Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

De tre omsorgsarbeiderne jobbet ekstremt lange dager. Arbeidsgiveren Recoveryakademiet driver innen rus- og psykisk helse.

I 2018 var en av de på jobb i over 4100 timer. Det tilsvarer nesten 12 timers arbeidsdager 365 dager i strekk – altså nesten halvparten av årets timer på jobb.

Recoveryakademiet mente at omsorgsarbeiderne var selvstendig næringsdrivende og ikke ansatte i bedriften. Oppdragstakere er nemlig unntatt bestemmelsene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven.

De tre gikk til sak mot bedriften. De mente at de var feilklassifisert som oppdragstakere – altså selvstendig næringsdrivende – i stedet for arbeidstakere.

200 vant

Denne rettssaken er tett knyttet sammen med Stendi-saken som ble avgjort før jul i 2022.

Da vant nesten 200 omsorgsarbeidere fram med sitt krav om at de var feilklassifisert. De skulle vært ansatt som arbeidstakere, ikke som oppdragstakere.

Dommen i Stendi-saken gjorde at Recoveryakademiet godtok at de tre omsorgsarbeiderne skulle vært ansatt som arbeidstakere.

Mer enn tarifflønn

Men arbeidsgiveren mente at som oppdragstakere hadde de fått utbetalt mer enn det som er tariffert lønn.

Hvis de tre hadde vært ansatt som arbeidstakere, ville arbeidsgiveren betale skatter, avgifter og sykepenger.

Men siden de var oppdragstakere måtte selv stå for disse utgiftene. Derfor fikk de utbetalt mer enn det som var tarifflønn.

Recoveryakademiet mente at forskjellen mellom det som er utbetalt, og tarifflønna skal trekkes fra når erstatningen skal utbetales.

Stabil hverdag

De tre omsorgsarbeiderne er organisert i Fagforbundet, og det er Fagforbundets advokater, Kjetil Edvardsen og Morten Mønnich, som har ført saken.

Fagforbundet mener at dersom en skal trekke fra i utbetalingen, slik arbeidsgiveren krever, vil det åpne for at arbeidsgiveren kan spekulere i å leie inn oppdragstakere i stedet for å ansette personer.

Som oppdragstaker har du ikke krav på overtidsbetaling og ubekvemstillegg. Dette sparte Recoveryakademiet store penger på. Omsorgsarbeiderne jobbet i det som kalles medleverturnus. Av hensyn til pasientene er det viktig med få skifter av personell, og derfor jobbes det svært lange vakter der ansatte bor sammen med pasientene. Slik blir hverdagen mest mulig stabil.

4139 timer

Arbeidsmiljøloven åpner for slike turnuser. Med en slik ordning er det mulig å jobbe opp til 60 timer i uka. Det gir en årlig arbeidstid på 2920 timer. Siden arbeidsmiljøloven ikke gjelder for oppdragstakere kunne de jobbe enda langt mer enn det.

En av de tre omsorgsarbeiderne hadde et år registrert 4139 timer til stede på arbeidsplassen.

Fagforbundet mener at de tre omsorgsarbeiderne hadde krav på overtidsbetaling og ulempetillegg for alle timer utover vanlig arbeidstid.

Tre av fem dommere

Advokatene mente at selv om honorarene som var utbetalt var høyere enn tarifflønn, skulle ikke det trekkes fra. Overtids- og ulempetillegget skulle etterbetales fullt ut.

Flertallet i Høyesterett støttet dette synet. Tre av fem dommere støttet dette synet. To støttet arbeidsgiverne.

De ekstremt lange arbeidsøktene gjorde at beløp som skulle etterbetales ble svært store. Derfor vil de tre få over fem millioner kroner etterbetalt for overtid og ubekvemstillegg. I tillegg kommer feriepenger.

Feriepenger i 12 år

Feriepenger var et annet spørsmål som også retten skulle ta stilling til. Lønnskravet dreide seg om en periode på over 12 år. Fagforbundet mente at det skulle beregnes feriepenger for hele dette beløpet. Ansatte har krav på feriepenger inntil ferien er tatt ut, eller de slutter i jobben.

Arbeidsgiveren mente at kravet om feriepenger ble foreldet etter tre år.

I spørsmålet om utbetaling av feriepenger var også Stendi-saken en del av søksmålet. Det samme spørsmålet er også tema i Stendi-saken. Avgjørelsen i denne delen av Stendi-saken var satt på vent til saken mot Recoveryakademiet var avgjort.

Flertallet i Høyesterett støttet Fagforbundets syn, feriepengekravet var ikke foreldet. Det betyr at også de ansatte i Stendi kan vente seg etterbetaling av feriepenger.

Seier for arbeidsgivere

Advokat Kjetil Edvardsen i Fagforbundet sier til FriFagbevegelse at denne dommen er godt nytt for alle arbeidstakere i Norge og alle arbeidsgivere som følger loven.

– Moralen for arbeidsgivere er; er det tvil, velg å ansette framfor å leie inn oppdragstakere. Dette er også slått fast i Fougner-utvalget, sier Edvardsen.

Fougner-utvalget la fram sin utredning i 2021. De utredet blant annet forholdet mellom ansatte og oppdragstakere. Mange av utvalgets forslag har nå blitt lov.

Fra 1. januar 2024 ble også arbeidsmiljøloven strammet inn på dette punktet. Nå heter det at det skal legges til grunn at det foreligger et arbeidstakerforhold med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold.

Flere saker

Det er flere saker på trappene om forholdet mellom arbeidstakere og oppdragstakere.

Edvardsen skal i en ny sak neste uke der fosterforeldre i beredskapshjem har gått til sak mot Oslo kommune. Fosterforeldrene mener at de har krav på ansettelse i kommunen, mens Oslo kommune ser på dem som oppdragstakere.

I en annen sak har Fellesforbundet gått til sak mot matleveringsselskapet Wolt og krevd fast ansettelse for flere sykkelbud.

Edvardsen vil ikke kommentere Wolt-saken, men sier at den ferske dommen i Høyesterett er allmenn og gjelder hele arbeidslivet.

Konkret vurdering

Recoveryakademiets advokat Karoline Myhre som er ansatt i NHO skriver i en sms til FriFagbevegelse at «vi registrerer at Høyesterett avsa dom under dissens tre mot to. Flertallet kom til at feilklassifisering kan gi grunnlag for tilleggskrav etter arbeidsmiljøloven. Dersom ytelsene som allerede er betalt, helt eller delvis kompenserer for de kravene som er fremsatt, skal det gjøres fradrag slik at overkompensasjon unngås.»

Hun skriver videre at dette vil være en konkret vurdering i hver enkelt sak.

Myhre skal sammen med advokat Anette Eckhoff, som også var Recoveryakademiets advokat, vurdere hvilke konsekvenser dommen har og hvordan den skal følges opp videre.