Nedbemanning
Slaget er ikke tapt selv om kommunen vil si opp ansatte. Her forklarer Fagforbundets økonom hvorfor
Kommunens økonomi skranter og rådmannen foreslår å si opp ansatte. Dette kan bli virkeligheten for mange. Så hva gjør du? Spør etter tall, foreslår Bjørn Kristian Rudaa.
DET ER HÅP: Fagforbundets økonom Bjørn Kristian Rudaa har selv bidratt til å snu mange nedbemanningsforslag.
Bjørn A. Grimstad
bjorn.grimstad@fagbladet.no
Offentlige jobber har ord på seg for å være temmelig sikre. Men noen ganger skjer det: Enten det skyldes vanstyring, budsjettsvikt eller ren ideologi, kommer kravet om nedbemanning – at noen må miste jobben – på bordet.
Da kan gode råd være dyre. Men det finnes muligheter. Bjørn Kristian Rudaa er økonom i Fagforbundet og har en rekke ganger bistått kompetansesentrene og tillitsvalgte med å snu vedtak om nedbemanning i kommunene. Nylig ga han ut boka Kommuneøkonomi. I dagens kommunevirkelighet er den mer aktuell enn noensinne, mener han.
– Det ene er usikkerheten rundt koronapandemien og hvordan det vil påvirke kommunens skatteinntekter og ekstra kostnader som blant annet knyttet til økt vikarbruk. Og mange kommuner vil få et underskudd etter merforbruk i 2020, som de må dekke opp i år.
Fått med deg denne? Morten (39) har vært kriminell og rusmisbruker – det gjorde han helt perfekt for jobben i Nav
Hver fjerde vurderer oppsigelser
En undersøkelse analysebyrået Sentio gjorde for Fagforbundet i desember i fjor, viser at frykten ikke er ubegrunnet. Til sammen har 310 beslutningstakere, som kommunedirektører og ordførere, svart. 65 prosent av alle norske kommuner er representert.
Svarene viser at 24 prosent, altså omtrent hver fjerde kommune, vurderer oppsigelser. Ti prosent har planlagt oppsigelser. Seks prosent svarert at de allerede har gjennomført oppsigelser.
Men hva hvis akkurat din kommune vil si opp ansatte for å rette opp økonomien? Slaget er ikke nødvendigvis tapt, mener Bjørn Kristian Rudaa. Tillitsvalgte og andre må stille spørsmål om pengebruken i kommunen, for å finne ut om oppsigelsene faktisk er nødvendige.
– Administrasjonen sitter på en detaljert oversikt over hva de kjøper av hvem, og for hvor mye. Man kan få ut veldig mye tallgrunnlag fra budsjetter og regnskaper. Det gjelder bare for tillitsvalgte å tørre å etterspørre det. Da må de vite hva de skal spørre etter. Det håper jeg boken kan bidra til, sier han til Fagbladet.
Mye lest: Alenemor Wenche ble satt ut av spørsmålet fra Nav: – Evig takknemlig for hjelpen jeg fikk
Kan redde ansettelsen
Rudaa beskriver boken om kommuneøkonomi som et oppslagsverk som tillitsvalgte og andre kan bruke på leting etter svar om hvordan den økonomiske styringen av kommunen foregår.
Da gjelder det å lære seg økonomenes «stammespråk», altså de viktigste begrepene som brukes i blant annet budsjetter og regnskap. Ett slikt begrep er variabel lønn.
For i disse to ordene kan det ligge en nøkkel til å få snudd oppsigelser til fortsatt ansettelse. Variabel lønn er kommunens utgifter til overtid, vikarer og ekstrahjelp og innleid arbeidskraft fra bemanningsbyråer.
– Hvis kommunen bruker penger på dette, kan vi si at de må kutte på variabel lønn før de kutter ansatte. Derfor blir det ved oppsigelser veldig viktig å sette seg inn i økonomien i kommunen, sier Rudaa.
Treffsikre argumenter har i mange tilfeller fått kommunene til å trekke oppsigelsene av ansatte. Ofte har tillitsvalgte fått juridisk bistand fra et av Fagforbundets mange kompetansesentre.
Snudde driften i Halden
Et eksempel er Halden kommune for noen år tilbake, som måtte spare 300 millioner kroner og derfor ønsket å si opp om lag 70 helsearbeidere.
– De hadde et betydelig underskudd, men greide likevel å snu driften slik at de kunne unngå å si opp ansatte. Kommuneloven gir også rom for å dekke underskuddet over flere år, slik at de negative følgene av kostnadskutt blir mindre for den løpende driften i kommunen. Det gikk vi inn for i Halden, sier han.
Dessverre hender det også at kommunens ledelse ikke vil komme tillitsvalgte i møte for å redde arbeidsplasser. Da kan rettssystemet være neste stopp.
Et nylig eksempel er Vegårshei kommune, hvor flere ansatte innen helse og omsorg står i fare for å miste jobbene sine. Årsaken er anstrengt kommuneøkonomi.
Denne skaper debatt: «Anne» var innleid og mangla rettigheter på jobben: – Et mareritt å få positiv graviditetstest
Gikk ned i stillingsprosent
Fagforbundet gikk derfor til sak mot kommunen. Den første av to rettssaker endte i januar i et forlik, hvor medlemmet fikk beholde jobben, men gikk fra rundt 90 til rundt 20 prosents stilling. Fagforbundet ønsket i utgangspunktet at hun skulle beholde den opprinnelige stillingsprosenten, men ga etter i forhandlingene med arbeidsgiveren.
– Vi ble enige om at dette var den beste løsningen, selv om prosenten er liten, sier rådgiver i Fagforbundets kompetansesenter i Agder, Liv Else Kallhovd.
En ny rettssak på vegne av fire andre ansatte i samme kommune gikk i Agder lagmannsrett i begynnelsen av februar. Denne endte ikke med forlik, dom ventes om et par uker.
Ett av ankepunktene i boken til Rudaa, er at det bør være vanskelig å si opp ansatte på bakgrunn av kommunens budsjett. Årsaken til det er at budsjettet er et estimat, altså en godt begrunnet gjetning, på hvordan økonomien utvikler seg i løpet av det kommende året.
– Det kan virke som om budsjettet er et objektivt styringsverktøy, men de kan være ganske urealistiske, sier Rudaa.
