Alf Ragnar Olsen

alf@lomedia.no

Brevvolumet har falt kraftig de siste tiårene, men Posten har en plikt til å levere ut brev og lette pakker – og staten dekker underskuddet ved denne plikten.

Kostnaden for staten har steget etter hvert som vi sender stadig færre brev.

Dette var bakgrunnen for at regjeringen satte ned et utvalg for å vurdere hvordan de fremtidige posttjenestene bør være.

Mandag klokka 10 overleverte utvalget sin rapport til samferdselsdepartementet.

3000 kan miste jobben

Det regjeringsoppnevnte utvalget har brukt cirka ett år på å vurdere hvordan Postens nettverket brukes i dag, og hvordan det eventuelt kan brukes i fremtiden, for å dekke andre behov i kommunene og storsamfunnet.

Fra regjeringens side ble det ettertrykkelig sagt at utvalgets rapport skal utgjøre et beslutningsgrunnlag for innretningen på fremtidens bærekraftige leveringsplikt.

Nå foreligger utvalgets anbefalinger:

Utvalget mener brevvolumet er så lavt at Posten ikke lengre bør ha plikt til å levere brev hjem i postkassen til landets husstander, men at disse kan hentes ut fra såkalte postpunkt, etter digitalt varsel til mottakeren. Slik mange pakkesendinger varsles i dag.

Dette vil bety store konsekvenser for Postens nettverk, og for landets postbud.

Gerd Øiahals er leder for Fagforbundet Post og finans. Øiahals har vært med i det regjeringsnedsatte utvalget, men er sterkt kritisk til flere av anbefalingene – som hun mener kan få dramatiske konsekvenser.

– Utvalgets forslag vil innebære at vi mister posten slik vi kjenner den. Dette vil ramme sårbare grupper som kan miste viktig informasjon, og vil svekke Norges beredskap, sier hun.

Etter det Posthornet får opplyst vil slike endringer i verste fall medføre at 2000 årsverk faller bort, og at opptil 3000 postbud vil miste jobben.

Sårbare grupper

Postutvalget har hatt i oppdrag å utrede hvordan framtidas posttjenester best kan organiseres med hensyn til en rekke samfunnsmessige behov. Blant annet med hensyn til sårbare grupper.

Øiahals er uenig med flertallet, som anbefaler at brevpost som hovedregel skal utleveres til postpunkt, med en digital varsling til mottakeren om at de fått et brev.

Utvalget går inn for at eldre og andre grupper fortsatt skal kunne få posten levert hjem én dag i uka også i fremtiden, men foreslår at de skal måtte søke om dette i en digital løsning.

– Dette er et dårlig forslag. Mange av de som trenger å få post helt hjem er folk med lav digital kompetanse. Faren er stor for at mange ikke vil forstå at de må ta et aktivt valg for å få brevene hjem, og mange vil ikke mestre den digitale løsningen man eventuelt må bruke, sier Øiahals.

– For dem det gjelder, kan dette få ulike konsekvenser. Det er alvorlig hvis bestemora di ikke får innkalling til legetimen eller behandling hos spesialist, utdyper hun.

Betydning for beredskapen

Øiahals mener det vil være uklokt å ikke opprettholde levering til alle landets husstander, og viser blant annet til den beredskapsmessige verdien budtjenesten har.

Hun mener derfor en langt bedre løsning hadde vært å redusere postomdelingsfrekvensen, men beholde fast postlevering til postkassa for alle – én dag i uka.

– Da sikrer vi at nødvendig informasjon kommer fram, og vi opprettholder postbudnettverket som den kritiske infrastrukturen det er. Nettverket er viktig for Norges beredskap. Det har krigen i Ukraina vist oss, der posten har vært en avgjørende livslinje, sier Øiahals.

Øiahals sin innvending kommer i en tid der verden preges av krig og uro, der faren for både konflikt og krise er økende.

Nylig distribuerte DSB en brosjyre til alle landets husstander, via nettopp Posten. Man var opptatt av at budskapet skulle nå fram til alle.

En håndfast påminnelse om verdien av nettverket, fikk man også under covid-19-pandemien. Da ble postansatte ble definert som å ha en samfunnskritisk viktig funksjon som bidro til å holde samfunnet i gang da mye lå nede.

Slik vil det etter all sannsynlighet også være i nye kriser eller pandemier, forutsatt at nettverket får leve videre.

Et feilgrep, mener forbundsleder

Posten-konsernet har over tid utredet nye tjenester levert av postbudene.

Posthornet har tidligere omtalt dørterskeltjenestene, rettet mot eldre innbyggere i kommunene. Disse tjenestene ble testet ut i samarbeid med Kommunesektorens organisasjon KS.

Den siste tida har åtte steder testet ut tjenesten kalt «På dørterskelen», der postbudet har levert brev og informasjon om aktiviteter og muligheter på hjem til eldre i kommunen.

Flertallet i Postutvalget vil avvikle dørterskeltjenesten. Det mener Gerd Øiahals vil være et feilgrep.

– Vi har nå en mulighet til å skape en universell og nasjonal tjeneste hjem til alle eldre, som sørger for at man når ut til ikke-digitale, som skaper trygghet og kan bidra til at folk kan bo lengre hjemme. Prosjektet har vært en suksess. Tilbakemeldingene har vært svært positive. KS og Posten støtter det. Det er uforståelig at utvalget vil legge denne muligheten død, sier Øiahals.

Bakgrunnen for utvalgets arbeid er som nevnt det fallende brevvolumet og endrede behov hos kundene. Men Øiahals advarer mot forhastede grep, og mener nedgang fra 2,5 dagers postomdeling til 1 dag i uka er veien å gå.

For det vil gi innsparinger – samtidig som den beredskapsmessige kanalen Postens nettverket utgjør da vil bestå.

– Det er nå det er mulig å realisere dørterskeltjenesten og sikre ukentlig levering til postkassa, og dermed bevare den kritiske beredskapen som postbudnettverket ivaretar, sier Øiahals.

– Vi kan gjøre disse tingene og samtidig kutte kostnadene for staten. For det kan løses med en betydelig lavere kostnad for staten enn det man dekker i dag.