Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Anne-Kari Bratten er administrerende direktør i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter. Hun var klar i sin tale under en tariffkonferanse i regi av NHO torsdag. Temaet var frontfagsmodellen. Bratten er klar på at det er frontfagets resultat som danner rammen for årets Spekter-oppgjør.

– Det er mulig at noen grupper kommer over og noen under, men da må vi bli enige om det. Foreløpig har det ikke vært mange fagforeninger som er villig til å få mindre for at noen skal få mer, sier Anne-Kari Bratten til FriFagbevegelse.

Sykepleierne, legene og Fagforbundets medlemmer i sykehusene skal forhandle lønn med Spekter.

Kommentar: «Det er feil at sykepleierne er lønnstapere. Her er elleve fakta du må få med deg om lønnstilleggene i 2021»

Ingen har meldt seg

– Hvis noen skal gå generelt over, må andre gå under. Ingen har meldt seg frivillig til å gjøre det siste. Da må vi finne en løsning innenfor den rammen som kommer, poengterer hun.

– Frykter du vanskelige forhandlinger når sykepleierne har gått så hardt ut?

– Hvis noen foreninger har veldig store ambisjoner, blir det veldig vanskelig.

– Jeg mener det er helt avgjørende at vi forholder oss til den rammen som Fellesforbundet og Norsk Industri kommer med, også i sykehusene.

Hun gir imidlertid en liten åpning hvis man kan diskutere tariffavtalene.

– Det er alltid slik at hvis man kan gjøre endringer i tariffavtalens om er lønnsomme, kan man gå over rammen. Hvis noen forbund kan tenke seg å gjøre endringer som gjør at det blir enklere å bemanne helgene med flere folk og bedre kompetanse, kan det gi en høyere ramme, sier Bratten.

– Sykepleierne hevder de har hengt etter i lønnsutviklingen?

– Nei, nei. Offentlig, helseforetakene og sykepleierne har ikke hengt etter i utviklingen, mener Bratten.

Hun poengterer også at en høy lønnsvekst vil være lite verdt, fordi det vil bli tatt igjen av desto høyere rente.

Anne-Kari Bratten er klar på at det ikke er mulig å streike seg til en helt ny modell for lønnsdannelse i Norge.

– En eventuell diskusjon om endringer i modellen for lønnsdannelse, må skje slik det alltid gjøres i Norge, som en del av trepartssamarbeidet. Men foreløpig har jeg heller ikke hørt noen komme med et alternativ til frontfagsmodellen, sier hun.

Debatt: «Splittelse i fagbevegelsen fører til en alles kamp mot alle»

Støtter LO

Arbeidslivsdirektør i NHO, Nina Melsom skrøt av LO i sitt innlegg:

– Vi registrerer at enkelte grupper tar til orde for å løsrive seg fra frontfagsmodellen og vil argumentere for vesentlig høyere lønnsvekst for enkeltgrupper. Frontfagsmodellen har med andre ord fått kritikk, først og fremst fra organisasjoner med mange medlemmer i offentlig sektor, sa hun.

– Det bekymrer oss. Derfor er det også svært positivt at LO har vært så tydelige, ikke minst nå i representantskapet, på at de støtter frontfagsmodellen, mener Nina Melsom.

– Det er viktig nå at man tenker over alternativet. Hva skjer hvis man bryter ut av denne modellen? Den er veldig godt utredet. Gjentatte ganger som resultat at denne modellen står seg. Man skal vokte seg vel hvis man velger alternativer uten å se hva alternativene er, sier Nina Melsom til FriFagbevegelse.

Hun mener offentlig ansatte ikke ville hatt noen høyere lønn i dag uten frontfagsmodellen, som hun mener har tjent Norge vel.

– Det bør den fortsette med. Og hva er alternativet? Alternativet er alles kamp mot alle og at arbeidsledigheten blir så høy at lønnsveksten kommer ned. Det gir svekket konkurransekraft, færre sysselsatte, lavere verdiskapning og kan også føre til større ulikhet og flere konflikter. Frontfaget er en av grunnsteinene i den norske modellen. Det er partene som har ansvaret for lønnsdannelsen og har forvaltet ansvaret i klokskap. La oss også gjøre det i dette oppgjøret.

Tre grunner til lav lønnsvekst hos lærerne

Tor Arne Gangsø i KS sier at alle offentlige ansatte fortjener en god lønn. Men vil ikke være med på at lærerne har sakket akter ut.

– Grupper med høyere utdanning, inkludert lærere, er blitt prioritert i kommunesektoren de siste årene. Når lærernes lønnsvekst var litt lavere enn andres i fjor, så er det tre enkle grunner til det. Den viktigste er at Unio valgte å streike, slik at lønnstilleggene ble gitt senere på året og årslønnsveksten ble lavere. For det andre har norsk skole hatt mye sykefravær på grunn av covid-19 og strenge smitteverntiltak. Derfor har de måttet sette inn midlertidig ansatte, som tjener mindre enn lærerne de har erstattet. Den tredje forklaringen er at en del av lønnsoppgjøret skjer lokalt. Det er ingen tvil om at helsepersonell kom best ut av de lokale forhandlingene, sier Gangsø.