Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Forbundsleder i Norsk Flygerforbund, Aleksander Wasland, kaller vedtaket i Stortinget en «gamechanger» for ansatte i luftfarten.

– Et viktig partssamarbeid har sikret endringer som vil være avgjørende viktig for arbeidstakere i luftfarten. Nå er det ryddet opp i et regelverk etter en årelang kamp for å få det endret, poengterer han.

Lovendringene gir konsern et utvidet arbeidsgiveransvar, og innebærer at:

• Dersom det skal nedbemannes i en bedrift som er del av et konsern, får arbeidstaker fortrinnsrett til stillinger i andre deler av konsernet. Forutsetningen er at den ansatte er kvalifisert for stillingen.

• En oppsigelse vil ikke være saklig begrunnet dersom det finnes annet passende arbeid å tilby arbeidstaker i andre deler av konsernet. 

Norwegian-saken

Bakgrunnen for at LO og Flygerforbundet har ønsket endringer i lovverket, er den såkalte Norwegian-dommen fra 2018.

Hovedspørsmålet i saken var om piloter og kabinansatte i ulike datterselskaper i Norwegian-konsernet kunne kreve fast ansettelse i morselskapet Norwegian Air Shuttle ASA.

De ansatte var noen år tidligere blitt overført til ulike datterselskaper av Norwegian.

Fagforeningene mente at det var morselskapet som var den reelle arbeidsgiveren, og at de ansatte dermed ble fratatt retten til å ha innflytelse på arbeidshverdagen.

Tingretten ga pilotene og kabinansatte i Norwegian medhold etter at Parat hadde saksøkt selskapet. Tingretten slo fast at Norwegian ikke kunne organisere seg bort fra sitt arbeidsgiveransvar. Norwegian anket til lagmannsretten, og fikk gjennomslag der.

Med partshjelp fra LO ble saken anket av Parat til Høyesterett, som i desember 2018 avsa en dom hvor Norwegian ble frikjent. Dommen slo fast at morselskapet Norwegian Air Shuttle ikke hadde det formelle arbeidsgiveransvaret for piloter og kabinpersonale i underselskapene. De ansatte fikk altså ikke medhold i kravet.

– Dommen er dermed en oppfordring til Stortinget og forslaget blant annet fra Arbeiderpartiet, om å se på arbeidsgiver- og arbeidstakerbegrepet, samt omgåelsesproblematikken på arbeidsrettens område, uttalte LO-leder Peggy Hessen Følsvik den gang.

Endringer i arbeidsmiljøloven

For å gjøre noe med dette, startet regjeringen Støre en prosess for å endre arbeidsmiljøloven. LO og Norsk Flygerforbund var pådrivere for å «tette hullene» i lovformuleringene.

Tirsdag denne uken ble de nye endringene i arbeidsmiljøloven vedtatt i Stortinget. Endringene gir konsern et utvidet arbeidsgiveransvar.

Lovendringene innebærer blant annet at selskap som er en del av et konsern, får plikt til å tilby passende arbeid og fortrinnsrett til ny stilling ved en nedbemanning i andre deler av konsernet.

Endringene er en oppfølging av Fougner-utvalget som leverte sine anbefalinger sommeren 2021.

Nye innleieregler

Også de nye innleiereglene som ble vedtatt i Stortinget før jul, har vært viktige for de ansatte i luftfarten, påpeker Norsk Flygerforbund. I praksis har dette skjedd gjennom en presisering av den rettslige grensen mellom innleie og entreprise, for å unngå at innleie feilklassifisertes som entreprise.

Ved innleie leier en virksomhet inn arbeidstakere fra en annen virksomhet for en tidsbegrenset periode. Arbeidet utføres under innleiers ledelse og kontroll, og det er innleier som bærer risikoen for arbeidsresultatet.

Mens et entrepriseforhold kjennetegnes ved at en oppdragstaker/entreprenør benytter egne arbeidstakere for å utføre arbeid på oppdrag for en oppdragsgiver.

Nå er rettighetene til de ansatte i luftfarten styrket, ved å gjøre det vanskeligere for arbeidsgivere å rigge kreative selskapsstrukturer og dermed konstruere seg vekk fra sitt arbeidsgiveransvar, mener Aleksander Wasland i Norsk Flygerforbund.

– Mennesker har vært klassifisert som «utstyr». Nå vil ikke dette lenger være mulig, sier Aleksander Wasland til FriFagbevegelse.

Han mener lovendringene vil gi mer rettferdig konkurranse på like vilkår.

Styrker rettigheter

Stortingsrepresentant Tuva Moflag (Ap) uttalte under debatten i Stortinget at organisering i konsern er et eksempel på hvordan arbeidsfolk har mistet trygghet og rettigheter.

– Ansatte i luftfarten har fått kjenne på denne utryggheten gjennom flere eksempler som vi kjenner til, i blant annet SAS og Norwegian. Med denne innstillingen styrker vi også rettighetene til dem som er ansatt i konsern, og pliktene til dem som er arbeidsgivere i en konsernstruktur. I en omstillingsprosess blir det nå en plikt å tilby passende arbeid på tvers av konsernet. Det betyr at man ikke kan si at de rettighetene du har, bare passer inn i en liten boks i organisasjonskartet, sa hun fra talerstolen på Stortinget.

– Nei, man må faktisk se utover og se om det er større muligheter for den ansatte som opplever å stå i en omstillingsprosess. I tillegg er det sånn at du har med deg en fortrinnsrett til ny stilling også i andre selskap i konsernet. Dette gjør det tryggere, enklere og mer forutsigbart å være arbeidstaker, la hun til.

Lytter til arbeidslivet

For regjeringen er det viktig å styrke arbeidstakernes rettigheter i et arbeidsliv i endring, påpeker arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap)

– Og å underbygge hovedregelen om faste og direkte ansettelser mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Regjeringen lytter til partene i arbeidslivet. Nå får ansatte i luftfarten styrket sine rettigheter slik de har bedt om lenge, poengterer hun.

Høyres talsperson under debatten i Stortinget, Anna Moberg, advarte mot endringen. Høyre har allerede varslet en reversering hvis partiet får regjeringsmakt igjen.

– I dag har man en plikt som arbeidsgiver til å finne en annen stilling til en ansatt som mister jobben sin. Denne plikten foreslås nå utvidet til å gjelde hele konsernet. Dette er det ene forslaget Høyre ikke støtter, sa hun.

Erstatningsansvar

– Utfordringen med dette er at arbeidsgiver kan bli erstatningsansvarlig selv om oppsigelsen er gyldig. Arbeidsgiver må altså ta ansvaret for at det ikke finnes annet passende arbeid i hele konsernet framfor i eget selskap, sa hun.

– Vi er bekymret for at kravet da i mye større grad blir et pengekrav framfor et krav om å få en ny stilling. Derfor mener vi det er tilstrekkelig at arbeidsgiver pålegges en plikt til å undersøke om det er ledige jobber i konsernet, men uten den konsekvens at man blir erstatningsansvarlig dersom det ikke er noe å tilby, fortsatte hun.

– Dette er urimelig. Derfor fremmer vi et forslag om å innføre en undersøkelsesplikt i stedet. Siden dette forslaget ikke ser ut til å få flertall, mener vi at det minste regjeringen kan gjøre er å følge opp med klare regler for å avgrense kretsen av virksomheter i konsernet som de nye reglene skal gjelde for, mente Anna Moberg.