Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

I nesten hvert hovedoppgjør har spørsmålet om brev til regjeringa dukket opp.

Når Fellesforbundet og Norsk Industri nå er i innspurten på meklingen om frontfaget, venter de aller fleste at det vil dukke opp et brev til regjeringen med krav knyttet til en etter- og videreutdanningsreform.

Det er også ventet at regjeringa kommer tilbake med et svar. Svaret vil komme overraskende raskt. Brevet fra regjeringa vil være med på å løse oppgjøret.

Det kan nesten virke som det har vært avtalt spill.

FriFagbevegelse har gått igjennom Riksmeklerens møtebok for frontfaget de siste 20 årene for å finne ut hva som egentlig finner sted i denne spesielle formen for korrespondanse.

Etter det FriFagbevegelse har sett, har det ikke forekommet brevveksling i forbindelse med mellomoppgjørene.

Aktuelt: 17.000 bygningsarbeidere gjør seg klare til streik

Brev fra Borten Moe

For to år siden, ved oppgjøret i 2022, var det daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe som fikk brev fra partene.

Partene ba om at regjeringen skulle etablere en treparts etter- og videreutdanningsreform for industrien i Norge.

Kravet kan sånn sett ligne på det kravet som partene nå sitter og diskuterer.

Borten Moe svarer villig at dette vil regjeringa være med på, og at det er i tråd med Hurdalsplattformen at staten vil bidra til finansiering av en kompetansereform.

I oppgjøret fikk Fellesforbundets medlemmer én ekstra dag fri med lønn betalt av arbeidsgiver til etterutdanning.

Koronaoppgjøret

Tariffoppgjøret i 2020 var preget av at korona akkurat hadde kommet til Norge. Dette ble et svært spesielt lønnsoppgjør.

Oppgjøret skulle starte akkurat da pandemien brøt ut, og hele oppgjøret ble flyttet fra mars til august.

Ved dette oppgjøret sendte Norsk Industri og Fellesforbundet to brev. Begge var stilet til statsminister Erna Solberg.

Frontfagsoppgjøret i 2020 var preget av alvoret i pandemien. Det er også brevet som Fellesforbundet og Norsk Industri sendte til statsminister Erna Solberg, preget av.

Torgny Hasås

Permitteringsregelverket

I det første brevet ber partene om at det gjøres endringer i permitteringsregelverket.

Høsten 2020 var det fortsatt usikkerhet om hvordan framtida med pandemien ville se ut. Mange var permittert, og grensa på 26 uker for å miste dagpenger rykket nærmere for flere og flere.

Partene krevde at perioden for dagpenger under permittering ble økt fra 26 uker til 52 uker slik at bedriftene kunne komme over kneika, og beholde sine ansatte.

Solberg svarte at regjeringen ville innfri kravet, men at 26 uker vil bli regelen fra 1. juli 2021.

I det andre brevet tar de opp problemet med køen i utbetalinger fra Nav og ulike temaer knyttet til etterutdanning av fagarbeidere.

Solberg svarer positivt på begge sakene.

Forklart: Sliter du med å forstå lønnsoppgjøret? Her får du svar

AFP-oppgjøret

2018 var preget av diskusjoner om tilleggspensjonen AFP. Da var tariffoppgjøret et samordnet oppgjør med alle LO-forbundene i privat sektor sammen.

Grunnen til dette var at da pensjonsreformen ble vedtatt i 2008 ble det skrevet inn at AFP skulle evalueres etter ti år. LO og NHO leverte en evalueringsrapport i 2017, men fortsatt var det uløste problemer knyttet til ordningen.

Denne gangen var det ikke partene som sendte brev. Det gjorde riksmekler Nils Dalseide.

Han har funnet det hensiktsmessig å henvende seg til regjeringen for å spørre om de kan bistå med å utrede alternativer for AFP i privat sektor.

Statsminister Erna Solberg svarer at de godt kan bidra, men forutsetningen er at statens bidrag begrenses.

Dagpenger i 52 uker

I 2016 var det Jørn Eggum og Stein Lier-Hansen som sendte brev sammen med LO og NHO. Partene ønsker å innføre en dagpengeperiode på 52 uker.

Dette kravet ville ikke statsminister Solberg gå med på uten videre. Hun sa ja til å utvide dagpengeperioden til 52 uker, men la inn en periode der arbeidsgiver har lønnsplikt etter 30 uker.

Tres spørsmål i 2014

I 2014 var det et forbundsvist oppgjør. Denne gangen sendte Norsk Industri og Fellesforbundet brev til Kunnskapsdepartementet.

I brevet tar de opp tre spørsmål. For det første språkopplæring for arbeidsinnvandrere. For det andre hvordan utenlandske fagutdanning vurderes. For det tredje systemet for fagutdanning for voksne uten rett til videregående opplæring.

Daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ser fram til en god dialog om disse spørsmålene og vil vurdere innspillene nøye framover.

Krevde bransjeprogram

I 2010 gikk det også et brev fra partene. Den gangen var adressaten Arbeidsdepartementet og statsråd Hanne Bjurstrøm.

Partene ønsket seg et treparts bransjeprogram for et seriøst og velfungerende arbeidsliv. Statsråd Bjurstrøm svarer at regjeringen vil ta initiativ for å få til dette.

Første runde med AFP

Det første brevet vi har funnet i Riksmeklerens arkiver er sendt fra Svein Longva som var riksmeklingsmann i 2008.

Han ba om en tilbakemelding fra regjeringen på om den vil bidra til endring av AFP-ordningen.

Statsminister Jens Stoltenberg gir et langt og utfyllende svar.

Selv om svaret er datert 2. april, mens partene satt og meklet på overtid, er det lite som tyder på at Stoltenberg har brukt kvelden og natta på å forfatte brevet. Han har tydeligvis startet på brevet før han fikk henvendelsen fra Riksmekleren.

Brevet er egentlig en gjennomgang av hele pensjonsreformen. Stoltenberg ville absolutt være med på å utforme en AFP-ordning.

I brevet slår også Stoltenberg fast at «med regjeringens bidrag vil folketrygdens alderspensjon sammen med en tilpasset AFP sikre gode pensjonsnivåer fra 62 år også etter 2010.»

Dette er 16 år siden, fortsatt er ikke AFP-ordningen spikret. Men årets brev, hvis det kommer, vil ikke omhandle AFP, men etter- og videreutdanning.

Pensjon: Heller ikke i 2024 blir ny AFP en del av lønnsoppgjøret