Tri Willy Nguyen Dinh

tri@lomedia.no

Leder av Norsk Sjømannsforbund, Kurt Inge Angell, er ikke overrasket over resultatet av undersøkelsen.

Han drar oss tilbake i historien som kan være årsaken til det nedslående svaret:

– Like etter Tysklands invasjon av Norge under andre verdenskrig ble 30.000 norske sjøfolk i utenriksfart pålagt arbeidsplikt. Dette er den mest omfattende og risikofylte arbeidsplikten noen yrkesgrupper i Norge har blitt pålagt.

– I løpet av fem år døde over 4.000 sjøfolk i tjeneste for den norske stat på sjøen under krigen.

Angell mener at svarene i undersøkelsen til Sjømannsforbundet, der over 1000 deltakere svarte, viser at norske sjøfolk har historien til krigsseilerne i minnet.

– Tusenvis ofret livet sitt for at Norge og resten av Europa skulle bli frigjort fra nazistene. Etter krigen fikk krigsseilerne en fryktelig dårlig behandling av den norske stat, og de fikk først en unnskyldning i 2013. Når man i tillegg tar i betraktning at det vil være minst like farlig å bevege seg på sjøen i en ny krig som det var under forrige krig, er jeg ikke overrasket over funnene i undersøkelsen.

Trenger militær beskyttelse

Sjømannsforbundet har også spurt medlemmene om hvilke faktorer som er viktigst for at de skal fortsette i yrket i krig.

Undersøkelsen viser at den viktigste motivasjonsfaktoren er militær beskyttelse, etterfulgt av attraktive lønns- og arbeidsvilkår og patriotisme.

Den faktoren som er minst viktig for at sjøfolkene skal stå i yrket, er pålegg om arbeidsplikt fra regjeringens side og trussel om straff.

– Sommeren 1940 streiket norske sjøfolk fordi konvoiene fra USA til Storbritannia var altfor dårlig beskyttet. Norske sjøfolk døde i hopetall i denne fasen, og sjøfolkene vegret seg for å tjenestegjøre. Jeg er derfor ikke overrasket over at sjøfolk også i dag peker på militær beskyttelse som det viktigste for om de skal fortsette tjenesten.

Etterlyser informasjon og en plan

Informasjonsbehovet er enormt blant sjøfolk.

Hele 96 prosent av de spurte oppgir at de har behov for mer informasjon om hva som kan vente dem i krig. De savner også øvelser som kan gjøre dem mer klar for en slik situasjon.

Forbundslederen sier også at han savner planer for hvordan den norske flåten skal bemannes i krig og informasjon fra myndighetene.

Sjømannsforbundets advokat, Terje Hernes Pettersen, forklarer at sjøfolkene i tillegg må få god informasjon om hvilke rettigheter og plikter de har ved en sikkerhetspolitisk krise eller i krig.

– Dersom en kritisk situasjon bryter ut, forventer jeg et skred av henvendelser fra medlemmer om juridiske spørsmål knyttet til tjenestegjøring, herunder rettigheter som følger av krigens folkerett. Derfor jobber Sjømannsforbundet nå aktivt med å få klarhet i de juridiske rammene, sier advokaten.

– Men jeg hadde faktisk forventet at myndighetene hadde tatt en lederrolle i informasjonsarbeidet. Det har de altså ikke gjort. Svarene i undersøkelsen er et bevis på at dette er noe sjøfolk savner.

Mye mistenksom aktivitet

Undersøkelsen viser videre at 15 prosent opplyser at de har sett mistenksom aktivitet til sjøs de siste to årene, og at mange observasjoner ikke rapporteres.

– Jeg vil oppfordre alle sjøfolk som observerer mistenkelig aktivitet langs kysten om å melde fra til skipsføreren i første omgang, eller direkte til det lokale politidistrikt, sier Pettersen.

Det er disse som skal motta slik informasjon. Observasjoner som kanskje ikke virker viktig eller sikre, kan vise seg å være vitale for sikkerhetsmyndighetene som setter sammen det store bildet, påpeker han.