Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

A-krimsenteret i Oslo har kommet med en ny rapport der de tar for seg arbeidslivskriminalitet i bygg- og anleggsbransjen i Oslo og Viken.

I rapporten viser senteret hvordan 29 aktører i de to fylkene utnytter arbeidstakere og begår andre former for arbeidslivskriminalitet. De fleste av disse 29 aktørene har en kriminell forhistorie, og har vært knyttet til konkurser tidligere. Ved sine kriminelle virksomhet og utnyttelse av utenlandske arbeidstakere, skaffer de seg et konkurransefortrinn i forhold til seriøse aktører.

Her kan du lese rapporten

Øst-Europa

De fleste av aktørene som a-krimsenteret i Oslo har undersøkt, jobber først og fremst i privatmarkedet. Det er vanlige forbrukere som bestiller byggearbeid.

I de firmaene som har vært i a-krimsenterets søkelys, har det bare vært utenlandske arbeidstakere. De flest arbeidstakerne kommer fra Øst-Europa, men det er også arbeidstakere som kommer fra Sør-Europa og land utenfor EØS-området.

Lønnstyveri

I rapporten gis det eksempler på lønnstyveri, at arbeidsgiveren ikke betaler det de skal til sine ansatte.

En arbeidstaker opplyste til Arbeidstilsynet at han hadde arbeidet ulovlig lange arbeidsdager i fire måneder uten lønn. Et annet eksempel er at en arbeidstaker hadde en timelønn på 90 kroner per time. De hadde heller ikke mottatt overtidstillegg, feriepenger eller fått betalt for alle timer.

En vanlig måte å snyte sine ansatte på er at utgiftene som trekkes for innkvarteringen er langt høyere enn markedspris.

Les også: Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier statistikken

Utbetaler lønna i hjemlandet

I kontrollene er det avdekket at arbeidsgiveren ikke fører oversikt over timene som faktisk blir arbeidet. Dette gjør det umulig for Arbeidstilsynet å gjennomføre kontrollen.

Minstelønna på bygg i Norge er fram til 1. juli 188,40 kroner timen. Denne lønna gjelder også for utenlandske bedrifter som kommer til Norge med personer som er ansatt i hjemlandet. A-krimsenteret innrømmer at dette er et problem.

«Lønnen i utlandet kan være utbetalt svart, og under tariff, noe som er vanskelig for norske tilsynsmyndigheter å kontrollere», heter det i rapporten.

Mye lest: Her er den lovfesta minstelønna i ni bransjer fra 1. juli 2021

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Når kontrollørene fra A-krimsenteret kommer må arbeiderne svare på ulike spørsmål på sitt eget språk på laptoper som kontrollørene har med seg.

A-krimsenteret Oslo

Uten toalett, dusj og varmt vann

For de fleste utenlandske arbeiderne er det arbeidsgiveren som tilbyr innkvartering. Da har Arbeidstilsynet rett til å føre tilsyn med hvilken innkvartering som tilbys.

Ofte er dette svært dårlige boforhold. Det har blitt avslørt at arbeidstakerne bor på arbeidsplassen eller i bolighus under totalrenovering. Noen har blitt innkvartert i kjellere eller andre bygninger som ikke er godkjent som bolig. Flere av de kontrollerte «boligene» har manglet toalett, dusj og varmt vann. Det er også avdekket feil ved det elektriske anlegget og manglende brannslukningsutstyr og brannvarslere.

Når en tilbyr sine ansatte slike forhold har det heller ikke vært så nøye med smittevern, viser rapporten. Hos noen av de 29 aktørene er det også avslørt brudd på covid-19-forskriftene.

Aktuelt: Dette mangler i regjeringas lovforslag mot lønnstyveri, mener SV, Sp og Ap

Stort repertoar

De 29 aktørene blir av a-krimsenteret omtalt som multikriminelle, og de har et stort repertoar av lovbrudd innen økonomisk kriminalitet.

Siden disse aktørene retter seg mot privat markedet kan det være vanskelig for kundene å vite hva de skal sjekke og hvordan de skal gå fram for å kontrollere.

En ny metode for å skjule seg bak en lekker fasade, er å opprette et aksjeselskap med samme navn som sitt eget personlige foretak. All drift forgikk i enkeltpersonforetaket, men når noen skulle sjekke virksomheten ble de henvist til aksjeselskapet som framsto som plettfritt uten betalingsanmerkninger.

Søker etter problemområder

– Er det bildet som dere tegner i rapporten typisk for byggebransjen i Oslo og Viken?

– Nei, vi jobber risikobasert. Det vil si at vi leter der vi tror det er problemer, så vi jobber i bare en del av bransjen, svarer Olav Norheim, leder av a-krimsenteret i Oslo.

– Dere skriver at de fleste av de kriminelle aktørene jobber mot privat markedet. Betyr det at proff-markedet med profesjonelle innkjøpere er friskmeldt?

– Nei, det foregår nok ulovligheter der også, men det er rett at de fleste av aktørene jobber mot private.

Passer med bildet

Daglig leder i Fair Play Bygg Oslo kjenner igjen det som kommer fram i rapporten.

– Rapporten passer godt med det bildet jeg ser, at den viktigste metoden for arbeidslivskriminelle er utnytting av arbeidstakere, sier Lars Mamen til FriFagbevegelse.

– Lønnstyveri, ulike former for underbetaling, ubetalt overtid og gratisarbeid, payback, lønnstrekk samt urimelig høye husleier i dårlig innkvartering, er ofte brukte metoder. Særlig høy husleie vil være attraktiv for da kan en bakmann hvitvaske svarte penger og framstå som eiendomsinvestor, fortsetter han.

Aktuelt: Halvparten av koronastøttede bedrifter gjorde det bedre i 2020 enn året før

Rett vei

Mamen er også enig i a-krimsentrets konklusjon om at konkurser er en vanlig arbeidsmåte for kriminelle, og at flere konkurser burde vært granska nærmere.

Men han er også positiv til de funnene som rapporten viser, og at det nytter å bekjempe arbeidslivskriminalitet. I proffmarkedet har det blitt vanskeligere å drive a-krim på grunn av at mer kontroll og større oppmerksomhet fra entreprenørene og byggherrene.

Mamen understreker at proff-markedet ikke er helt rent, men at det går rett vei.

Aktuell bok om arbeidslivskriminalitet: «Norge i svart, hvitt og grått»: Kampen om sjela i arbeidslivet vårt