Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Det er dypt urettferdig at vi ikke får det samme tillegget som andre lavtlønte, sier Trine-Lise Bjørge (60), ansatt ved Stordal Møbler på Sunnmøre i over 20 år.

LO vil at flere som den 60-årige sømoperatøren skal bli omfattet av lavlønnstillegget i forhandlingene med arbeidsgiverne.

Årets lønnsoppgjør starter når LO og NHO utveksler sine krav fredag 14. mars.

Det såkalte mellomoppgjøret, der det bare forhandles om kroner og øre, vil bli fulgte med argusøyne av sømoperatøren og de andre i Stordal-produksjonen.

– Får vi pengene som LO sikrer andre med lav lønn, vil det være av enorm betydning. Ikke bare for årsinntekten vår, men også for feriepengeutbetalingen og størrelsen på pensjonen når den en dag kommer, sier hun. 

350.000 kroner i året

Hvorfor får ikke Trine-Lise et lavlønnstillegg?

Problemet er ikke at hun tjener for mye. Snarere tvert imot.

60-åringens årlige inntekt er cirka 390.000 kroner i året før skatt pluss feriepenger. Timelønna med fagbrev er 225,50 kroner. Det er 14 kroner mer i timen enn kollegene hennes som er ufaglærte.

Problemet er at andre på Møbeloverenskomsten har høyere lønn og drar opp snittet. Det kan forklares slik:

Et vanlig krav fra LO har ofte vært at yrker på tariffavtaler som tjener under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, må få et eget lavlønnstillegg.

En gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er 604.600 kroner i året. 

90 prosent tilsvarer 544.140 kroner. Det vil si at ansatte som er på tariffavtaler med en gjennomsnittslønn under dette beløpet, skal få et eget tillegg.

Trine-Lise er i den kategorien. Hun tjener cirka 150.000 kroner under det som er grensen for å kvalifisere til lavlønnstillegget etter LOs modell, men får likevel ikke ekstra penger i oppgjørene.  

– Det er jo noe det snakkes om på bedriften hvert år vi ikke får lavlønnstillegget. Jeg nærmer meg pensjonsalder, og mange har regnet på hvor mye de taper på å ikke få med seg disse tilleggene inn i pensjonsinntekten. Det blir noen tusenlapper, påpeker 60-åringen.

Aktuelt: Hvem skal få ekstra penger i lønnsoppgjøret?

6.000 kroner ekstra

Mellomoppgjøret for to år siden er det ferskeste eksempelet.

Alle LO-medlemmer fikk 7,5 kroner mer i timen. Tillegget på 3 kroner ekstra per time ville ha tilsvart 5.850 kroner ekstra i året for Trine-Lise og de andre i produksjonen på Stordal.

De pengene gikk de glipp av.

– Det er surt å tenke på. Alt hjelper når lønna ikke er all verden, sier Trine-Lise.

Andre lavtlønte uten lokal forhandlingsrett fikk 4 kroner ekstra i oppgjøret.

Møbeloverenskomsten mellom Styrke og Norsk Industri, som er tilsluttet NHO, er en såkalt minstelønnsavtale. Det innebærer at det er lokale forhandlinger på bedrifter som Stordal etter at de sentrale forhandlingene er ferdige.

– Jeg klarer med heldigvis i hverdagen. Det er verre med kollegene mine som er enslige, sier Trine-Lise, som har en samboer å dele utgiftene med.

Han jobber med teknisk utearbeid i Fjord kommune og tjener mer enn henne.

Trine-Lise Bjørge står uten lavlønnstillegget år etter år.

Privat

Ekornes jekker opp

LO erkjenner at Trine-Lises problem er en av ulempene med modellen som har vært benyttet i alle de samordnede oppgjørene siden 2005.

– LO og forbundene har uttrykt et behov for å finne mer treffsikre modeller for lavlønnstillegget, påpeker nestleder Steinar Krogstad i LO overfor FriFagbevegelse.

Kritikken har også økt i styrke de siste årene, blant annet fordi lavtlønte som Trine-Lise og kollegene i produksjonen ved Stordal Møbler på Sunnmøre faller utenfor når det er grupper med høyere lønn som trekker opp snittet.

På Møbeloverenskomsten er det blant annet lønna på Ekornes, den største møbelprodusenten i Norge, som jekker opp snittlønna i bransjen hennes.

Landsmøtet til Industri Energi, som nå er forbundet Styrke, vedtok i 2017 at forbundet skal jobbe for at det innføres en modell hvor det er snittlønna på bedriften, og ikke snittlønna i bransjen, som avgjøre hvem som får lavlønnstillegget. Det ville i så fall ha kommet Trine-Lise til gode.

– Forskjellene forsterkes etter hvert som årene går. I tillegg sliter møbelbransjen i motvind, og vi har vært bekymret for å miste arbeidsplassene, forteller Trine-Lise.

Jobber for Trine-Lise

LO og NHO er nå i sluttspurten av arbeidet med å se på nye modeller for å gi lavlønnstillegg.

Etter streiken i lønnsoppgjøret for to år siden ble partene nemlig enige om å se på problemene med dagens lavlønnsmodell fram mot årets lønnsoppgjør.

Foruten dagens modell har disse alternativene blitt vurdert:

• Individuelt lønnsnivå

• Overenskomstens gjennomsnittlige lønnsnivå

• Å regne på median i hver overenskomst

Hensikten er at flere lavtlønte som Trine-Lise skal bli omfattet av tillegget.

– Hvis jeg skal tenke på meg selv, og ikke hva det vil si for arbeidsgiveren min, er dette noe som jeg er veldig glad for. Jeg setter min lit til at LO finner en løsning som også gagner oss her på bedriften, sier 60-åringen.

Mye lest: Dette må du tjene for å gå av med pensjon som 62-åring

Henger etter

Håvard Olsen, som er hovedtillitsvalgt og har jobbet for møbelbedriften siden 2004, sier at flere av de ansatte har det strevsomt fra måned til måned.

Det skyldes den lave årslønna og dyrtida vi lever i.

– Vi har det fint i Norge, men skattenivået er jo en utfordring. Dessuten er bygda liten, og i stedet for å støtte lokale dagligvarebutikker som Joker og Coop, er det mange som kjører mot Ålesund for å få billigere matvarer. Det er selvsagt synd, men det skyldes de høye prisene på mat, sier Olsen til FriFagbevegelse.

De ansatte i møbelbransjen har blitt hengende etter på lønn i flere tiår.

– Det var tidligere en utbredt holdning blant ledelsen i bedriftene om at de ansatte representerte en utgift og ikke en verdi, forteller Olsen.

I det som var en gryende tid for møbel på 1970- og 80-tallet med over 600 ansatte i bygdas bedrifter, var det et også et samarbeid om å betale det samme til de ansatte i lønn.

Nå er Stordal eneste gjenværende møbelbedrift i bygda.

– Vi har et bra jobbmiljø med mye galgenhumor om lønn. Heldigvis har lønnsoppgjørene hevet lønna vår de siste årene. Nå må vi bare bli litt mer kravstore i de lokale forhandlingene, sier Håvard Olsen.