Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Frode Rønning

frode@lomedia.no

For arbeidstakerne på bedriftene kan signalene fra Norges største arbeidsgiverorganisasjon bety at det vil bli gitt mindre sentrale tillegg i årets lønnsoppgjør. 

Det vil i så fall bety at lønnsforskjellene i Norge vil øke i år.

Får NHO viljen sin, vil det bli mindre lønnstillegg til dem som jobber i bedrifter som ikke har store overskudd i år. Og gode lønnstillegg i bransjer som går godt, som oljebransjen og dem som leverer dit.

Forhandlingene starter når LO og NHO utveksler sine krav fredag 14. mars.

Utsatt industri

Torsdag 6. mars vedtok Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) arbeidsgivernes forhandlingsposisjon inn i mellomoppgjøret 2025.

Vil NHO gå med på et krav om lønnsvekst høyere enn prisveksten, og et sentralt lavlønnstillegg, slik LO ønsker? 

NHO poengterer at norsk næringsliv er preget av stor usikkerhet knyttet til den internasjonale handelskrigen - i tillegg til store variasjoner mellom ulike bransjer.

NHO mener derfor at mer av lønnstilleggene i årets oppgjør bør forhandles lokalt. 

– Vi må ta hensyn til usikkerheten ute og variasjonene her hjemme, og mer av lønnsveksten bør derfor bestemmes lokalt på bedriftene, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.

– Skal vi sikre bedriftenes og norsk konkurransekraft, bør lønnsoppgjøret ta hensyn til lokale forhold, føyer han til.

Lønnsvekst lokalt

Norge kan bli rammet av en nedgang i verdensøkonomien fordi tollkrigen, iscenesatt av USAs president Donald Trump, kan bety at vi handler mindre med varer og tjenester.

Økonomer frykter at handelskrigen vil forårsake økt inflasjon og høyere priser. 

En global handelskrig er derfor dårlig nytt for en åpen, internasjonal økonomi som den norske. Industrien er en av Norges mest utadrettede næringer og derfor sårbar for en opptrapping av handelskrigen, ifølge NHO.

– Det er argumenter i år for at en tilstrekkelig del av lønnsveksten må avsettes til lokale forhandlinger, både for å ta hensyn til lokale variasjoner, men også fordi det er en måte å håndtere et veldig usikkert bilde på, sier Almlid.

– Vi vil vite mer, både om hvilke næringer og bedrifter som treffes, og hvordan, når vi kommer til de lokale forhandlingene mellom klubben og ledelsen på den enkelte arbeidsplass, mener NHO-sjefen. 

Aktuelt: Lønnsoppgjøret nærmer seg: Sjekk om du kan få et ekstra lønnshopp

Toppår i fjor

I og med at prisveksten skal falle ytterligere til 2,5 prosent, åpner det for et lønnsoppgjør som gir arbeidstakerne økt kjøpekraft.

Det vil si at lønningene stiger mer enn prisene.

Økt kjøpekraft ble også nylig enstemmig vedtatt som et hovedkrav på LOs representantskap.

LO vil ikke tallfeste lønnskravet, men leder Jørn Eggum i Fellesforbundet er ikke fremmed for at fjorårsresultatet er et godt utgangspunkt for hvor man skal ende.

Fjorårets lønnstillegg ble det beste siden 2012. Nordmenn fikk en reallønnsvekst på 2,4 prosent.

LO bruker den gode lønnsomheten i bedriftene som argument for et solid lønnsoppgjør i år. 

Streik for to år siden

I det tilsvarende mellomoppgjøret for to år siden ble det streik. Da var lavlønnstillegget og størrelsen på det sentrale tillegget stridens kjerne.

Da partene var ble enige og storstreiken var over, fikk alle LO-medlemmer minst 7,50 kroner mer i timen. De lavest lønte kunne pluss på enten tre eller fire kroner – avhengig om de hadde lokale forhandlinger eller ikke.

Ved siden av økt kjøpekraft er dette LOs krav i årets oppgjør:

• Sikre lønnstakernes andel av verdiskapinga. Dette er hvor mye av kaka arbeidstakerne får. Dette skal gjøres gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstens satser.

• Både lavlønn og likelønn skal prioriteres.

– Overskuddene i industribedriftene er historisk høyt, og sammen med gode konkurransevilkår for eksportindustrien, åpner det for at årets oppgjør skal bli godt, sier leder Jørn Eggum i Fellesforbundet.

Mye lest: Trine-Lise tjener lite og er lønnstaper