TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

I morgen, tirsdag, møtes partene i arbeidslivet hos arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie for å underskrive IA-avtalen.

IA-avtalen, eller «intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv» som er det formelle navnet, utløper ved nyttår. Nå kommer partene til å undertegne en avtale for en ny fire års periode. Dagens avtale har tre hovedmål. For det første å senke sykefraværet, for det andre å få flere personer med funksjonsnedsettelser inn i arbeidslivet og for det tredje å få personer over 50 år til å jobbe lenger.

• Dette betyr IA-avtalen for deg - som ansatt og som tillitsvalgt

Utsetter sykelønn

Partene i avtalen har holdt kortene tett til brystet og det er ikke kjent hvilke endringer den nye avtalen vil inneholde, men det er kjent hvilke problemstillinger som har vært til diskusjon.

Utformingen av sykelønnsordningen har vært et av temaene, men det virker utelukket at det kommer endringer i den. I januar kommer etter planen sysselsettingsutvalget med sin innstilling. De har fått i mandat å drøfte sykelønnsordningen. Partene i IA-avtaleforhandlingene har blitt enige om å utsette diskusjonen om sykelønna til da.

• Ekspertgruppe vurderer sykelønnas framtid

Regjeringserklæringa

Statsministeren har sagt at det er uaktuelt å revidere sykelønnsordningen i denne stortingsperioden, men IA-avtalen er fireårig og løper ikke ut før et år ut i neste periode.

IA-avtalen er også tema i regjeringserklæringa. Der står det at regjeringa vil «styrke innsatsen for å redusere sykefraværet og kritisk gjennomgå innretningen i dagens avtale om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) før avtalen eventuelt fornyes».

Et annet tema har vært hvilke formål IA-avtalen skal inneholde. Arbeidsministeren har luftet at det skal flere formål inn. Samtidig er det klart at det tredje delmålet, få folk til å arbeide lenger før de blir pensjonister, langt på vei er oppfylt i og med omleggingen av pensjonssystemet.

• Følg oss på Facebook

Alle skal med

Hauglie har også ved flere anledninger pekt på at det trengs store endringer i avtalen. Hun har også tatt opp at en del av IA-virkemidlene bør være tilgjengelige for alle bedrifter, ikke bare for IA-bedrifter.

Før starten av forhandlingene sa hun at «staten bruker nesten én milliard kroner i året på IA-avtalen, og dette er tiltak kun for IA-bedrifter. Bare 30 prosent av bedriftene i privat sektor er IA-bedrifter.

Det betyr at 70 prosent av bedriftene ikke har tilgang til arbeidslivssentrene. Dette er strengt tatt et tiltak som ikke hører hjemme i avtalen, men i god treparts samarbeidsånd, vil det være et naturlig sted å drøfte temaet.

Da partene oppsummerte IA-avtalen i 2016, konkluderte de med at det var store variasjoner mellom næringer i IA-perioden når det gjaldt utviklingen i sykefravær. Det har gjort at det har vært reist en debatt om en skulle ha egne tiltak innen hver enkelt næring.

Det er statssekretær Christel Kvam som har ledet forhandlingene fra regjeringens side.

• Her er historien bak IA-avtalen

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt