Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Fram til sommerferien skal arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget behandle en haug med saker. Rødts representantforslag om å sikre reell streikerett skal imidlertid ikke behandles før til høsten.

Saksordfører for forslaget i arbeids- og sosialkomiteen er Trine Lise Sundnes (Ap).

– Stortinget kan ikke sitte å diskutere denne saken samtidig som forhandlingene pågår og mekleren har hendene fulle. Vi har en oppgavefordeling mellom partene i arbeidslivet og den lovgivende forsamlingen i Norge. Det er mest ryddig å utsette den til høsten, sier Trine Lise Sundnes til FriFagbevegelse.

Rødt hadde et lignende forslag til behandling i Stortinget våren 2021. Da mente Rødt-leder Bjørnar Moxnes at det er helt grunnleggende for den norske modellen at streikeretten er reell. Han foreslo blant annet å endre systemet for tvungen lønnsnemnd. Forslaget fikk ikke flertall.

Streikeretten: LO mener domstolene bør avgjøre tvungen lønnsnemnd

Tvungen lønnsnemnd

På vårsesjonens siste dag i 2021, 18. juni, vedtok Stortinget tvungen lønnsnemnd i to Unio-streiker – arbeidstvisten mellom Unio og KS og mellom Unio og Oslo kommune.

Tvungen lønnsnemnd innebærer at Rikslønnsnemnda avgjør det endelige utfallet av lønnsoppgjøret i kroner og øre. Rikslønnsnemndas behandling i september endte med en lønnsramme på 2,82 prosent, tilsvarende det KS tilbød før streiken. Rikslønnsnemnda bruker i 99 prosent av alle tilfeller den anbefalingen riksmekleren skisserer.

Rødt mener begrunnelsen for å bruke tvungen lønnsnemnd ved streikene under lønnsoppgjøret i 2021 var svært diskutabel.

De viser blant annet til bruken av tvungen lønnsnemnd i følgende tilfeller fjor:

• Brannfare på et prosessanlegg for avfall og gjenvinning stoppet streiken i arbeidstvisten mellom Unio og KS, selv om dispensasjonssøknader ble innvilget.

• I Oslo kommune ble streiken avblåst med begrunnelse i at bemanningen ikke var forsvarlig, til tross for at Sykepleierforbundet hadde tatt ut streikende tilsvarende helgebemanning og godtatt alle dispensasjonssøknader.

• Fjorårets streik i regi av Fagforbundet og Parat i private velferdsbedrifter ble stoppet av Helsetilsynet og regjeringen. Fagforbundet mente i tillegg streikene til Fagforbundet og YS ble blandet sammen, uten at man vurderte den enkelte streiken for seg.

Kommentar: «Derfor bør du elske streik» (2020)

Vaskeristreiken

Da NHO gikk til lockout under sykepleierstreiken i 2018, stoppet også regjeringen streiken gjennom bruk av tvungen lønnsnemnd.

Under vaskeristreiken til Industri Energi i 2014, ble tvungen lønnsnemnd begrunnet med fare for at streiken kunne gå ut over liv og helse. Sammen med LO klaget forbundet dette inn for ILO, som ga medhold i klagen og sa at norske myndigheter hadde opptrådt i strid med ILOs regler.

Forslagsstillerne ønsker at bruken av tvungen lønnsnemnd gjennomgås, med mål om å unngå at dette virkemiddelet kan brukes på en måte som kan undergrave streikeretten.

Stenge uførefella

Fire andre saker ligger gryteklare til behandling i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget for senere behandling i vårsesjonen:

• Representantforslag om å rette opp i regelverket for uføre og stenge uførefelle har Kirsti Bergstø, Kari Elisabeth Kaski, Marian Hussein, Grete Wold og Kathy Lie (alle SV) som forslagsstillere. Forslaget har ment å skulle tette hullene i uførereformen som Høyre/Frp-regjeringen gjennomførte i 2015, etter at Stoltenberg-regjeringen hadde vedtatt selve reformen i 2011.

– Hensikten var å gjøre det lettere å kunne jobbe noe, samtidig som man fikk uføretrygd. Man skulle senke terskelen for deltakelse i arbeidslivet. Så har ikke blitt resultatet, har komiteens leder, Kirsti Bergstø uttalt til FriFagbevegelse tidligere.

• Representantforslag om å sikre tilgang til helsepersonell i primæromsorgen i hele Norge gjennom å sikre fortsatt adgang til å ta i bruk bemanningsbyrå, står André N. Skjelstad og Sveinung Rotevatn (begge Venstre) bak. Venstre har for øvrig ingen representanter i arbeids- og sosialkomiteen.

• Endringer i folketrygdloven med videre (synliggjøring av folkerettslige forpliktelser og trygdekoordinering) skal også behandles.

• Samt representantforslag fra Mimir Kristjánsson (Rødt) om harmonisering av rentesatser ved etterbetaling av ytelser og tilbakekreving av feilutbetalinger fra Nav.

Flere representantforslag

En rekke representantforslag ble levert inn før fristen for behandling i vårsesjonen gikk ut før påske. Ikke alle disse er sendt til komité ennå.

• Løsning for kontantutbetaling til befolkningen, fra Kari Elisabeth Kaski, Ingrid Fiskaa, Lars Haltbrekken og Marian Hussein.

• Om bemanning i barnevernet, fra Kathy Lie, Kari Elisabeth Kaski og Grete Wold (alle SV).

• Om å fjerne plikten til å gå av med særaldersgrense i Forsvaret, fra Anna Molberg, Henrik Asheim, Aleksander Stokkebø, Margret Hagerup (alle Høyre), Sveinung Rotevatn (Venstre) og Dag-Inge Ulstein (KrF).

• Om kutt i lederlønningene i helseforetakene, fra Seher Aydar og Tobias Drevland Lund (Rødt).

• Om et bedre arbeidsliv for ansatte i varehandelen, fra Kirsti Bergstø, Ingrid Fiskaa, Torgeir Knag Fylkesnes, Freddy A. Øvstegård, Marian Hussein og Andreas Sjalg Unneland (SV).

• Om å ta alle gode krefter i bruk for å få folk i jobb, fra Henrik Asheim, Anna Molberg, Margret Hagerup, Aleksander Stokkebø (alle Høyre), Sveinung Rotevatn (Venstre), Dagfinn Henrik Olsen, Gisle Meininger Saudland (alle Frp).

Andre saker

En rekke saker fra regjeringen fremmes også på Stortinget.

• Fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet: Endringer i sosialtjenesteloven og arbeidsmiljøloven (statsforvalterens tilsynsvirksomhet, økonomisk stønad, forskriftshjemmel med mer.

• Årsmelding 2021 for pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer

• Regulering av pensjoner i 2022 og pensjonisters inntektsforhold

• Pensjoner av statskassa

• Forslag til endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger

• Endringer i sosialtjenesteloven og arbeidsmiljøloven (statsforvalterens tilsynsvirksomhet, økonomisk stønad, forskriftshjemmel, m.m.)