Den svake krona er gode nyheter for eksportindustrien, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets. – Det gir grunnlag for at de ansatte skal få økt sine lønninger.
Sig B. Fiksdal / DNB
Lønn og kronekurs
Svak krone er grunn til å gi ansatte høyere lønn, mener sjeføkonom
Industri som eksporterer tjener godt på svak krone, ifølge Kjersti Haugland i DNB Markets. Det betyr høy lønnsevne.
herman@lomedia.no
Det skrives mye om at den norske krona har svekka seg mye mot de viktige internasjonale valutaene, som dollaren, pundet og euroen.
Strand- eller storbyferien din blir derfor kanskje dyrere i år, enn den har vært før. Du får mindre igjen for én krone i utlandet, uansett om prisene har endra seg.
På den andre sia får industrien som hovedsakelig selger produktene sine til utlandet flere norske kroner tilbake, hvis de selger til utlandet for den samme prisen som før.
– Det er gode nyheter for eksportindustrien. De vil få en bedre konkurranseevne og lønnsomhet. Det gir grunnlag for at de ansatte skal få økt sine lønninger, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til FriFagbevegelse.
Det er hvor mye den eksportretta industrien, altså frontfaget, tjener som er styrende for hvordan det norske oppgjøret ender.
Forklart: Hvorfor øker prisene – og hva kan få dem ned igjen?
Mer om eksportindustrien
– Eksportindustrien blir relativt sett mer attraktive på verdensmarkedet, fordi det vil være billigere å kjøpe norske varer enn varer fra andre land, forklarer sjeføkonom Haugland.
Hvis norske bedrifter setter prisene i utenlandsk valuta får de økt lønnsomhet, hvis de setter prisene i norsk valuta får de økt konkurranseevne, ifølge Haugland.
Men hun sier også at det faktisk er ulik lønnsevne i ulike deler av industrien, slik NHO har trukket fram flere ganger i sammenheng lønnsoppgjøret.
Noen bedrifter har hatt en veldig positiv utvikling, mens noen har hatt en nedgang.
– Men sånn er det alltid, understreker Haugland.
– En del av industrien har importerte råvarer som en viktig innsatsfaktor. Hvordan påvirker kronekursen det?
– Det vil isolert sett trekke ned den positive effekten. Jo mer import som går inn i produksjonen, jo mer vil prisveksten på utenlandsk valuta påvirke det.
Det er en av hovedgrunnene til at det er et blanda bilde blant industrien, mener Haugland.
Pessimister
I NHOs siste medlemsundersøkelse, melder fortsatt en overvekt av bedriftene at markedssituasjonen er god.
Men de melder også om at de ser mørkt på framtida. Det er kun landsforeningene NHO Transport og Offshore Norge som tror situasjonen vil bedres de neste seks månedene.
– Medlemsundersøkelsen fra april viser det vi har sett en stund: Det er strekk i laget og usikkert framover for bedriftene, sier NHOs sjeføkonom, Øystein Dørum, i en pressemelding.
Les mer: Norske bedrifter går bedre enn de selv tror: – Fortsatt høy lønnsomhet
Mer igjen for penga
Det er ikke bare eksportindustrien som kan tjene gode penger på lavere kronekurs. Det kan også være en fordel for turistnæringa.
Utlendinger vil også få mer igjen for pengene, når de veksler sin egen valuta til norsk krone. I praksis vil norske priser bli opplevd lavere, ifølge Haugland.
På samme måte kan høyere kostnader i utlandet føre til at flere nordmenn vil feriere innenlands.
– Det siste har vi ikke vært vitne til. Lysta, viljen og evna til å feriere utenlands virker veldig sterk. Det er nok et oppdemmet behov etter noen år med pandemi, sier Haugland.
Kommentar: «Ingen vet hvorfor krona har svekket seg. Vanlige nordmenn betaler prisen»
Forskjeller
Uansett vil det være forskjeller for ulike deler av bransjen i Norge.
– Noen er veldig avhengige av utenlandsturister, de har fått løfta sin konkurransekraft. Andre deler av hotell- og restaurantnæringa er avhengige av det som ikke er turisme, sier Haugland.
Blant de som ikke er avhengige av turisme, har de fått et økt press utenfra – økte strømkostnader og innkjøpspriser, i tillegg til ekstra dyre priser på importerte varer på grunn av kursen.
– Det er klart noe som presser ned lønnsomheten.
Ingen brutal nedgang
Men generelt mener Haugland hotell- og restaurantnæringa gjør det bra, og det ser ut som det vil fortsette.
– Det har vært mye uro gjennom 2022 om renteøkninga og kraftige økninger i levekostnader skulle føre til at folk slutta å kjøpe ting som ikke var strengt nødvendige. Vi har bli
– Der har vi blitt overraska over hvor robust etterspørselen har vært. Sånn sett er nok ikke hotell og restaurant i noen krise, men de er nok bekymra for framtida.
Haugland sier at DNB Markedets forventer en svakere utvikling i økonomien framover, men ingen brutal nedgang, slik mange har frykta.
Lokale forhandlinger
Utsiktene for den norske turistnæringa er altså gode, ifølge Haugland. Men hotell- og restaurantnæringa har ikke gode tradisjoner for lokale tillegg.
I fjor klarte de ansatte ved Radisson Plaza i Oslo å forhandle til seg én krone i lokalt tillegg – for første gang på sju år med lokale forhandlinger, skriver Dagens Næringsliv.
Slik ble det streik: Les alt om lønnsoppgjøret her
Mest lest
Mennene vil jobbe for å minske frykt for barnevernet i det somaliske miljøet i Skien. F.v: Abdirahman Hasan, Siidali Omar og Abdirahman Hassan Adow.
Hanna Skotheim
– Det er sykt at somaliere reiser ut av Norge fordi de er redde
Hanna Skotheim
Forsinkelser i utbetalinger
Debatt
Så klart det går an å bli rammet av inflasjon og rentesjokk uten å gi avkall på fredagskosen, skriver Selma Brodrej.
Helena Yankovska/Unsplash
Jeg fryder meg over middelklassens økonomiske krise
Politiets manglende kunnskap om hva sosialarbeidere gjør, kan få konsekvenser for hjelpen de gir, mener John Kjetil Støle.
Erling Slyngstad-Hægeland
I sju år var John Kjetil ute av politiet. Da innså han noe viktig
Elisabeth Thoresen leder AAP-aksjonen og deltar på flere arrangementer for å snakke om saken.
Hanna Skotheim
Nav skriver vedtak det er helt umulig å forstå, mener AAP-lederen
HOTELLFØLELSEN: I toppetasjen til IT-bedriften Intility kan de ansatte spise lunsj fra «hotellbuffet» hver dag. Stian Aas er svært fornøyd med tilbudet.
Sissel M. Rasmussen
Bli med på lunsj i fire ulike bransjer. Forskjellene er enorme
Hanna Skotheim
Da Wenche fikk kreft innså hun hvor lite hun skjønte av Nav-systemet
Bredtveit fengsel er dårlig egnet til å ta imot de som sliter mest, hevder både ansatte og eksperter fra en lang rekke fagmiljøer.
Eirik Dahl Viggen
Flere fengsles etter selvmordsforsøk. Bak murene blir det bare verre
I årets oppgjør økte grunnbeløpet i folketrygden med 7.143 kroner – fra 111.477 kroner til 118.620 kroner fra 1. mai 2023. Det tilsvarer 6,41 prosent.
Colourbox
SV vil gi mer til trygdede og minstepensjonister. Se hva regjeringa svarer
Oljearbeideren har jobbet mange år i bransjen før han ble skadet og ufør etter bruk av trange vernesko på en plattform på britisk sokkel. Illustrasjonsfoto er tatt på norsk side.
Erlend Angelo
Arbeider ble ufør av for trange vernesko – avvist av Høyesterett
For snart to år siden opplevde de ansatte ved Nav Årstad at en kollega ble knivdrept på jobb. Her et bilde fra kontoret i dagene etter drapet.
Torstein Bøe / NTB
Etter Nav-drapet: 25 ansatte ved kontoret har sluttet hittil i år
Sužinokite, kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Brian Cliff Olguin
Kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Morten Eitran (til høyre) har det fint. Arbeidsmandens journalist (til venstre) har det ikke så fint.
Martin Guttormsen Slørdal
Camilla har ikke kjørt på 10 år. Slik gikk det da hun kjørte opp på nytt
Lønnstyveri er nå ifølge den mest brukte metoden for arbeidslivskriminalitet, ifølge Lars Mamen i Fair Play Bygg.
Torgny Hasås
Etterlyser straff ved lønnstyveri: – Det er ikke likhet for loven
Det har vært en klar økning av unge AAP-mottakere med psykiske lidelser de siste ti årene.
Gorm Kallestad / NTB
Tre av fire unge på Nav-ordning har psykiske lidelser
Håvard Sæbø
Kimek-ansatte beholder jobben inntil videre
Kommentar
Vi er vitne til en urovekkende utvikling som fagbevegelsen, med LO i spissen, må møte med aktive grep, skriver Kjell Werner.
Sissel M. Rasmussen
LO-jubel med bitter bismak
Colourbox.com
Sommerferie: Dette har du krav på – og dette bestemmer sjefen
Morten Holm / NTB
Nav tapte rettssak
Gjenreisningen av Ukraina må skje på arbeidernes premisser, mener fagforeningsleder Mykhailo Volynets.
Herman Bjørnson Hagen