Lønn og priser
Priskrise: Tre fulle bæreposer har blitt til to for bussjåfør Runolv
I 2022 økte prisene mer enn på over 30 år. Bussjåfør Runolv Sollien fikk 9.000 kroner mindre å rutte med.
Bussjåfør og klubbleder Runolv Sollien er bekymret for det rekordstore prishoppet. Spesielt på vegne av mange enslige medlemmer.
Tormod Ytrehus. Innfelt: privat
aslak@lomedia
– Kona og jeg merker godt at vi får mindre igjen for pengene vi tjener. Ikke minst gjelder det i butikken. Det som før var tre fulle bæreposer, er nå blitt to, sier Runolv Sollien til FriFagbevegelse.
Sollien er bussjåfør for Vy, jobber fulltid og er klubbleder for alle selskapets sjåfører som er organisert i Fellesforbundet i gamle Buskerud fylke unntatt Drammen.
Han har en fastlønn på 37.102,35 kroner i måneden. Det gir en årsinntekt på cirka 443.000 kroner.
– Et problem for alle
Hvis vi tar utgangspunkt i at prisveksten påvirket så å si hele forbruket til Runolv Sollien, fikk han snaut 9.000 kroner mindre å rutte med i 2022.
– Dyrtida er et problem for alle – uansett yrke og bransje, sier Sollien, som også har en maksimal lønnsansiennitet på ti år.
Han mangler derimot fagbrev og får ikke nyte godt av et slikt tillegg.
Runolv anslår at de månedlige lønnsutbetalingene er på 27.000-28.000 kroner – til tross for at han jobber skift og turnus og ofte er på jobb 17. mai og 1. mai så vel som på julaften og nyttårsaften og i helgene.
Tirsdag kom tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viser at 2022-prisene økte mer enn de har gjort på 30 år. Attpåtil steg de mer enn lønna.
Så lenge LO avtalte et lønnstillegg på 3,7 prosent i mars, og prisene i fjor økte med 5,8 prosent, førte det til at reallønna sank med over to prosent i 2022.
Høyeste vekst på over 30 år
Prisene på matvarer er nå nesten 12 prosent dyrere enn for ett år siden.
– Jeg er mer bekymra for medlemmene mine. Spesielt de som er enslige. Pengene strekker ikke til like mye som før, og det går selvsagt utover livskvaliteten, sier han.
Selv betegner han seg som mer privilegert.
Runolv har en kone som tjener mer – i tillegg til at lånet på huset er nedbetalt. Den eneste gjelden som gjenstår, er et billån på 200.000 kroner.
– Vi er mer misfornøyde med lønnsutviklinga enn andre bransjer, sier Sollien.
Misnøyen henger sammen med at bussjåførene har en normallønnsavtale og ingen mulighet for lokale forhandlinger.
Da bussbransjeavtalen ble inngått i 2007, var det meningen at sjåførene skulle følge lønnsutviklingen til en industriarbeider. Det har ikke skjedd.
Urolig for 2023
Ved siste hovedoppgjør i 2022 lå bussjåførene på 91,3 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Det tilsvarer 478.868 kroner.
Snittet for industriarbeiderne var på 524.500 kroner i 2021. At denne lønna brukes som en slags norm, henger sammen med frontfagsmodellen, som er forhandlingsmodellen vi har i Norge.
– Det er først og fremst i lønnsforhandlingene at misnøyen vår kommer til syne. Vi både føler og mener at bussbransjeavtalen ikke er oppfylt etter det som var intensjonen, sier Sollien.
Bussjåføren har ingen forhåpninger om en bedring i dyrtida i 2023. Snarere tvert imot.
– Jeg tror det blir et tøft år for de fleste av oss, sier Runolv, som er mest bekymret på vegne av de unge som er nyetablerte og har kommet seg inn på boligmarkedet.
Styringsrenta skal opp
Datteren hans flyttet inn i et hus på Brandbu på Hadeland sammen med sin samboer i fjor høst.
– De kan få en vesentlig verre hverdag. Stadig høyere renter stjeler kjøpekraft fra folk som fra før sliter med skyhøye priser og mye gjeld, påpeker Sollien.
Fra det historiske nullnivået i 2021, ligger styringsrenta nå på 2,75 prosent.
Folk med lån, som datteren til Runolv og hennes samboer, sitter nå med en gjengs lånerente oppunder 4 prosent. Og verre skal det bli.
Styrtingsrenta skal opp minst én gang til, ifølge de siste prognosene til Norges Bank.
– Jeg håper at situasjonen vil komme under kontroll og stabilisere seg, sier Runolv Sollien.
Mye delt: Sjekk hvilke regler, skatter og ytelser som endres i 2023