Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

I fire år har Bjørnar Moxnes vært alene i partiets stortingsgruppe. Det har imidlertid gitt resultater. 13. september er det et høyst realistisk mål for partiet at både nestleder Marie Sneve Martinussen, som er førstekandidat i Akershus, og flere andre partikolleger kan ta plass på Stortinget.

I snart to år har partiet ligget over den magiske sperregrensa på gjennomsnittsmålingene. Målet er 8–10 stortingsrepresentanter.

Nær rekordmåling

Det vil i tilfelle være et solid rekordvalg, som ikke bare sikrer et nytt flertall. Rødt håper det også skal gi et reelt politisk skifte.

Tirsdagens TV2-måling ga ikke akkurat noen lavere målsetting. Med 7,5 prosent på målingen puster partiet også SV i nakken. Det er den nest største oppslutningen noensinne – bare 0,1 prosentpoeng bak rekorden.

Men det har ikke alltid vært slik. Begge de to Rødt-politikerne har vært med lenge og opplevd mindre hyggelige tider.

– Vi stampet lenge i motvind, innrømmer de to overfor FriFagbevegelse.

Å ligge rundt en prosent på målingene er ikke akkurat festlig.

En av ti LO-medlemmer stemmer Rødt

Det begynte å løsne litt for Rødt i lokalvalget i 2015. Da kom Rødt inn i Oslo, Tromsø og flere store byer. Framgangen fortsatte i 2017 med stortingsplass til Bjørnar Moxnes. Ved kommunevalget i fjor klarte partiet å passere 100.000 stemmer.

Blant LO-medlemmene er oppslutningen enda større. Den siste undersøkelsen viste en oppslutning på 10 prosent for Rødt blant LOs medlemmer.

– Vi tok et tigersprang for fire år siden. Nå skal vi ta et nytt tigersprang og komme over sperregrensa, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til FriFagbevegelse.

Målet er ikke bare å kaste Erna Solbergs regjering.

Civita-video advarer mot Rødt: Udemokratisk og autoritære trekk

Stemningsskifte

– Vi skal også få til en samarbeidsavtale med en ny regjering, hvor vi minst får til tre ting: Vi skal få ned forskjellene, få en profittfri velferd og en rettferdig og kraftfull miljøpolitikk, legger han til.

– Vi merker et stemningsskifte veldig godt. Folk har fått opp øynene for Rødt. Det hører vi både fra hele landet og på aktiviteten ute på gata. Vi opplever en helt annen stemning i partiet enn tidligere, sier Marie Sneve Martinussen.

Tirsdag startet de to Rødt-toppene valgkampen for fullt. Det er ikke tilfeldig hvor det skjer, med besøk hos en næringsmiddelbedrift i Lørenskog og en sterkt koronapreget arbeidsplass på landets hovedflyplass.

– Det har vært mye snakk om milliardærene i begynnelsen av valgkampen. Nå er det arbeidsfolks tur. Vi skal bruke valgkampen til å løfte fram de som virkelig skaper verdiene i landet, sier Bjørnar Moxnes.

– Hos Coca-Cola tjener bedriften mye på toppen. Men verdiene kommer fra arbeiderne, legger han til.

– Vi kan ikke love at vi skal kjempe for billigere Coca-Cola som første sak etter valget. Men vi går til valg på et vendepunkt i kampen mot Forskjells-Norge, for trygghet i arbeidslivet og ikke minst gratis tannhelse, påpeker Bjørnar Moxnes.

Rødt med nytt partiprogram: – Mer radikalt og mer realistisk

Kamp for faste og hele stillinger

Andre stopp var på landets hovedflyplass på Gardermoen, landets største arbeidsplass. Rundt 15 000 mennesker jobber i mange forskjellige stillinger, hovedsakelig innenfor servicebransjen på flyplassen. Her møtte de klubbleder for assistansetjenesten ved flyplassen, Irene Fahre.

Her er fagforeningsgraden lav. Bare hver femte ansatte er organisert. Ansatte her er kanskje de som er hardest rammet av krisa, og den er på langt nær over. De ansatte er bekymret for at permitteringsperioden med de forhøyede dagpengesatsene bare varer til 1. oktober.

Les mer: Tone brøt sammen i gråt da hun ble permittert. Nå kan oppsigelsen være rett rundt hjørnet

Kampen for faste og hele stillinger er også viktig for Rødt.

– Før i tiden sto folk med lua i hånda og ventet på jobb. Nå står de med mobilen i hånda. Dessverre er kampen for faste og hele stillinger kommet tilbake, sammen med bemanningsbyråer som har brudd på arbeidsmiljøloven som sin forretningsmodell. Hver gang Stortinget strammer inn, er de oppfinnsomme og finner nye smutthull som gjør at de kan omgå reguleringene. Vi vil ha forbud mot kommersielle bemanningsselskap. Reelle vikarer til reelle vikariater er helt ok. Men frislippet er ødeleggende for arbeidslivet. Løsningen er en ny statlig arbeidsformidling, mener Bjørnar Moxnes.

– Også må vi gjøre noe med forskjellene, skyter nestleder Martinussen inn.

– Forskjellene har økt de siste årene og skutt fart grunnet pandemien. Arbeidsfolk tar kostnadene. Vi vil bruke arbeidslivet som en plattform til å gjøre en forskjell for arbeidsfolk og fagbevegelsen. Blant annet fikk vi en stor seier da Stortinget vedtok å anerkjenne det organiserte arbeidslivet. Det skjedde som en reaksjon på Jeløya-plattformen som anerkjente det uorganiserte arbeidslivet, sier Marie Sneve Martinussen.