Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Det kom fram i Spekter-podkasten «Bratten betrakter» med administrerende direktør i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, Anne-Kari Bratten, tidligere i sommer.

Hun mener det ikke er grundig nok utredet om dette vil bidra til å redusere sykefraværet.

Åpnet for ny modell

NHO og LO har åpnet for å utrede en modell der staten betaler en større del av korttidsfraværet, og arbeidsgiverne en større del av langtidsfraværet.

Det ble opprinnelig foreslått av det såkalte Sysselsettingsutvalget i en rapport fra 2021. Den gang sa LO nei.

Nå har nestleder i LO, Steinar Krogstad, uttalt at LO sier ok til å utrede dette.

Han presiserer overfor FriFagbevegelse nettopp at det ikke er det samme som at NHO og LO vil gå inn for dette.

Han mener derfor at Bratten gjennom denne podkasten slår inn åpne dører.

Kan bli endring i sykelønna: Bra for den sykemeldte, mener professor

Betale litt mer

Spekters administrerende direktør, Anne-Kari Bratten, sier samtidig tvert nei til å øke arbeidsgivers finansiering av langtidsfraværet.

– Nå betaler arbeidsgiver de første 16 dagene. Premisset for dette forslaget var at arbeidsgiver ikke hadde nok økonomiske insentiver til å få ned sykefraværet når staten betaler sykelønna. Det er et premiss jeg overhodet ikke aksepterer, sier Bratten i podkasten.

– Sånn går det når man setter mange samfunnsøkonomer i et ekspertutvalg langt fra arbeidslivets realiteter. Da tror samfunnsøkonomene på insentiver og vil legge dette over på arbeidsgiverne, fordi arbeidsgiver angivelig ikke gjør nok for å få ned fraværet, fortsetter hun.

Bratten legger til at hun overhodet ikke kjenner seg igjen i dette.

– Det er en massiv mangel på arbeidskraft i Norge allerede. Er det noe vi er opptatt av, er det å ha flest mulig folk i arbeid. Det er trist hvis vi skal tvinge gjennom en ordning som ikke er utredet godt nok og ikke vet om det i det hele tatt virker, sier hun.

LOs sjeføkonom: Vi skal ikke få ned sykefraværet for enhver pris

– Endret finansiering

Bratten mener forslaget om å endre finansieringsmodell, slik at arbeidsgiverne skal betale mer når fraværet har overskredet en viss tid, er en modell for å nettopp endre finansiering.

– Å redusere sykefraværet må være den vesentligste hensikten dersom noe skal endres. Det er ikke korttidsfraværet som er problemet i norsk arbeidsliv. Det er langtidsfraværet, poengterer hun.

Bratten minner om at den siste rapporten fra Nav ikke særskilt trekker fram forhold på arbeidsplassen som mulig årsak til økningen i sykefraværet.

– Det kan ifølge Nav muligens blant annet forklares med long-covid, kikhoste-epidemi, økte renter og angst for miljø og krig. Men dette er bare mulig årsaker. Det er altså ikke dokumentert, legger hun til.

Aktuelt: Er Høyre og NHO til å stole på i spørsmålet om full lønn under sykdom?

Kjønnsforskjeller

I tillegg peker hun på kjønnsforskjeller. Kvinner har større sykefravær enn menn.

Bratten frykter at en økt økonomisk belastning på arbeidsgiver kan føre til at det kan være lettere å ansette menn enn kvinner, og at det kan gjøre det vanskeligere å få jobb for de som befinner seg i randsonen i norsk arbeidsliv.

– Å tenke at arbeidsgiver skal betale mer av langtidsfraværet, er basert på en feil forutsetning, et feil premiss og er ikke utredet nok. Det vil få store konsekvenser for offentlig sektor som vil få langt mindre penger til å utføre samfunnsoppdragene fordi man må finansiere en større del av sykefraværet. Dette må utredes mer, mener Anne-Kari Bratten.