjonen er, at man kan snakke om alt. Herunder også sykelønnsordningen, sa YS-leder Hans-Erik Skjæggerud til FriFagbevegelse tidligere i uka.
Han mener LOs og NHOs ultimative holdninger til utredning av endringer i sykelønnsordningen setter hele IA-avtalen i fare.
Også Unio og Akademikerne slutter seg til ønsket om å utrede alle sider ved sykelønnsordningen i et forsøk på å få bukt med det rekordhøye sykefraværet i norsk arbeidsliv.
Fakta om sykelønn
Arbeidstakere som har blitt syke eller skadet og ikke kan jobbe, kan ha rett til sykepenger. Det er Nav som avgjør om sykmeldingen gir rett til sykepenger.
Arbeidsgiveren skal betale sykepenger i en periode på opptil 16 kalenderdager, også kalt arbeidsgiverperioden.
Ikke bare sykelønn
LO ønsker ikke en ren utredning av sykelønnsordningen, men kan være med på en bred kunnskapsinnhenting som tar for seg årsaker bak fraværet og for eksempel hvordan det fordeler seg på yrker og bransjer, ifølge Krogstad.
– Da kan vi også se på sykelønnsordningen – og blant annet hvilke sosiale konsekvenser endringer i den vil få, sier Krogstad til NTB.
Sykefraværet steg til det høyeste nivået på 15 år i andre kvartal i år – 7,1 prosent. Det utgjorde 10,6 millioner tapte dagsverk.
Cirka 1,7 millioner av disse skyldtes egenmeldt sykefravær, mens om lag 9 millioner skyldtes det legemeldte sykefraværet.
Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv – best kjent som IA-avtalen – skulle bidra til en reduksjon i sykefraværet med 10 prosent fra nivået i 2018.
Det har den ikke lyktes med. Snarere tvert imot. Fra 2018 til 2023 har sykefraværet økt med 17,5 prosent.
