Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Det skrives mye om at den norske krona har svekka seg mye mot de viktige internasjonale valutaene, som dollaren, pundet og euroen.

Strand- eller storbyferien din blir derfor kanskje dyrere i år, enn den har vært før. Du får mindre igjen for én krone i utlandet, uansett om prisene har endra seg.

På den andre sia får industrien som hovedsakelig selger produktene sine til utlandet flere norske kroner tilbake, hvis de selger til utlandet for den samme prisen som før.

– Det er gode nyheter for eksportindustrien. De vil få en bedre konkurranseevne og lønnsomhet. Det gir grunnlag for at de ansatte skal få økt sine lønninger, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til FriFagbevegelse.

Det er hvor mye den eksportretta industrien, altså frontfaget, tjener som er styrende for hvordan det norske oppgjøret ender.

Forklart: Hvorfor øker prisene – og hva kan få dem ned igjen?

Mer om eksportindustrien

– Eksportindustrien blir relativt sett mer attraktive på verdensmarkedet, fordi det vil være billigere å kjøpe norske varer enn varer fra andre land, forklarer sjeføkonom Haugland.

Hvis norske bedrifter setter prisene i utenlandsk valuta får de økt lønnsomhet, hvis de setter prisene i norsk valuta får de økt konkurranseevne, ifølge Haugland.

Men hun sier også at det faktisk er ulik lønnsevne i ulike deler av industrien, slik NHO har trukket fram flere ganger i sammenheng lønnsoppgjøret.

Noen bedrifter har hatt en veldig positiv utvikling, mens noen har hatt en nedgang.

– Men sånn er det alltid, understreker Haugland.

– En del av industrien har importerte råvarer som en viktig innsatsfaktor. Hvordan påvirker kronekursen det?

– Det vil isolert sett trekke ned den positive effekten. Jo mer import som går inn i produksjonen, jo mer vil prisveksten på utenlandsk valuta påvirke det.

Det er en av hovedgrunnene til at det er et blanda bilde blant industrien, mener Haugland.

Pessimister

I NHOs siste medlemsundersøkelse, melder fortsatt en overvekt av bedriftene at markedssituasjonen er god.

Men de melder også om at de ser mørkt på framtida. Det er kun landsforeningene NHO Transport og Offshore Norge som tror situasjonen vil bedres de neste seks månedene.

– Medlemsundersøkelsen fra april viser det vi har sett en stund: Det er strekk i laget og usikkert framover for bedriftene, sier NHOs sjeføkonom, Øystein Dørum, i en pressemelding.

Les mer: Norske bedrifter går bedre enn de selv tror: – Fortsatt høy lønnsomhet

Mer igjen for penga

Det er ikke bare eksportindustrien som kan tjene gode penger på lavere kronekurs. Det kan også være en fordel for turistnæringa.

Utlendinger vil også få mer igjen for pengene, når de veksler sin egen valuta til norsk krone. I praksis vil norske priser bli opplevd lavere, ifølge Haugland.

På samme måte kan høyere kostnader i utlandet føre til at flere nordmenn vil feriere innenlands.

– Det siste har vi ikke vært vitne til. Lysta, viljen og evna til å feriere utenlands virker veldig sterk. Det er nok et oppdemmet behov etter noen år med pandemi, sier Haugland.

Kommentar: «Ingen vet hvorfor krona har svekket seg. Vanlige nordmenn betaler prisen»

Forskjeller

Uansett vil det være forskjeller for ulike deler av bransjen i Norge.

– Noen er veldig avhengige av utenlandsturister, de har fått løfta sin konkurransekraft. Andre deler av hotell- og restaurantnæringa er avhengige av det som ikke er turisme, sier Haugland.

Blant de som ikke er avhengige av turisme, har de fått et økt press utenfra – økte strømkostnader og innkjøpspriser, i tillegg til ekstra dyre priser på importerte varer på grunn av kursen.

– Det er klart noe som presser ned lønnsomheten.

Ingen brutal nedgang

Men generelt mener Haugland hotell- og restaurantnæringa gjør det bra, og det ser ut som det vil fortsette.

– Det har vært mye uro gjennom 2022 om renteøkninga og kraftige økninger i levekostnader skulle føre til at folk slutta å kjøpe ting som ikke var strengt nødvendige. Vi har bli

– Der har vi blitt overraska over hvor robust etterspørselen har vært. Sånn sett er nok ikke hotell og restaurant i noen krise, men de er nok bekymra for framtida.

Haugland sier at DNB Markedets forventer en svakere utvikling i økonomien framover, men ingen brutal nedgang, slik mange har frykta.

Lokale forhandlinger

Utsiktene for den norske turistnæringa er altså gode, ifølge Haugland. Men hotell- og restaurantnæringa har ikke gode tradisjoner for lokale tillegg.

I fjor klarte de ansatte ved Radisson Plaza i Oslo å forhandle til seg én krone i lokalt tillegg – for første gang på sju år med lokale forhandlinger, skriver Dagens Næringsliv.

Slik ble det streik: Les alt om lønnsoppgjøret her