Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) og LO-leder Peggy Hessen Følsvik tok turen til Kuben videregående skole i Oslo og elevene på bilfaglinja torsdag.

«Med seg» hadde de til sammen mer enn en milliard kroner til en storsatsing på yrkesfag. Pengene er en blanding av midler fra statsbudsjettet og revidert budsjett. Nå er de fordelt.

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) kaller det et linjeskifte i utdanningspolitikken.

– Etter åtte år med en veldig akademisering og teoretisering av skolen, sier vår regjering at det må vi slutte med, sier Tonje Brenna til FriFagbevegelse.

– Vi må også prioritere de praktiske fagene slik at elevene tidligere kan oppdage at de har praktiske ferdigheter og interesser. I 2022 bruker vi en milliard kroner på å styrke yrkesfagene, fortsetter hun.

– Vi skal bruke flere hundre millioner på partssamarbeidet ute i fylkene. Det skal gi bedre samarbeid mellom bedriftene og skolene. Flere skal få muligheter til å ta fagbrev på jobb. Flere voksne ute i yrkeslivet skal kunne gjøre det, legger hun til.

En viktig milliard

Dette er målsettingen til Jonas Gahr Støre, Tonje Brenna og regjeringen:

• Flere skal fullføre VGS og ta fagbrev.

• Flere voksne skal ta fagbrev.

• Strengere krav til seriøsitet og lærlinger i offentlige innkjøp.

– For mange står uten læreplass. Dette er en svakhet i opplæringssystemet vårt. Vi vet at sjansene for å fullføre med fag- eller svennebrev øker for de som får en læreplass, sier Støre.

– At yrkesfag er viktig og attraktivt må både synes og oppleves i grunnskolen, i yrkesfagopplæringen, og i skikkelige arbeidsforhold og lønnsvilkår når lærlingene er klare for arbeidslivet, sier Støre til FriFagbevegelse.

– Denne milliarden er veldig viktig. Det er noe vi har vært opptatt av siden vi kom i regjering og lagde Hurdalsplattformen. Vi utdanner nå til å bygge landet på 30-tallet. Det er et langt løp, sier statsministeren.

– De som går på bilfaglinja her får en god utdanning, som kommer til å gi dem jobb. Opprusting av yrkesfagene, bedre utstyr, nok kvalifiserte lærere og bedre samarbeid med det virkelige arbeidslivet- det er viktig, fortsetter han.

– Men det holder ikke med en slik satsing ett år?

– Nei, derfor er det helt riktig at vi satser så mye på yrkesfagene. Men starten på yrkesfagene er jo barneskolen, ungdomsskolen som skal gi kvalifikasjonene til å komme inn her. Det er et langt løp, legger Støre til.

Les også: Rebecca (22) er en av Norges yngste yrkessjåfører. Her er hennes råd

– Motsatt retning av forrige regjering

Noe av budsjettpengene er permanente – blant annet til etterutdanning av yrkesfaglærere.

– Her går vi i motsatt retning enn den forrige regjeringen, som var mer opptatt av teoretiske fag. Noen ting skal også brukes til å teste ut ting, blant annet i forhold til innkjøpsordninger for utstyr til yrkesfaget, sier Tonje Brenna.

Noe av pengene fordeles til fylkeskommunene, i nært samarbeid med partene i arbeidslivet. Mye skal brukes ute i bedriftene, der folk jobber.

– En milliard kroner til yrkesfag og kvalifisering er voldsomt mye penger. Det er et veldig tydelig signal. Nå skal flere få fagbrev. Flere skal få rekvalifisere seg til arbeidslivet, sier Brenna.

– Dette kommer også i tillegg til Norgesmodellen, som vi jobber med å komme i gang med. Vi skal få flere læreplasser gjennom offentlige innkjøp, fortsetter hun.

Statsminister Jonas Gahr Støre, kunnskapsminister Tonje Brenna og LO-leder Peggy Hessn Følsvik på Kuben videregående skole. 

Sissel M. Rasmussen

For LO-leder Peggy Hessen Følsvik er dette musikk i ørene.

– Vi har lenge jobbet for å styrke yrkesfagene og lærlingenes muligheter til å få fagbrev. Dette er veldig, veldig bra. Vi vet vi trenger mange flere fagarbeidere. Industrien og næringslivet etterspør dette. Å satse på dette nå er viktig. Vi trenger arbeidskraft, sier Hessen Fløsvik.

Ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet var det i fjor 6 600 søkere som ikke fikk læreplass. 4 300 av dem fikk verken læreplass eller annet tilbud.

– Vi har sagt at dette er Norges mest meningsløse kø. Mange står i randsonen og kommer seg ikke inn i arbeidslivet. Med denne satsingen kan flere fullføre fagbrev og bli gode fagarbeidere framover, sier Hessen Følsvik.

Tonje Brenna har hatt mye kontakt med LO-sekretær Trude Tinnlund i prosessen rundt fordelingen av pengene.

Også Jon Oddvar Holthe, første nestleder i SL, skamroser milliardsatsingen til regjeringen.

– Dette er stort såframt pengene går dit de skal gå. Jeg tror man kan få til dette hvis man har gode føringer på beløpene, sier han til FriFagbevegelse.

Vil ha flere læreplasser

Regjeringen har bevilget til sammen 370 millioner kroner til fylkeskommunene for å styrke arbeidet for flere læreplasser i 2022.

Målgruppen er både elever som allerede fra Vg1 har en risiko for ikke å få læreplass, og elever som er i Vg3 i skole og som trenger læreplass. Fylkeskommunene skal ha handlingsrom til å bruke midlene i tråd med lokale behov.

Fylkeskommunene skal særlig prioritere å få elever i Vg3, som har søkt, men ikke fått læreplass, tidlig ut til relevante praksisplasser med mål om fast læreplass. Fylkeskommunene skal utvikle tilbudet i samarbeid med partene i arbeidslivet, lærer- og elevorganisasjonene.

Satsingen følger opp den nye Samfunnskontrakten for flere læreplasser (2022–2026), som har som mål at alle elever som er formelt kvalifisert, skal få læreplass.

– Dersom tiltakene fører til at flere fullfører og består VGO, og senere deltar i arbeidslivet, vil de samfunnsøkonomiske gevinstene være betydelige. Flere i arbeid og høyere kompetanse i arbeidsstyrken gir høyere økonomisk vekst og mer velferd, sier Brenna.

– Bedre inkludering i arbeidslivet kan også gi lavere trygdeutgifter. For den enkelte vil det å ha fullført videregående opplæring og en sikrere tilknytning til arbeidslivet bety høyere inntekt og økt livskvalitet, mener hun.

Les også: Barbro hadde planer om å bli pensjonist som 62-åring. Så sjekket hun pensjonskalkulatoren