Tri Nguyen Dinh

tri@lomedia.no

ESA (Efta Surveillance Authority), som fører tilsyn med EØS-avtalen, uttalte nylig i et brev at regjeringens forslag om innføring av norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk i Norge, kan stride mot EØS-reglene.

Men det er ingen grunn til at regjeringen skal stoppe videre arbeid med denne saken etter den uttalelsen, mener advokat Bjørgan.

Bjørgan har en solid bakgrunn fra overvåkingsorganet. Fra 2001 til 2008 jobbet han i juridisk avdeling i ESA, de to siste årene som visedirektør.

Etter 14 år sluttet Bjørgan i 2014. Nå er han advokat i firmaet Lund & Co og er engasjert som rådgiver av Sjømannsforbundet og Sjøoffisersforbundet i denne saken.

ESA har ikke myndighet

Bjørgan opplyser at ESA på dette saksfeltet ikke skal godkjenne lovforslaget. De har med andre ord ikke myndighet til å pålegge regjeringen å forkaste eller endre forslag som legges fram for Stortinget.

– Om ESA skulle mene at regler som vedtas er i strid med EØS-avtalen, så må de åpne sak i etterkant, som til syvende og sist kan komme for Efta-domstolen, sier Bjørgan.

Grundig utredet

Regjeringens forslag om innføring av krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på sjøen i Norge, baserer seg på grundige utredninger utført av Nordisk Institutt for Sjørett (UiO), advokatfirmaet Wikborg & Rein og Utenriksdepartementets rettsavdeling.

Likevel mener advokaten at det er lurt å ha en dialog med overvåkingsorganet i det videre arbeidet.

– Det er det uansett gode grunner til å gjøre, dette for å sikre at ESA har all relevant informasjon og for å få eventuelle innspill fra ESA på om det eventuelt er elementer i lovforslaget som bør klargjøres nærmere.

– Regjeringen bør derfor svare ut de spørsmålene ESA har til lovforslaget, sier Bjørgan.

ESA har blant satt spørsmålstegn knyttet til hvem en ny lov skal gjelde for, hvilke skip og hvilke rederier, og hvordan man kan regulere et krav i de forskjellige sektorene.

– Når ESAs stiller spørsmål, kan det meste løses ved dialog. Og det er også det ESA ønsker, sier ESA-eksperten.

Blant annet blir det viktig å få fram at for skipstrafikken skal man gjøre en endring i allmenngjøringsloven, som er regulert i lovverk som har vært på plass siden 1994.

I dag er allmenngjøring til sjøs begrenset til skip som er registrert i NOR-registeret. I regjeringens forslag vil loven på nærmere vilkår gjelde for alle skip i innenriksfart i Norge, uansett flagg.

– Det er et viktig poeng i dialogen at man får fram at allmenngjøringsinstituttet er godt etablert, og tidligere vurdert av ESA, og at det ikke er noe i denne saken som rokker ved allmenngjøringsinstituttet, sier Bjørgan.

Regjeringen vil fullføre

Nærings- og fiskeridepartementet står på sitt om at de vil innføre en lov som sikrer sjøfolk norsk lønn i Norge.

– Arbeidet med lovforslaget er meget viktig for regjeringen og har høy prioritet. Nærings- og fiskeridepartementet tar sikte på å legge frem saken for Stortinget i denne Stortingsperioden, sier statssekretær Even Sagebakken.