Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Når du våkner opp til årets første dag, er det en del nye regler som gjelder. De nye reglene vil påvirke både deg og arbeidsgiveren din. 

Her er de viktigste endringene fra 1. januar:

Skatt

Fradrag for fagforeningskontingent
Det maksimale beløpet for fradrag for innbetalt fagforeningskontingent økes fra 8.000 til 8.250 kroner. 

Personfradrag
Personfradraget økes fra 88.250 kroner i 2024 til 108.550 kroner i 2025.

Minstefradrag
Øvre grense for minstefradraget i lønn/trygd og pensjon reduseres fra henholdsvis 104.450 kroner og 86.250 kroner i 2024 til henholdsvis 92.000 kroner og 73.150 i 2025.

Trygdeavgift

Trygdeavgift er en avgift på lønn og pensjon som går til finansiering av folketrygden. Den nedre grense for å måtte betale trygdeavgift er 99.650 kroner i 2025 mot 69.650 kroner i 2024.

Trygdeavgiften beregnes av inntekt, på samme måte som med inntektsskatten.

Reisefradrag
Kilometersatsen oppjusteres mer enn anslått prisvekst fra 1,76 kroner til 1,83 kroner per kilometer.

Nedre beløpsgrense økes lavere enn anslått prisvekst fra 14.950 kroner til 15.250 kroner. Øvre grense økes fra 97.000 kroner til 100.880 kroner.

I statsbudsjettet for neste år fortsetter regjeringen å styrke reisefradraget.

Ole Palmstrøm

Kost og losji for pendlere
Tidsbegrensningen på 24 måneder for rett til å kreve fradrag for merkostnader til kost og losji oppheves for pendlere som bor på brakke.

Utleie av egen bolig og fritidsbolig
Inntektsgrensen for skatteplikt at utleieinntekt fra egen bolig og fritidsbolig oppjusteres til 15 000 kroner.

Skattefrie ansatterabatterGrensen for rabatter for ansatte økes til 10.000 kroner. Tidligere kunne ansatte få opp til 8.000 kroner i rabatt på varer og tjenester fra egen bedrift uten å måtte skatte av det.

Formuesskatt
Bunnfradraget økes fra 1,7 til 1,76 millioner kroner (fra 3,4 til 3,52 millioner kroner for ektepar). Innslagspunktet for trinn 2 økes fra 20 til 20,7 millioner kroner.

Ny grense for opplysningsplikt

Regjeringen øker beløpsgrensen for lønnsopplysningsplikt, slik at grensen for skattefri arbeidsinntekt for småjobber fra en arbeidsgiver øker fra 1.000 kroner til 2.000 kroner.

Omstridt avgiftDen midlertidige arbeidsgiveravgiften, som er 5 prosent på lønn over 850.000 kroner, vil bli fjernet. Siden januar i 2023 har norske bedrifter måttet betale denne omstridte avgiften. 

Dette grepet fra regjeringen har møtt mye motstand, både fra næringslivet og NHO, men også fra LO og budsjettpartner SV. Støtten til Ukraina var en av begrunnelsene for å innføre den midlertidige avgiften.

I starten ble inntekter over 750.000 kroner pålagt en ekstra avgift på fem prosent. I budsjettet for 2024 ble den justert noe ned ved at grensen ble økt fra 750.000 til 850.000 kroner. I 2025 er den altså tatt bort.

Skattefradrag for pensjonsinntekt

Samlet pensjonsinntekt er grunnlaget for beregningen av skattefradraget. Samlet pensjonsinntekt omfatter all inntekt som skal skattlegges som pensjon.

Arbeidsinntekt, kapitalinntekt, fradrag i inntekten og eventuell formue inngår ikke i beregningsgrunnlaget.

Skattefradraget avkortes når pensjonsinntekten for 2025 overstiger 276.400 kroner. I 2024 var beløpet 258.400 kroner.

Det samme gjelder maksimalt pensjonsskattefradrag, som økes fra 34.350 kroner til 36.000 kroner.

Aktuelt: Arbeidsfolk får flere skattelettelser. Her er regjeringens åtte grep

Dagpenger

Perioden for permitterte i fiskeindustrien øker fra 26 til 52 uker i løpet av en periode på 18 måneder fra 1. desember 2024. Dette er ment som en midlertidig løsning fram til begrenset lønnsplikt kan innføres i fiskeindustrien.

I sjømatnæringen er permittering av arbeidere mye brukt fordi tilgangen på fisk, og hvor mye det er lov til å fiske, kan svinge.

Nå skal arbeiderne få rett på dagpenger i lengre tid enn før etter at de er blitt permittert, ifølge regjeringen.

Offentlig tjenestepensjon

De nye pensjonsreglene for offentlig tjenestepensjon vil påvirke alle som er født i 1963 eller senere.

Endringene er en del av en større pensjonsreform, og målet er å gjøre pensjonssystemet mer tilpasset dagens arbeidsmarked. Det nye er at pensjonsberegningen for offentlige ansatte vil samsvare mer med privat sektor.

Pensjonen vil mer enn før være knyttet til hvor mye du har tjent i løpet av yrkeslivet, ikke antall år og stillingsprosent du har hatt mens du har jobbet i offentlig sektor.

Pensjonsopptjeningen blir derfor den samme enten du har tjent 600.000 kroner på ett år eller 600.000 kroner fordelt over 3 år. Det er den en totale inntekten som er avgjørende, ikke hvordan den fordeles over tid.  

Inntekt ved siden av AFP

Grensen for hvor mye man kan tjene ved siden av avtalefesta pensjon for ansatte i offentlig sektor uten at pensjonen blir avkorta, øker fra 1. januar 2025 fra 15.000 kroner til 31.007 kroner.

Ordningen gjelder for de som er født før 1963.

Livsvarig ekstrapensjon

For personer født i 1963 eller senere, og som er medlem av en tjenestepensjonsordning i offentlig sektor, gjelder nye regler for avtalefestet pensjon (AFP) fra 2025.

Denne pensjonen blir livsvarig og avkortes ikke mot arbeidsinntekt ved siden av pensjonen. Livsvarig AFP i offentlig sektor administreres av tjenestepensjonsordninger.

Toleransebeløpet øker

Denne regelendringen gjelder for medlemmer av Statens pensjonskasse født i 1962 eller tidligere og som mottar AFP som tidligpensjonsordning:

Fra 1. januar 2025 øker beløpsgrensen for hvor mye man kan ha i inntekt ved siden av AFP fra Statens pensjonskasse. Grensen øker fra 15.000 kroner per år til 32.247 kroner.

Toleransebeløpet er brutto arbeidsinntekt en mottaker av slitertillegget kan ha i løpet av et kalenderår. Denne endringen betyr at mottakere av slitertillegget, fra og med kalenderåret 2025, altså kan ha en brutto arbeidsinntekt på 32.247 kroner.

Fjerner ektefelletillegg

Fra og med 1. januar 2025 bortfaller retten til ektefelletillegg til AFP i offentlig sektor. Tilleggene har vært gradvis faset ut fra 1. januar 2023.

Skjermingstillegg i alderspensjonen

Ordningen med skjermingstillegg i alderspensjonen til personer som ved fylte 67 år mottok uføretrygd, skal fra 1. januar 2025 også omfatte uføre født i perioden 1954 til 1962.

Skjermingstillegget kompenserer uføre, som ikke kan øke sin alderspensjon ved å stå lenger i arbeid slik yrkesaktive kan.

Nye former for ansettelse

Arbeidsgiver skal nå oppgi en av de følgende ansettelsesformene for sine ansatte, ifølge Skatteetaten:

• Fast ansatt 

• Fast ansatt og utleid (ny) 

• Midlertidig ansatt 

• Midlertidig ansatt og utleid (ny) 

• Midlertidig ansatt som tilkallingsvikar (ny) 

Jobb i arbeidsgivers hjem

Endring i forskrift om arbeid i arbeidsgivers hjem og husholdning innebærer et utvidet krav knyttet til skriftlig arbeidsavtale, og det blir innført krav om arbeidsplan ved arbeid til ulike tider av døgnet.

De nye reglene har sammenheng med arbeidsvilkårdirektivet fra EU.   

Kilder: Finansdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Nav og KLP.