JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Samferdsel:

Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen

«Nye veier» var en av Frps store politiske seire i regjering. Etter valget kan det være slutt på virksomheten.
Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Jan-Erik Østlie

helge@lomedia.no

Fremskrittspartiet kjempet for opprettelsen av et konkurrerende veivesen i Norge, kalt «Nye veier».

Den nye etaten skulle konkurrere med Statens vegvesen om oppdrag for å bygge riksvei-nettet i Norge, men etter stortingsvalget i 2021 kan det være slutt.

Fire forbund

Det er Fellesforbundet, Norsk Tjenestemannslag (NTL), Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) og Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) som kommer med et felles innspill til partiprogram for Arbeiderpartiet, som skal vedtas på vårens landsmøte.

– Vi sier ikke at vi vil legge ned «Nye Veier» nå, men prosjektet må helt klart evalueres. På sikt bør selskapet implementeres i Statens vegvesen, sier forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum til FriFagbevegelse.

– Vi skal ikke legge skjul på at det har vært positive tilbakemeldinger om selskapet. Men nå begynner vi å se utviklingstrekk som ikke er bra. Derfor mener vi hele driftsmodellen må vurderes. «Nye Veier» har tappet Statens vegvesen for mye midler. Vi er redd det bare vil fortsette, legger han til.

Han mener «Nye Veier» er etablert som et ideologisk prosjekt, en form for privatisering av Statens vegvesen som i tillegg til å tappe veivesenet for ressurser har fått en verktøykasse som ikke er blitt Statens vegvesen til del.

Derfor mener Jørn Eggum og de tre andre forbundslederne at en eventuell rødgrønn regjering fra høsten av må bestille en samfunnsøkonomisk analyse av lønnsomheten til «Nye Veier».

Vegvesenet-direktør: – Får vi samme vilkårene som Nye Veier kan vi gi enda mer veg tilbake

Fire kulepunkter

De fire forbundene er enige om følgende forslag:

• Politisk styring av riksveinettet som sikrer en rettferdig fordeling og utvikling, men også en helhetlig beredskap over hele landet.

• Gjennomføre en samfunnsmessig evaluering av «Nye Veier» sine prosjekt. Eventuelle gode erfaringer fra «Nye veier» må tas med inn i Statens vegvesen. Det betyr blant annet at Statens vegvesen kanskje kan få finansiert prosjekter mer helhetlig gjennom et fond, i stedet for årlige bevilgninger.

• De prosjektene «Nye Veier» har startet på skal bygges ferdig, men på sikt skal hele etaten «Nye veier» slås sammen med Statens vegvesen.

• Prosjekt som er kostnadsberegnet til mange milliarder kroner må vurderes splittet opp, slik at flere norske entreprenører kan delta i anbudskonkurransene.

Fått med deg denne? Med nye regler kan Vegvesenet stanse ulovlig verksteddrift på dagen

Enklere for «Nye veier»?

Eggum og de tre andre forbundslederne poengterer at «Nye Veier» har fått langt bedre rammebetingelser enn Statens vegvesen. Samtidig har selskapet en helt annen finansieringsmodell. Mens «Nye veier» kan bygge veier på bakgrunn av fondsmidler, får Statens vegvesen årlige bevilgninger på statsbudsjettet. Det gir «Nye veier» større muligheter til å tenke både langsiktig og helhetlig.

– Prosjektene er sikret fullfinansiering, en mulighet veivesenet ikke har med tanke på de årlige bevilgningene, poengterer Eggum.

Eggum mener samfunnssikkerhet og beredskap også i framtida må være det offentlige sitt ansvar. Og at kritisk infrastruktur som vei og bane er underlagt politisk styring er viktig, poengterer han.

Mye lest: Statens vegvesen ga 5.000 i julegave til alle ansatte

Viktig prinsipiell sak

Forbundsleder i NTL, Kjersti Barsok, er glad for at spørsmålet nå reises og mener det er en viktig og prinsipiell sak.

– Det er viktig å ha politisk styring og kontroll over denne sektoren. Slik det nå er organisert går mange av de større kontraktene fra «Nye Veier» til utenlandske aktører. I et beredskapsøyemed er også politisk kontroll viktig. Å sikre trygge veier er en viktig del av beredskapen. Samtidig med etableringen av «Nye Veier» har regjeringen redusert kraftig på investeringsrammen til Statens vegvesen. Det har store, negative konsekvenser for veivesenets mulighet til å løse sine oppdrag, sier Kjersti Barsok til FriFagbevegelse.

Nye Veier ble opprettet i 2016 for å gjennomføre en rimeligere, raskere og bedre utbygging, drift og vedlikehold i Norge. Fra 2020 ble det gjennom regionreformen opprettet 11 nye veiadministrasjoner i fylkeskommunene. I tillegg er det flere OPS-prosjekt – prosjekt som både er private og offentlige.

Alle de nye aktørene har hentet viktig kompetanse fra Statens vegvesen. Det har ført til at kompetansen er blitt oppstykket og splittet opp. For å opprettholde et fagmiljø og kompetanse har Statens vegvesen derfor omorganisert til nasjonale fagdivisjoner fra 1. januar, hevder forbundslederne.

Ifølge regjeringen har «Nye Veier» vært en stor suksess.

– Det sa de allerede lenge før den første veistubben var bygget. De hevder også å ha spart samfunnet for flere titalls milliarder kroner. En samfunnsøkonomisk evaluering vil få fram også alle gode erfaringer, slår Jørn Eggum fast.

Kommentar: Veisektor på ville veier. De offentlige veietatene har ikke nok fagfolk

Statens vegvesen har svart på utfordringen

Arbeiderpartiets samferdselspolitiske talsperson, Sverre Myrli, synes innspillet er interessant.

– «Nye Veier» har gjort mye bra, blant annet i forhold til hvordan de tenker og at de har LO-koordinatorer på alle prosjekt. Men jeg er usikker på om det er lurt å ha to veivesen i Norge. Problemet har vært at Statens vegvesen ikke har hatt de samme mulighetene til å tenke langsiktig og planlegge på lang sikt som «Nye Veier» har. Mye av den rosen «Nye Veier» har fått kunne sikkert også Statens vegvesen fått hvis rammebetingelsene hadde vært bedre, mener Sverre Myrli.

Hans kollega i transportkomiteen på Stortinget, Bård Hoksrud (Frp), synes det er et veldig dårlig forslag.

– Her rygger fagbevegelsen inn i framtida. Når du ser hva «Nye Veier» har fått til ved å tenke nytt i veiutbyggingen, utfordre veinormalen, og hvor mye man får ut av pengene har det redusert kostnadene betraktelig, sier Bård Hoksrud til FriFagbevegelse.

Han var selv en av arkitektene bak selskapet, sammen med blant andre Per Sandberg for mer enn 10 år siden.

– Da ble vi bare ledd av, husker Hoksrud.

– Hele poenget er at vi har fått to selskap som konkurrerer mot hverandre. Før dette var det ikke mulig å tenke annerledes. Nå gjør også Statens vegvesen det. De er utfordret og har tatt utfordringen, sier Bård Hoksrud.

– Statens vegvesen har tatt grep. Det hadde de ikke gjort uten denne konkurransen, poengterer han.

Så er han imidlertid enig i at Statens vegvesen burde fått de samme rammevilkårene som «Nye Veier.

– Da kunne man også her tenkt litt annerledes og utenfor boksen, mener nestlederen i transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget.

Annonse

Flere saker

Annonse