JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
KOMMER SEG IKKE UT AV UFØRET: Utsatte unge har fått dårligere oppfølging etter at Nav-reformen ble innført, konkluderer forskere ved OsloMet i en artikkel i Tidsskrift for velferdsforskning.

KOMMER SEG IKKE UT AV UFØRET: Utsatte unge har fått dårligere oppfølging etter at Nav-reformen ble innført, konkluderer forskere ved OsloMet i en artikkel i Tidsskrift for velferdsforskning.

colourbox.com

Vanskeligstilt ungdom etter Nav-reformen:

Unge som dropper ut av videregående skole greier seg dårligere enn før, ifølge velferdsforskere

Nav-reformen skulle gi bedre hjelp til unge som dropper ut av videregående skole. I stedet klarer de seg dårligere enn før, ifølge forskere ved OsloMet.



09.06.2021
07:00
22.07.2021 13:28

yngvil@lomedia.no

– Nav blir målt på om flere kommer i arbeid og færre kommer på trygd. Kanskje derfor, i mange tilfeller de siste ti åra, har Nav halt ut mange forløp som burde ha endt med uføretrygd raskere, sier sosiologiprofessor Kjetil van der Wel.

Utsatte unge klarer sjeldnere å forsørge seg selv ved arbeid etter Nav-reformen enn før. De forblir oftere uavklarte mot arbeid eller trygd, eller blir gående på stønader uten å delta i noen form for arbeidsrettede tiltak, konkluderer forskere ved OsloMet i en artikkel i Tidsskrift for velferdsforskning.

Fikk du med deg denne? Alenemamma Linn (32): – Jeg har aldri følt meg dårligere enn da jeg endte på sosialen.

I 2006 ble sosialkontor, arbeidskontor og trygdekontor slått sammen til ett kontor: Nav. Dette ble kalt Nav-reformen.

– Det siste Nav-kontoret sto ferdig i 2011 og forventningen var at da skulle Nav begynne å fungere, sier sosiolog og professor i sosialpolitikk ved OsloMet Kjetil van der Wel til FriFagbevegelse.

– Da skulle brukerne få mer helhetlige tjenester og mer sammenhengende forløp, som jevnt og trutt skulle lede mot målet som var arbeid, sier han.

– Hele poenget med samordningen i Nav av sosial, arbeid og trygd er at brukerne skal ha tilgang på en bred liste av tiltak og virkemidler for å komme videre. Nav skulle sørge for individuelt tilpassede forløp og bedre samhandling blant annet med helsetjenestene, sier van der Wel.

Praksisbrev: Josef og Lukas droppet ut av skolen. Nå er de stjerneelever hos XXL: – En så enorm utvikling

Nav: Trekker i riktig retning

Navs kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt viser til «flere forskningsrapporter som støtter bildet av utfordringer på Nav-kontorene».

Utfordringene er for eksempel knyttet til at den enkelte Nav-veileder har mange brukere å følge opp, eller at det ikke er godt nok samarbeid på tvers av sektorene til å bistå unge med sammensatte problemer.

«Likevel mener vi det er elementer i Nav-reformen som trekker i riktig retning knyttet til oppfølging av unge. Vi kan jobbe mer på tvers av arbeidsmarked og sosialtjenester enn før, og har et større sett med virkemidler vi kan sette inn», svarer Åsholt på epost til FriFagbevegelse.

Åsholt mener det er forsket for lite på hvordan de mange virkemidlene påvirker ulike grupper som mottar oppfølging fra Nav.

Februar 2021: 37.000 under 30 år helt eller delvis ledige. AUF-lederen frykter en tapt generasjon

OsloMet: De unge kom dårligere ut

Kjetil van der Wel er en av fire OsloMet-forskere bak artikkelen «Utsatte unges livsbaner før og etter Nav-reformen: flere integrerte, sammenhengende, progressive og effektive forløp?»

Svaret er nei, ifølge forskerne.

Van der Wel og kollegene hans ville undersøke om en utsatt gruppe som reformen skulle være særlig nyttig for – unge mennesker som ikke hadde fullført videregående skole – greide seg bedre etter Nav-reformen.

De fulgte to hele årskull av unge i hele landet som ikke hadde fullført videregående skole, ett før og ett etter reformen.

– Vi fant, i strid med forventningene, at de unge etter Nav-reformen kom dårligere ut enn de som var unge før Nav-reformen i 2006. Resultatet for denne gruppa var ikke flere i arbeid og færre på trygd, sier professoren til FriFagbevegelse.

«Om vi ser på det ønskede utfallet, stabil og tilstrekkelig selvforsørgelse, har andelen gått ned med hele ni prosentpoeng» for dem født i 1991 sammenlignet med dem født i 1980, skriver forskerne.

Studien finner også at «kvinner som faller fra videregående (…), har mindre sjanse til å få fotfeste i arbeidsmarkedet enn menn.

Podkast: Nina (25) vil leve av avkastning på bolig og pensjonere seg før 40: – En 8 til 4-jobb passer meg ikke

(Saken fortsetter under bildet)

FORSKER PÅ NAV-TJENESTER: – Vi fant, i strid med forventningene, at de unge etter Nav-reformen kom dårligere ut enn de som var unge før Nav-reformen i 2006, sier professor i sosialpolitikk ved OsloMet, Kjetil van der Wel.

FORSKER PÅ NAV-TJENESTER: – Vi fant, i strid med forventningene, at de unge etter Nav-reformen kom dårligere ut enn de som var unge før Nav-reformen i 2006, sier professor i sosialpolitikk ved OsloMet, Kjetil van der Wel.

Bakgrunn: Ole Palmstrøm

– Nav har ikke egne behov for å holde folk på tiltak

Målet med Nav-reformen var også at folk som tar kontakt med hjelpeapparatet raskere får bistand til å komme i arbeid, eller tidligere får avklart sine rettigheter til trygd.

«I praksis, og ikke minst med innføringen av arbeidsavklaringspenger i 2010, har nok de politiske signalene til velferdstjenestene i sum fremmet en linje der rask avklaring har vært mindre viktig enn å ikke «gi opp folk», og særlig unge», skriver forskerne i artikkelen.

– Veilederne i Nav arbeider under høyt press samtidig som mange brukere har store avklarings- og oppfølgingsbehov. Mål- og tiltaksstyring og høy arbeidsbelastning kan fort komme i konflikt med å gi individuelt tilpasset oppfølging, som ikke måles i samme grad, sier van der Wel.

– Konsekvensen av det kan noen ganger kan bli at arbeidsmarkedstiltakene Nav setter folk til, handler mer om å tilfredsstille Navs behov, enn å gi brukerne et godt og tilpasset tilbud, sier van der Wel. Han viser til en annen ny studie om dette publisert i tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet.

«Nav har selvsagt ingen egne behov for å holde folk unødig på tiltak eller som uavklarte», kommenterer Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i Nav.

Kronikk: «Bak ungdomsledigheten ligger det et betydelig psykisk helseproblem», skriver Fafo-forskere

– Avklaringsprosessen hales ut

OsloMet-professoren mener målet om «færre på trygd» og sterke politiske signaler om å redusere tilstrømmingen til uføretrygd, også kan ha bidratt til at mange blir gående uavklart i systemet.

– Tiltakene gir systemet et håp om at folk vil komme i arbeid til slutt. Men noen ganger er det urealistisk og i verste fall setter Nav folk til tiltak som er uforenlige med helsa deres, sier van der Wel.

Han forklarer videre:

– Nav blir målt på arbeidslinja, som betyr flere i arbeid og færre på trygd. Kanskje derfor, i mange tilfeller de siste ti åra, har Nav halt ut mange forløp som burde ha endt med uføretrygd raskere.

– Studien vår kan ikke si noe om hvorvidt det er innholdet i reformen som ikke har virket, eller om reformideene bare er dårlig implementert, sier han.

Tidligere forskning gir imidlertid indikasjoner på det siste, påpeker van der Wel:

– Tiltaksbruken i Nav ikke alltid er begrunnet i brukernes behov, avklaringsprosessen hales ut og det er fortsatt byråkratiske og administrative barrierer som hindrer god brukeroppfølging og raskere avklaring mot trygd, sier han.

Mye lest: Det siste året har Ronja (29) søkt på 379 jobber, men fått avslag på samtlige: – Jeg har følt meg verdiløs

– Ikke grunnlag for konklusjonene

Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i Nav, mener OsloMet-forskerne har trukket sine funn lengre enn de har grunnlag for i studien deres.

«Etter vårt syn kan studien verken si noe om det er innholdet i reformene som ikke har virket eller om reformideene er dårlig implementert», mener han.

Åsholt påpeker at det «har skjedd en rekke endringer i hjelpeapparat, regelverk og arbeidsmarkedet i den lange tidsperioden som er studert, og som ikke er nok reflektert i studiens konklusjon».

Mye delt: Lars behandler dagpengesøknader i Nav: – Vi er fabrikkarbeidere

– Nav må lytte

Navs kunnskapsdirektør sier Nav må lytte når de blir kritisert for å legge for stor vekt på å kunne dokumentere at vedtakene som fattes er riktige. Det har medført at «personer har måttet delta på tiltak som ikke er opplevd som meningsfulle», skriver han i e-postintervjuet med FriFagbevegelse.

«Kritikken er trolig best begrunnet når det gjelder stønadsmottakerne som over lengre tid har stått langt fra arbeidsmarkedet og som har mottatt ytelser over lengre tid», mener Åsholt.

«Vi jobber nå mye med rutiner og retningslinjer for å sikre at Navs oppfølging støtter opp under brukernes behov og muligheter best mulig. Vi må finne en linje som balanserer ulike hensyn og som gir en forutsigbar behandling, med mulighet for nødvendig individuelt skjønn», svarer Åsholt.

Denne skaper debatt: Linn (38) ble «naver»: – Jeg så et system hvor effektivitet er viktigere enn å hjelpe sårbare mennesker

Nav jobber kontinuerlig med samarbeidet med ulike aktører i helsevesenet, opplyser han.

Han sier manglende fremdrift i enkeltsaker ofte skyldes at nødvendige helsemessige avklaringer ikke foreligger.

«Samtidig arbeider Nav med å øke kompetansen til våre ansatte slik at de skal kunne gjennomføre svært kompliserte brukermøter og diskusjoner om deltakelse på arbeidsmarkedstiltak på en best mulig måte», forteller Åsholt.

09.06.2021
07:00
22.07.2021 13:28



Mest lest

– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.

– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.

Jan-Erik Østlie

Strømprisen kan koste Inger Hilde og 200 kollegaer jobben

Berit Roald / NTB

Ukjent antall Skeidar-ansatte mister jobben: – Har gått fort og brutalt

Gerd-Liv Valla blir 75 år, men opplever en ny politisk vår som strømpolitiker. – Det er ingen strømkrise, det er en strømpriskrise, slår hun fast.

Gerd-Liv Valla blir 75 år, men opplever en ny politisk vår som strømpolitiker. – Det er ingen strømkrise, det er en strømpriskrise, slår hun fast.

Knut Viggen

Gerd-Liv Valla skjønner ikke hvorfor arbeidslinja har blitt et skjellsord

Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.

Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.

Helge Rønning Birkelund

Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser: – Vi må gjøre et eller annet for å bli hørt

Naujasis minimalus darbo užmokestis devyniose ūkio šakose.

Naujasis minimalus darbo užmokestis devyniose ūkio šakose.

Brian Cliff Olguin

Naujasis minimalus darbo užmokestis Norvegijoje

– Løgn og uredelighet er et dårlig utgangspunkt for samarbeid, sier Eystein Garberg (til høyre). – Påstandene får stå for hans regning, svarer Geir Ove Kulseth. Begge er kandidater til ledervervet i EL og IT Forbundet.

– Løgn og uredelighet er et dårlig utgangspunkt for samarbeid, sier Eystein Garberg (til høyre). – Påstandene får stå for hans regning, svarer Geir Ove Kulseth. Begge er kandidater til ledervervet i EL og IT Forbundet.

Knut Viggen

Bitter lederstrid i LO-forbund: Anklager motstander for løgn og kaller valgmøte «regissert»

Andrew Kelly Reuters/Ritzau Scanpix

Danskene kan miste fridag. Skammelig, mener fagbevegelsen

Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.

Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.

Morten Hansen

Konduktørene har hatt en måned med kjeft, stappfulle tog og frustrerte passasjerer

Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.

Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.

Erlend Angelo

Hver tredje butikk vurderer eller planlegger å nedbemanne

– Nå har arbeidstakersiden helt andre rettigheter under forhandlinger, sier tillitsvalgt Arvid.

– Nå har arbeidstakersiden helt andre rettigheter under forhandlinger, sier tillitsvalgt Arvid.

Privat

Arvid jubler for egen tariffavtale. Nå håper han på et statusløft

Den amerikanske storsatsingen på fornybar industri kan ramme europeisk industri hardt på sikt, mener utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Den amerikanske storsatsingen på fornybar industri kan ramme europeisk industri hardt på sikt, mener utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Adam Schultz (whitehouse.gov) via Wikimedia Commons / Jan-Erik Østlie

Bidens fornybar-satsning får EU og Norge til å skjelve

Anita Arntzen

500 unødvendige dødsfall hver uke: Sykepleier Ida står midt i en helsestorm

Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.

Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.

Eilin Lindvoll / Dagsavisen

Kine bør jobbe i 50 år til for å få en god pensjon: – Urealistisk

Gjenåpningen av Follobanen ble onsdag nok en gang utsatt, foreløpig på ubestemt tid.

Gjenåpningen av Follobanen ble onsdag nok en gang utsatt, foreløpig på ubestemt tid.

Bane NOR

Follobanen bygget med flere vrakede deler ved en feil

– Erna bommer bevisst, skaper frykt og usikkerhet ved å spre feilinformasjon, mener Peggy Hessen Følsvik.

– Erna bommer bevisst, skaper frykt og usikkerhet ved å spre feilinformasjon, mener Peggy Hessen Følsvik.

Jan-Erik Østlie

LO-lederen: Erna Solberg sprer bevisst feilinformasjon om innleie

Jan-Erik Østlie

Flottere kantine finnes neppe: Freia-sjefen engasjerte Edvard Munch

Flere hundre lærere var til stede da Utdanningsforbundet hadde markering foran Stortinget i Oslo i forbindelse med den lærerstreiken i fjor høst.

Flere hundre lærere var til stede da Utdanningsforbundet hadde markering foran Stortinget i Oslo i forbindelse med den lærerstreiken i fjor høst.

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Snart får lærerne vite hva den nye lønna blir

Håvard Sæbø

Fryktar for fagrørslas framtid: – Redselen er at folk ikkje tør å stille

Benjamin A. Ward

Oppvaskmøte om eldreomsorg i Oslo: – Jeg forventer endringer

Arbeidet med særaldersgrense pågår, og til sommeren skal regelverket avklares.

Arbeidet med særaldersgrense pågår, og til sommeren skal regelverket avklares.

Tri Nguyen Dinh

Pensjonsalderen for renholdere, politi og brannfolk er under lupen


Flere saker