Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

NorgesBarometeret har spurt landets kommunepolitikere om vi bør bruke mer eller mindre av den årlige avkastningen fra Oljefondet.

Svaret er ja – vi bør bruke mer – ifølge kommunepolitikere i Fremskrittspartiet (44 prosent) og Rødt (72 prosent).

Lokalpolitikere i Høyre og Venstre vil derimot bruke mindre av avkastningen. Arbeiderpartiets lokalpolitikere er fornøyde med dagens nivå.

Inflasjon versus velferd

Hele 72 prosent av Rødts kommunepolitikere mener vi bør bruke en større del av avkastningen fra Oljefondet. Lokalpolitikere fra alle partier i Finnmark uttrykker dessuten et ønske om økt pengebruk.

Konstituert fylkesleder for Rødt i Finnmark, Knut Joar Jonassen, er ikke overrasket over resultatet.

– Velferdstjenestene, spesielt i førstelinjen i kommunene, er i krise. Kommuner går med dundrende underskudd. De har en gjeld som ikke mange er klar over. Til syvende og sist handler det om omfordeling, sier Knut Roar Jonassen til FriFagbevegelse.

Han forstår at mange mener det bør være rom for å bruke en større del av avkastningen, men peker samtidig på inflasjonsfaren.

– Spørsmålet er om inflasjonsfaren alltid skal være førende, og i hvilken grad det skal være viktigere enn å sikre velferden, poengterer han.

Vrien balansegang

At sju av ti Rødt-politikere vil bruke mer av avkastningen, henger ifølge Jonassen sammen med at det må prioriteres hardt for å unngå blant annet skolenedleggelser.

– Uansett bruk av oljepenger må det prioriteres og omfordeles bedre. Når tjenester uteblir, er det lett å ty til drastiske løsninger – særlig når man vet hvor stor pengebingen er. Samtidig ser jeg også statens side: frykten for en overopphetet økonomi hvor stor offentlig pengebruk er det skumle, sier han.

Rødts politikere er heller ikke alene: 44 prosent av kommunepolitikerne totalt mener det bør brukes en større del av avkastningen.

Press på statsbudsjettet

At spesielt ytterpartiene ønsker økt uttak fra Oljefondet kan sette press på styringspartiene Ap og Høyre, mener daglig leder i NorgesBarometeret, Øystein H. S. Moen.

At både grunnplanet i Rødt og Frp vil bruke mer oljepenger, tror Moen kan skape utfordringer for behandlingen av statsbudsjettet til høsten.

– Spørsmålet er om Arbeiderpartiet klarer å holde igjen Rødt i budsjettforhandlingene, eller om Høyre klarer å holde igjen Frp dersom det blir borgerlig valgseier om tre år, sier han.

Hovedfunnene

Dette er hovedfunnene i undersøkelsen:

Oljepengebruk på dagens nivå: 56 prosent av kommunepolitikerne mener bruken bør være som i dag, eller svarer at de er usikre.

Bruke mindre: Kun to av ti mener vi bør bruke mindre oljepenger. Flertallet i Høyre og Venstre ønsker lavere bruk.

Bruke mer: 24 prosent totalt mener vi bør bruke mer.

Regionforskjeller: Flertallet i Finnmark vil bruke mer, mens flertallet i Akershus vil bruke mindre.

Følge handlingsregelen: Sju av ti lokalpolitikere i Arbeiderpartiet vil videreføre dagens praksis.

Usolidarisk

Argumentene mot økt oljepengebruk er at det er usolidarisk overfor kommende generasjoner, økt prisvekst og setter press på renta.

Nasjonalt har Frp tatt til orde for økt bruk gjennom forslag om en ny oljeskattepakke, etter modell av pandemi-tiltakene.

Partiet ønsker også mer leting, åpning av nye områder og raskere konsesjonsrunder.

Frp foreslår dessuten kraftige kutt i drivstoffutgifter, økt strømstøtte, halvering av matmoms og fjerning av CO₂-avgiften. Dette må finansieres av staten og innebærer økt oljepengebruk.

Nestleder Hans Andreas Limi avviser likevel at partiet vil bruke mer av avkastningen.

– I vårt alternative reviderte nasjonalbudsjett la Fremskrittspartiet opp til lavere oljepengebruk enn regjeringen. Vi mener dagens skatte- og avgiftsnivå er for høyt, og ønsker betydelige lettelser for både husholdninger og næringsliv. Det skal finansieres gjennom tydelige prioriteringer, sier han.