Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no

Nå får 235 familier etterbetalt penger etter en administrativ flause i den nye storkommunen. En av dem som har blitt rammet, er Vanja Brudevold.

Får ikke dagpenger

Etter å ha studert fag som religion, historie, litteratur og språk over flere år, var hun i en skvis. Noen småjobber har hun hatt, men ikke nok til å få rett på dagpenger. Når studiestøtten fra lånekassen tok slutt og jobbene lot vente på seg, var siste utvei å spørre kommunen om hjelp.

Gjennom hele 2020 har hun levd på sosialhjelp.

– Håpet er å jobbe på museum, kulturhus, bibliotek eller noe i de fagene jeg har. Jeg tror det er spesielt vanskelig nå. Det er mange som søker nå, mange er permittert og uten arbeid, sier hun.

Hun er også politisk aktiv og sitter i styret for Rødt på kommune- og fylkesnivå. Og selv om hun ikke sitter i noe politisk organ, har hun i løpet av de siste månedene bidratt i Rødt sin behandling av nettopp barnetrygd og sosialhjelp i sin egen hjemkommune.

Oversikt: Mottok du dagpenger i 2020? Se om du kan få feriepenger til sommeren

Måtte velge mellom mat og regninger

Etter over et år med kontinuerlig jobbsøking har hun så langt ikke blitt innkalt til intervju. Den økonomiske sosialhjelpen har akkurat holdt til at hun greier seg. Og knapt nok det.

Med et hjemmeboende barn i tenårene og et litt eldre som nylig har flyttet hjemmefra, har hun prioritert god og næringsrik mat.

Det har ført til at inkassovarslene har ramlet ned i postkassa.

– Det er ikke kjekt når regninger ikke blir betalt. Men når jeg ser på kontoen at hvis jeg betaler regningene denne måneden, så har jeg ikke råd til mat, så blir jo valget enkelt, sier hun.

Hun forteller at hun må søke om sosialhjelp jevnlig og at hun ofte venter i tre uker på svar.

– Idet jeg betaler en regning, så går en annen til inkasso. Jeg blir alltid liggende bakpå, sier hun.

To ganger har hun opplevd at strømmen har blitt kuttet, fordi regningene ikke var blitt betalt i tide. Da har hun tatt opp private lån for å få den raskt tilbake igjen.

– Jeg har også fått varsel noen ganger, da må jeg bare skynde meg å betale, for jeg blir jo ganske stressa. Man har jo mat i kjøleskapet, og så forsvinner jo varmen også, sier hun.

Mye lest: Ett år siden Norge stengte ned – slik har koronapandemien rammet arbeidsmarkedet

Barnefattigdommen øker

Tallenes tale er klare. Barnefattigdommen er økende i Norge. Fersk statistikk fra SSB viser at i 2019 levde 11,7 prosent av alle barn under 18 år i en familie med vedvarende lave inntekter.

Det utgjør nesten 115.000 barn. Det er 4000 flere barn enn året før.

En rapport utviklet av Fafo for Barne- og familiedepartementet viser at det å vokse opp i en lavinntektsfamilie, påvirker unges mentale helse.

Annen forskning har vist at det å vokse opp i lavinntektsfamilier også kan ha sammenheng med negative helseutfall senere i i livet.

Om barnetrygd skal beregnes som inntekt for mottakere av sosialhjelp eller ikke, er opp til hver enkelt kommune å bestemme. Dermed har dette blitt et yndet verktøy for lokalpolitikere som ønsker å redusere barnefattigdom.

Det var over 65.000 barn i familier som mottok sosialhjelp i 2020, ifølge SSB.

Mye delt: Alenemor Wenche ble satt ut av spørsmålet fra Nav: – Evig takknemlig for hjelpen jeg fikk

Avkorter sosialhjelpen

Barnetrygden er en universell ordning, og pengene skal gå til barnet. Likevel, i to tredjedeler av alle kommuner i Norge regnes barnetrygden som inntekt for mottakere av økonomisk sosialhjelp.

Dermed avkortes sosialhjelpen.

Det var også lenge praksisen i Ålesund. Men mot slutten av 2019 bestemte det politiske flertallet i kommunestyret at barnetrygd ikke lenger skulle beregnes som inntekt. Vestlandsbyen skulle dermed vært i selskap med over 100 kommuner i Norge som gjør akkurat dette. Tiltaket var ment å forebygge barnefattigdom.

Som politisk aktiv og styremedlem for Rødt på både kommune- og fylkesnivå var Vanja Brudevold fullt klar over vedtaket.

Hele denne tiden har hun trodd at hun mottok barnetrygd i tillegg til sosialhjelpen. Som enslig forsørger for ett barn skulle det gitt henne over 2000 kroner mer i måneden.

Denne skaper debatt: 15.000 koronaledige vil aldri komme tilbake i jobb igjen, frykter forsker

Ikke nok penger

Men Ålesund har i mange år slitt med en hardt presset økonomi. Etter å ha kommet seg av den fryktede Robek-lista i 2019, hvor økonomien er under statlig kontroll, har kommunesammenslåingen i januar 2020 ført til ny økonomisk krise.

Etter at 2020-budsjettet var spikret og vedtatt, oppdaget kommunens administrasjon at det ikke var nok penger til å gjennomføre alt det politikerne hadde bestemt.

RAMMER FATTIGE: Ålesund kommune må kutte kraftig for å ikke gå i minus. Da ble vedtaket for å redusere barnefattigdom satt på vent. Det har ført til sterke reaksjoner.

Halvard Alvik / NTB

Planen om å holde barnetrygd utenfor beregningen av sosialhjelp ble lagt på is. Kommunedirektør Astrid Eidsvik forklarer det slik overfor Fagbladet:

– Det var fordi det var ikke knyttet en inndekning til vedtaket. Med store økonomiske utfordringer i Ålesund kommune ble ikke det gjennomført.

Mye lest: En halvtime for lenge på jobb kan koste Robert og kollegene dagpengene fra Nav

Kostnad: 3,5 millioner

At vedtaket ikke var gjennomført, gikk folk flest hus forbi. Venn og partikollega av Vanja Brudevold, Malena Strømmen Malakzadeh, sitter i kommunestyret for Rødt og var med på å utarbeide og vedta 2020-budsjettet. Hun forteller dette:

– Vedtaket skulle koste rundt 3,5 millioner kroner i året. Men så har det ikke skjedd noe. Det fikk jeg ikke vite før vi på nytt skulle behandle budsjettet for 2021.

Hun ble i fyr og flamme da hun utpå senhøsten i fjor fikk vite at dette ikke var blitt noe av.

– Vi har dårlig økonomi i kommunen og må kutte masse, men dette er ikke en plass man skal spare inn. For oss høres det helt feil ut å stjele penger fra de som allerede har dårligst råd i kommunen, sier hun.

Nyttig verktøy: 100.000 har brukt den. Sjekk dagpenge-kalkulatoren

Malena Strømmen Malakzadeh, i kommunestyret for Rødt i Ålesund, krevde at barnefamiliene skulle få pengene tilbakebetalt.

Roy Thore Fjeldseth

Har brutt kommuneloven

Malakzadeh var ikke den eneste som reagerte.

«Knallhard kritikk» skriver Sunnmørsposten om reaksjonene fra et samlet kommunestyre da de gikk gjennom saken i januar i år. Det som gjorde saken spesielt problematisk, var at kommunedirektøren ikke hadde meldt tilbake til kommunestyret at saken var nedprioritert.

Malakzadeh varslet i desember i fjor kontrollutvalget i Ålesund. Utvalget konkluderte ifølge Sunnmørsposten med at kommunedirektøren hadde brutt kommunelovens paragraf 13-1.

Paragrafen sier at kommunedirektøren skal melde fra til politikerne om hun: «blir oppmerksom på faktiske eller rettslige forhold som har sentral betydning for iverksettingen av vedtaket».

Fått med deg denne? Tusenvis av arbeidstakere lever med konstante smerter som ingen ser. Brith Tone er en av dem

Kommunedirektør i Ålesund kommune, Astrid Eidsvik.

Ålesund kommune

Kommunediretør Astrid Eidsvik beklager at hun ikke informerte kommunestyret.

– Det var en stor glipp fra min side at dette ikke var gjort, og jeg har beklaga til alle politikerne. Jeg beklager at det ikke ble informert som det skulle til politikerne. Det skulle skjedd på nyåret, og så kom det ikke før utpå høsten, sier hun.

– Mister tillit

For Vanja Brudevold førte administrasjonens manglende gjennomføring til en knekk i tilliten til dem som sitter med makta.

– Jeg trodde ikke barnetrygden ble regnet som inntekt. Jeg stolte på at kommunen fulgte opp vedtaket, noe de må ifølge loven. Jeg kunne nok ha funnet det ut før, men så var det heller ingen andre som gjorde det heller. Man mister jo litt tilliten når de som har ansvaret ikke iverksetter det som er vedtatt.

Som politisk aktiv bidro Brudevold til faktagrunnlaget for en interpellasjon som Rødt fremmet i kommunestyret i januar i år.

Forslaget var at alle familiene som var blitt trukket for barnetrygd, skulle få pengene etterbetalt.

Kronikk: «Sykmelding – fra rettighet til oppsigelsesgrunn». Ebba Wergeland forklarer

Politisk seier

Administrasjonen fikk beskjed om å finne et sted å hente pengene fra. Løsningen kom raskt på bordet og ble presentert på et formannskapsmøte 19. januar i år. Det sto fortsatt noen millioner på et fond for prosjektorganisasjonen nye Ålesund kommune.

Forslaget ble enstemmig vedtatt. En måned senere begynte pengene å strømme inn på kontoene til de 235 familiene som var rammet.

Nav Ålesund opplyser at enkeltbeløpene varierte fra 184 kroner til nær 90.000.

Vanja Brudevold fikk tilbakebetalt nær 30.000 kroner. Det var utvilsomt en politisk seier. Men for Brudevold personlig var det bittersøtt. Pengene skulle hun helst hatt da regningene strømmet på.

– Nå har de rettet det opp, og jeg har fått etterbetaling for to–tre uker siden. Det er jo bra, det, men det hjalp ikke på hele det året jeg skulle fått det, sier hun før hun fortsetter:

– Men nå skal jeg i alle fall få betalt alle regningene mine, så jeg kommer ovenpå igjen.

Debatt: «Arbeidslinja er en trussel mot den norske modellen og arbeidstakerne»