Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Bakgrunnen er de mange modellene som har poppet opp i kommuner og fylker, som for eksempel Skiensmodellen, Oslomodellen og Telemarksmodellen. Disse modellene skjerper seriøsitetsbestemmelsene. I tillegg arbeides det med å lage en nasjonal modell i KS-regi.

I KS-rapporten konkluderes det med at flere av seriøsitetsbestemmelsene kan være problematisk sett opp mot anskaffelsesregelverket. Dette gjelder blant annet en begrensning til ett ledd i leverandørkjeden, kravet om bruk av fast ansatte og begrensningen i muligheten for å bruke innleid arbeidskraft.

KS-advokat og ansvarlig for prosjektet i KS, Beatrice Dankertsen Hennyng, synes det derfor er positivt at det nå er foretatt en grundig juridisk vurdering av bestemmelsene slik at handlingsrommet er synliggjort.

Dette har imidlertid fått Fellesforbundet til å tenne på alle plugger.

– Vi skjønner ikke hvorfor KS bruker tid og ressurser på dette. Hvorfor kan de ikke heller høste erfaringer av de bestemmelsene som er og spørre om de har virket. Eller om det er noen omgåelse som det er behov for å stramme ytterligere inn ytterligere på, sier nestleder i Fellesforbundet, Steinar Krogstad, til FriFagbevegelse.

Han oppfatter rapporten som et ønske fra administrasjonen i KS om å skape usikkerhet rundt bestemmelsene for å gjøre seriøsitetsbestemmelsens så hule som mulig, og nærmest skape en omkamp.

Deler frustrasjonen

Andre nestleder i KS, Sven Tore Løkslid (Ap) forstår frustrasjonen til Fellesforbundet.

– Den deler jeg langt på vei. Jeg har sagt at dette er en sak vi må få på dagsorden til politisk behandling i KS så raskt som mulig, sier Sven Tore Løkslid til FriFagbevegelse.

Han er i tillegg til å sitte i arbeidsutvalget til KS varaordfører i Vestfold og Telemark fylke. Han er arkitekten bak den første såkalte modellen som så dagens lys – Skiensmodellen.

– Da vi startet arbeidet med vår modell ble det veldig problematisert av jurister, som viste til reglementet. Men ingen har prøvd dette for retten og ESA har ikke reagert. Fasiten etter å ha prøvd dette på Skien videregående skole, er at vi fikk lokale entreprenører, mange lærlinger og prosjektet er levert på tid og under budsjettet. Vi kan slå i bordet med erfaringer som er motsatt av hva KS-rapporten konkluderer med, sier han.

Akkurat nå jobber han med nye seriøsitetsbestemmelser for Vestfold og Telemark, for å forsøke å lage en ny nasjonal standard for et seriøst arbeidsliv. Han er klar for en politisk diskusjon som skal ende opp med at KS anbefaler noe som er seriøst og skikkelig for alle landets kommuner.

– Et slik modell belønner lokale entreprenører. Da blir det også enklere for entreprenørene å forholde seg til kommunene, mener han.

Nasjonal modell

Nestlederen i Fellesforbundet mener en nasjonal modell må utvikles som et samarbeid mellom partene i arbeidslivet.

Ap-leder Jonas Gahr Støre har uttalt at før det har gått 100 dager etter regjeringsskiftet, skal vi ha en nasjonal seriøsitetsmodell på plass.

– Disse modellene er et uttrykk for at politiske flertall kommunalt og regionalt kan sette en kurs. Jeg synes det er fint at det er flere som har tatt sitt eget navn på gode modeller. Men vi må ha en nasjonal plan for det. Vi må sørge for et politisk flertall for å kunne si at vi skal ha en nasjonal modell som alle kan følge. Det er en del av vår 100 dagers plan, som vi skal ta tak i med en gang vi kommer i regjering, har Ap-leder Jonas Gahr Støre sagt til FriFagbevegelse.

p

Løkslid mener problemet er at verken regjeringen eller NHO er med på dette foreløpig.

– Inntil vi får en ny regjering, må KS gå foran med en seriøsitetsmodell som skjerper kravene, mener han.

KS-rapporten påpeker blant annet at dette er krevende for kommunene.

– Det hadde vært mer interessant å finne ut om det å stille strengere krav medfører merarbeid eller om det gjør byggeprosessen lettere for dem som er seriøse aktører, påpeker Steinar Krogstad.

– Uansett vil vi ikke være med på en svekkelse av bestemmelsene. Vi ønsker heller å tette hullene. Så lenge vi ikke får sentrale anbefalinger, er vår klare oppfordring at hvert enkelt kommunestyre vedtar disse seriøsitetsbestemmelsene, mener Krogstad.

De fleste modellene innebærer blant annet krav om minst 10 prosent lærlinger og minst 50 prosent fagarbeidere, i tillegg til en rekke andre seriøsitetskrav.