Torgny Hasås

torgny@lomeida.no

I en trusselvurdering fastslår etterretningsseksjonen i Skatteetaten at det er meget sannsynlig at Norge står overfor mer arbeidslivskriminalitet når samfunnet normaliseres etter pandemien.

De nordiske landene har vist seg å klare seg godt under kriser. Norsk økonomi er i vekst og vil komme greit ut økonomisk ut av pandemien.

Samtidig er det 15 millioner arbeidsledige i EU. Norge mangler 45.000 arbeidstakere. Det er stor mangel på arbeidskraft innen helse, pleie og omsorg, industri, bygg og anlegg.

Fikk du med deg denne? Politikere er rystet av kranfører Rafals historie. Dette vil de gjøre med bemanningsbyråene

Utnytter utlendinger

«Lavtlønnede og personer med innvandrerbakgrunn er spesielt rammet av denne krisen, og blir i større grad langtidsarbeidsledige og faller utenfor arbeidslivet. Utenlandsk arbeidskraft har stått for 30 prosent av den reduserte sysselsettingen i Norge det siste året», skriver etaten.

Det er observert kriminelle som utnytter utenlandske arbeidstakere, spesielt øst-europeiske, i flere arbeidslivskriminalitetsutsatte bransjer.

Det er store lønnsforskjeller i Europa. Mens medianinntekten i Norge er på 39.000 euro i året, ligger tilsvarende inntekt i Polen og Litauen på 6.500 euro.

Jo verre økonomiske og sosiale forhold de utenlandske arbeidstakerne reiser fra, jo mer sårbare vil de være for utnyttelse i Norge.

Det er avdekket mange falske arbeidskontrakter som skal gi grunnlag for arbeids- og oppholdstillatelse i Norge.

Skatteetaten.no: Her kan du lese hele rapporten

Mangel på arbeidskraft

Skatteetaten skriver at det er meget sannsynlig mangel på arbeidskraft i flere bransjer som er utsatt for arbeidslivskriminalitet, spesielt bygg- og anleggsvirksomhet, industri, bil, restaurant og overnatting, og særlig vil øst-europeisk arbeidskraft utnyttes innen disse.

Arbeidere som pendler eller jobber rotasjon står i betydelig større fare for å bli grovt utnyttet av kriminelle, enn de som er bosatt fast i Norge.

Skatteetaten tror at det er meget sannsynlig at det vil være betydelig bruk av falsk dokumentasjon i tiden fremover. Falsk dokumentasjon kan være arbeidskontrakter, reise-dokumenter, koronatester, koronasertifikat og leiekontrakter.

Arbeidsoppdrag via app: Ny rapport om delingsøkonomi får varsellampene til å lyse hos Skattetaten

Lagrer feilaktige opplysninger

Skatteetaten frykter at falsk dokumentasjon kan gjøre at feilaktige opplysninger blir lagret i etatens registre, og danne grunnlaget for feilaktige konklusjoner seinere.

Arbeidslivskriminaliteten er en del av et større kriminalitetsbilde. Spørsmålsstillingen etterretningsseksjonen i Skatteetaten vil ha svar på er: «Hvilke alvorlige kriminalitetstrusler vil Skatteetaten stå overfor ved en normalisering med økt beredskap?»

Svaret de gir for det store bildet, er at kriminaliteten Skatteetaten står overfor har endret seg. Kriminelle vil i større grad bruke digitale rom og digitale løsninger for å utøve kriminaliteten.

Skattetaten forventer en økning i kriminalitet over landegrensene, både fra nordmenn i utlandet og utenlandske borgere.

A-krim i byggebransjen: Mest kriminalitet rettet mot privatmarkedet, ifølge ny rapport

Utnytter kriser

«Den mest alvorlige kriminaliteten er systematisert, nettverksbasert, grensekryssende og aktørene er ofte multikriminelle, hvor kriminelle organisatorer benytter kapasiteter i nettverket og tilretteleggere til å øke profittpotensialet. Bruk av stråmenn eller kriminelle som er i besittelse av andres BankID forventes å øke, og er en utfordring», heter det i rapporten.

Tidligere internasjonale erfaringer viser at både finanskrisa og ebola-utbruddet førte til at kriminelle bakmenn, det rapporten omtaler som tilretteleggere, har utnyttet krisa til å øke sin aktivitet.

Kampen mot arbeidslivskriminalitet: Slutt på gratis innsyn i konkurser

Manipulasjon

I rapporten skriver Skatteetaten også om digitale trusler mot vårt skattesystem. De trekker fram tre forhold:

For det første manipulasjon av systemet for å få utbetalt penger fra Skatteetaten. Et eksempel på dette er manipulasjon av systemet for merverdiavgift. Der de kriminelle ved å manipulere får refusjon av merverdiavgift som de ikke har krav på.

For det andre å bruke de digitale systemene i virksomheten til å produsere falske opplysninger, som for eksempel kan bety skjult omsetning og lønn som dermed ikke skattelegges.

Angrep på skattesystemet

For det tredje tror Skatteetaten at «kriminelle digitale økosystemer jobber med formål å angripe skattesystemene og skattefundamentet.

Slike systemer er sett innenfor kriminalitet knyttet til merverdiavgift og kriminalitet rettet mot velferdssystemet.

Etterretningsseksjonen tror at kriminelle studerer etatens implementering av digitale løsninger. Med den kunnskapen vil de angripe skattefundamentet og skattesystemet.