Støre-regjeringen:
Sju saker der Støre-regjeringen har endret arbeidslivet, ifølge Arbeiderpartiet
Ni måneder etter at Støre-regjeringen flyttet inn i regjeringskontorene har sju viktige saker endret arbeidslivet, sier Torbjørn Vereide og Tuva Moflag.
Torbjørn Vereide og Tuva Moflag sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.
Helge Rønning Birkelund
helge@lomedia.no
Torbjørn Vereide (33) sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Ap-representanten fra Sogn og Fjordane har blant annet bakgrunn fra LO Vestland. Sammen med seg har han Tuva Moflag, som også har fått et spesielt ansvar for arbeidslivspolitikken til Arbeiderpartiet. Hun representerer Akershus valgkrets
På spørsmål om komiteens viktigste gjennomførte saker siden regjeringen Støre ble utnevnt, lister de opp sju saker.
* Karensåret for AAP
– Dette er et tema som er veldig lite kommunisert og som ikke alle har vært klar over. Karensåret for AAP har vært en gedigen fattigdomsfelle, sier Torbjørn Vereide til FriFagbevegelse.
I 2018 ble karensåret vedtatt innført av den forrige regjeringen, med kun en fattig stemmes overvekt, før KrF tok sitt retningsvalg og støttet opposisjonen på dette punktet i Stortinget. Hadde man vært til arbeidsavklaring i tre år, ble man dermed kastet ut over i økonomisk sosialhjelp.
Karensåret fjernes: Regjeringen skroter «året uten penger» for syke og skadde som ikke er ferdig avklart i Nav
– Man mistet inntektsgrunnlaget over natta. Jeg har snakket med folk som både har vært nødt til å selge huset og bilen før de kunne motta økonomisk støtte. Intensjonen var at det skulle sørge for en raskere avklaring. Men konsekvensen er i stedet at man havner lenger unna arbeidslivet. Og samfunnslivet, mener Torbjørn Vereide.
Moflag legger til at mange har opplevd at sikkerhetsnettet har blitt erstattet av et betonggulv. Det gjør at veien tilbake til arbeidslivet bare blir enda hardere, mener hun.
Vereide og Moflag har begge stått i front for å skrote karensåret.
– Dette har vert viktig for oss å få ryddet opp i. Nå har vi gjort det! Det er vi veldig glad for, sier de til FriFagbevegelse.
* Feriepenger for dagpenger
Dette var en viktig sak for fagbevegelsen
Mange mistet inntektsgrunnlaget under pandemien. Dagpengene ga ikke opptjening av feriepenger.
– Dette var en bredere sak enn man først ville tro. Når man har havnet utenfor arbeidslivet, trenger man fortsatt økonomisk sikring når det er fellesferie. Det er ikke mindre behov for å ta vare på barn og familien sin enn andre folk. Det var viktig at dette ble gjennomført. Her var det et stort skille mellom venstresiden og høyresiden, sier Torbjørn Vereide.
Klubbleder Gry jubler for feriepenger på dagpenger: – Vi har ikke så mye fra før av
* Adgangen til midlertidig ansettelse
Da Frp-statsråden Robert Eriksson i 2015 presset gjennom en lovendring i arbeidsmiljøloven som ga arbeidsgiverne lov til å ansette midlertidig inntil 12 måneder på generelt grunnlag.
– «Når hovedregelen i det norske arbeidslivet skal være hele faste ansettelser blir det prinsipielt helt feil å gi en «generell» adgang til midlertidige ansettelser om vi vil ivareta den norske modellen, sier Tuva Moflag
– Nettopp derfor har vi vært utålmodige til å rydde opp i denne her. Da er det godt å få innfridd, slår Vereide fast.
Regjeringen vil endre loven: Det skal bli vanskeligere å ansette midlertidig
* Fagforeningsfradraget er økt
Vereide mener koronapandemien med en borgerlig regjering viste hvor viktig det var å ha sterke fagforeninger.
– Vi ser hvordan det går i mange andre land. Organisasjonsgraden er lav og synkende. Fagforeningene får stadig mindre makt. hvordan det går i mange andre land i verden. I Norge hadde vi sterke fagforeninger som la makt bak kravene og satte agendaen i viktige saker, sier Vereide.
Han mener det er spesielt viktig å ha sterke fagforeninger i den omstillingen som ligger foran oss. Med spørsmål om hvordan vi skal håndtere omstillinger på arbeidsplassene, med klimaomstillingen, ny teknologi, robotisering og press fra andre land.
– All historie og erfaring viser at med sterke fagforeninger kan man gjennomføre omstillinger ute at ansatte blir stående på perrongen, mener Vereide.
– Det er helt riktig, legger Moflag til.
– Som folkevalgte kan vi ikke vedta at flere skal organisere seg. Det krever hardt arbeid og god innsats fra fagbevegelsen. Men det vi kan gjøre er å bygge en politikk som legger til rette for dette. Derfor øker vi fagforeningsfradraget med 50 prosent for 2022 og ytterligere 50 prosent i 2023, sier Tuva Moflag.
Statsbudsjettet: Fagforeningsfradraget foreslås doblet på to år
* Pensjon fra første krone
En million arbeidstakere har fått pensjon fra første krone etter at den forrige regjeringen strittet mot så lenge de kunne.
Dette hadde ikke skjedd uten fagforeningsfolk som står på kravene, mener Tuva Moflag.
– Å sikre et mer rettferdig pensjonssystem avhenger av at også de med lave inntekter får uttelling for arbeidet de gjør i pensjonssystemet, legger hun til.
Nå får alle pensjon fra første krone: Hva betyr egentlig det?
* Støtte til barnebriller
Torbjørn Vereide har selv vokst opp med dårlig syn. Men uten å ha det så trangt økonomisk at han måtte ha økonomisk hjelp. Han mener det er sosial utjevning å hjelpe barn med redusert syn gjennom å forbedre barnebrilleordningen.
– Som sosialdemokrater mener vi det er avgjørende å sikre at folk har like muligheter i samfunnet, sier Tuva Moflag.
– Da må vi sørge for at alle barn får lik mulighet til å lære og mestre utdanningen, legger hun til.
* Kollektiv søksmålsrett
Det har stått mange politiske kamper mellom Høyre og Ap om dette.
– Er du på en arbeidsplass og det oppstår trøbbel, skal man slippe å stå alene, mener Torbjørn Vereide.
– Da er det fint at noen kan ta kampen for det. Det er ofte folk tidsbegrenset arbeidsforhold som har problemer på arbeidsplassen. Da vil det være meningsløst å prøve saken i rettssystemet. Du har slutta lenge før saken kommer opp. Vi har begynt med å gjeninnføre kollektiv søksmålsrett. Vi er åpne for å utvide den, sier Torbjørn Vereide.
Saker på vent
Storrengjøringen i arbeidslivet, som regjeringen har varslet, er blitt omdiskutert. Vereide mener rengjøringen bare har begynt på dette. Til høsten kommer Norgesmodellen, for et seriøst arbeidsliv med det offentlige som anbudsherre.
Og innleie skal begrenses. I Oslo, Viken og gamle Vestfold blir det forbudt med innleie i byggebransjen. Regjeringen ønsker også å tydeliggjøre forskjellen mellom innleie og entreprise. Det er også foreslått å innføre en godkjenningsordning for bemanningsbransjen. I dag holder det bare å registrere seg i bemanningsbyråregisteret, nå planlegger departementet at det skal innføres visse kvalitetskrav.
Til høsten skal det også fremmes forslag om å tydeliggjøre hvem som er å anse som arbeidstaker, en problemstilling som er veldig viktig å ta tak i for å forhindre at arbeidsgivere kan organisere seg vekk fra ansvar for sine ansatte.
Regjeringspartiene vil også arbeide aktivt for å få flere unge inn i arbeid.
– Arbeidskraften er den viktigste ressursen vi har. Vi må få til å få flere unge inn i arbeid. Dette vil kreve at vi har en aktiv arbeidsmarkedspolitikk for å få folk ut i jobb, det krever en styrking av utdanning og helsevesen for å sikre at de som kan jobbe kommer i jobb, sier Vereide.