JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
–  Jeg, rotter og kakerlakker er vel de eneste som overlever en atomvinter. Etter å ha vært her noen år er det ingenting som biter lenger, sier renovatør Daniel Sebergsen.

– Jeg, rotter og kakerlakker er vel de eneste som overlever en atomvinter. Etter å ha vært her noen år er det ingenting som biter lenger, sier renovatør Daniel Sebergsen.

Ida Bing

Helseplager

Daniel er utsatt for sopp og bakterier hver dag: – Vi vet jo ikke hva vi står og puster inn

Det vi kaster i søpla kan gi langvarige helseplager hos renovatører. Bransjen har fortsatt en vei å gå, mener renovatør Daniel Sebergsen.



03.07.2022
06:00
22.09.2022 09:32

ida.bing@lomedia.no

– Det er mikroorganismer du ikke ser i det hele tatt. Uten å vite om det, har du kanskje pådratt deg en kronisk luftveissykdom, sier Sebergsen.

Ifølge ny forskning er renovatører utsatt for høye nivåer av sopp og bakterier i arbeidshverdagen.

Sebergsen er tillitsvalgt og har jobba som renovatør siden 1997. Mye har blitt gjort for å hindre eksponering, men deler av bransjen mangler tiltak

– Det er enda områder igjen der vi ikke er like langt. Brannmenn sto mange år i giftig røyk og utvikla kreft. Hva vi har stått og pusta inn i flere år, det er jo uvisst.

Hør mer i podkasten Rørsla:

renovatør rørsla

Fluer og mark

– Du åpner lokket og det kommer en haug med fluer rett i trynet på deg. Eller så kommer du til en dunk og ser at lokket nesten bobler, for det er fullt av hvite mark oppi.

Daniel Sebergsen setter seg inn i sidelasteren sin – en automatisert avfallsbil med plass til innholdet fra 600 søppeldunker.

– Tidligere tømte vi søppelet for hånd inn i bilen og sto bakpå, i osen fra alt avfallet, sier Sebergsen.

Nå samles avfallet ved at en mekanisk arm elegant løfter opp dunkene og tømmer det inn i bilen. Sebergsen styrer armen via en spak i høyrehånda. Selv er han skjerma fra søppel, lukt og søl.

Men det oppstår fortsatt situasjoner hvor den enkelte er i kontakt med avfallet, forklarer Sebergsen.

Renovatøren må for eksempel vaske bilen. Da blir organisk materiale virvla opp. Han kan også tråkke i søppel og få med seg skadelige stoffer inn i bilen fra skosålene.

Sebergsen beskriver at ansatte ofte kan se en vegg av støv når sommersola skinner over sorteringsanlegget.

– Da tenker du at det er folk som er inne der og jobber, det kan ikke være bra.

I speilet kan renovatør Daniel Sebergsen følge med på at dunkene med avfall tømmes inn i bilen, kun ved å bruke spaken i høyre hånd.

I speilet kan renovatør Daniel Sebergsen følge med på at dunkene med avfall tømmes inn i bilen, kun ved å bruke spaken i høyre hånd.

Ida Bing

Infeksjoner og langvarig sykdom

I et pågående forskningsprosjekt ved arbeidsmiljøinstituttet Stami, har forskere samla inn prøver fra helautomatiske sorteringsanlegg. Flere prøver viste et nivå av sopp og bakterier som var langt høyere en grensene for organisk støv i arbeidsmiljøet.

– Renovatører er utsatt for sykdommer fra ulike bakterier. Kroppen kan også starte en inflammasjon fordi nivået av bakterier i lufta er høyt, sier seniorforsker Pål Graff.

Typiske plager er øyeinfeksjoner, allergi, mage- tarmproblemer, og hoste. Men over tid kan mikroorganismer i lufta gi mer kroniske og alvorlige sykdommer, forklarer forskeren:

– Eksponering for rester fra veggene til bakteriecellene, kalt endotoksiner, kan gi redusert lungefunksjon over tid.

Til tross for at det har blitt gjort mange tiltak opp gjennom åra for å begrense hva renovatører utsettes for i lufta, blant annet gjennom strenge krav fra arbeidstilsynet, mangler det kunnskap om mikroorganismer, forklarer forskeren:

– Når det gjelder mikroorganismer har man ikke kommet like langt i å definere hvor mye som er farlig, i forhold til det mer tradisjonelle, med skadelige kjemiske stoffer og løsemidler.

– Det er helt klart et område som ikke er like velregulert, sier Graff.

Tonnevis med husholdningsavfall fraktes inn på sorteringsanlegget Haraldrud øst i Oslo.

Tonnevis med husholdningsavfall fraktes inn på sorteringsanlegget Haraldrud øst i Oslo.

Martin Guttormsen Slørdal

– Det er mye bakterier her

På Haraldrud, ved Alnabru øst i Oslo, har produksjonsleder Konrad Palmer tatt på seg refleksvest og hjelm. Han viser vei til avfallssorteringa ved Norges største gjenvinningsstasjon.

Her samles det inn husholdningsavfall fra 600.000 mennesker.

– Nå bruker vi kanskje et kvarter på rundturen. Det anses som helt trygt. Men det er matavfall vi driver med, og det er mye bakerier her. Det er vanskelig å komme unna, sier Palmer.

Husholdningsavfallet fraktes i mengder inn på store bånd. Nesten som bagasjebånd på en flyplass. En klase med brukte bleier fyker forbi.

– Ved snakk om arbeidsmiljø så har vi noen soner som er mer utfordrende enn andre. Her vi står nå får vi for eksempel en del avrenning fra fuktig avfall, sier Palmer og peker.

Det automatiserte anlegget bruker optisk sortering, med maskiner som kjenner igjen fargen på posene og sorterer avfallet videre.

Rapporten fra Stami fant høyere verdier for organisk materiale i de anleggene som brukte lufttrykk i sorteringa. Slik lufttrykk bruker de ikke på Haraldrud, men det vil likevel frigjøres noe mikroorganismer i lufta når avfallet sorteres, forklarer produksjonslederen.

– Derfor har vi stort fokus på renholdet her. Akkurat nå bruker vi helautomatiske vaskeroboter, men det må manuell rengjøring til i tillegg.

Produksjonsleder Konrad Palmer på det optiske sorteringsanlegget på Haralrud.

Produksjonsleder Konrad Palmer på det optiske sorteringsanlegget på Haralrud.

Martin Guttormsen Slørdal

Som en kakerlakk

I enden av sorteringsanlegget er det et kontrollrom med store glassvinduer. Her inne sitter renovasjonsarbeidene og har oversikt over hele sorteringa, beskytta fra miljøet der ute. Men titt og ofte hender det at søppel har hopet seg opp. Da må de ut og løse opp i propper og floker.

Særlig tekstiler kan blir som et fiskesnøre, og gjør at avfallet samler seg.

Renovatør Kristina Egerfeldt har jobba på Haraldrud i 10 år. Hun forteller at renovatørene for det meste ikke er i kontakt med avfallet, men at det fortsatt er mange arbeidsoppgaver, som vask og vedlikehold, der de risikerer å bli eksponert for stoffer i lufta:

– Jeg har ikke noen problemer med mine lunger. Det hender en sjelden gang at vi får inn salmonella, sier Egerfeldt.

Hun vet ikke om noen som har blitt langtidssyke av å jobbe på anlegget. Hun tror kroppen har tilpassa seg omgivelsene over så mange år.

– Men jeg kan vel si det slik; jeg, rotter og kakerlakker er vel de eneste som overlever en atomvinter. Etter å ha vært her noen år er det ingenting som biter lenger.

Selv om renovatørene sitter skjerma fra avfallet i et kontrollrom, hender det at de må ut og løsne opp i floker med avfall som har samla seg.

Selv om renovatørene sitter skjerma fra avfallet i et kontrollrom, hender det at de må ut og løsne opp i floker med avfall som har samla seg.

Martin Guttormsen Slørdal

Kan ta lang til å bli syk

På Haraldrud får de ansatte jevnlig oppfølging av bedriftshelsetjenesten, med helseundersøkelser hvert tredje år.

Lene Arildsen er HMS-ansvarlig på Haralrudanlegget. Hun er tydelig på at de følger opp alle sine ansatte:

– Det tar ofte mange år å bli syk av eksponeringer i arbeidsmiljøet. Derfor det er viktig med kontinuerlig overvåking av helsa, slik at vi kan fange opp det som skjer.

Alle ansatte har også tilgang til verneutstyr i de situasjonene der de potensielt kan være utsatt for skadelige stoffer i lufta. I tillegg fører avdelinga statistikk over hva renovatørene utsettes for, ifølge Arildsen.

– Det er av verdi for den enkelte når de må bevise om 20 år at de har yrkesskade, at vi har gjort vår plikt som arbeidsgiver, sier Arildsen.

Den siste karlegginga fra Haraldrud viste ikke at noen var blitt direkte syke av virus- og soppeksponering, eller andre biologiske mikroorganismer i anlegget, opplyser HMS-lederen.

Bård og Joakim jobber i støy og søppelstank: – Innimellom er det jævlig

Baksiden av medaljen

I Tromsø kjører Daniel Sebergsen bilen inn til tømming på anlegget. Nå må han ut av bilen og påse at alt avfallet er ute.

– Du ser jo hva folk har spist til middag i forrige uke, for å si det sånn, sier han og ler.

Sebergsen mener at avfallet vårt har fått en fornya status.

– Før var det bare søppel, noe folk ville bli kvitt. Det ble hevet i en sekk og komprimert, kjørt og dosa ned på en fylling. Men nå er avfallet en ressurs.

Sebergsen mener bransjen har kommet et godt stykke på vei når det gjelder å bedre arbeidsmiljøet til renovatører. Han skryter av samarbeidet Remiks har med bedriftshelsetjenesten.

Som tillitsvalgt har engasjert seg og vet at det har vært dialog på en rekke områder på anlegget for å sette inn tiltak som begrenser støv.

– Likevel er det enda områder igjen der det fortsatt er ganske gammeldags, hvor vi gjør oppgaver manuelt, hvor man ikke er kommet like langt.  

Han legger til:

– Søppel har fått ny betydning. Vi ser det grønne skiftet på den ene sida, men baksiden av medaljen har ikke like mange sett på.

Vil du høre mer?

– Renovatørene var jo de som i sin tid samla inn dosekker og tømte utedoene. Nattmenn kalte man de før.

De skulle ikke synes, høres eller luktes, forteller Anne Sanborg, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i gjenvinnings- og renovasjonsetaten.

Her kan du lytte til hele episoden.

Rørsla lenkeliste

03.07.2022
06:00
22.09.2022 09:32



Mest lest

Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.

Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.

Hanna Skotheim

Nav: Nå kommer ekstrautbetalingen

Søk i ulike yrker nederst i saken.

Søk i ulike yrker nederst i saken.

Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox

Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker

Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.

Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.

Anne Marthe Vestre Berge

Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker

Engangsutbetalingen gjelder for de med minstesats. Se de ulike nivåene nedover i saken.

Engangsutbetalingen gjelder for de med minstesats. Se de ulike nivåene nedover i saken.

Hanna Skotheim

88.000 uføre får ekstra penger i februar

STORE KREFTER: Lina Scholz styrer en stor lastebil på veiene i Vestfold. Helt siden hun var liten har hun vært fascinert av store biler, og trives godt i jobben i Mesta.

STORE KREFTER: Lina Scholz styrer en stor lastebil på veiene i Vestfold. Helt siden hun var liten har hun vært fascinert av store biler, og trives godt i jobben i Mesta.

Guro Gulstuen Nordhagen

– Jeg skjønner ikke hvordan folk kan bli sure for at vi er ute og rydder veiene

– Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss. 

– Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss. 

Marie Louise Somby/Árvu

Ann (58) sa opp jobben som sykepleier og ble vikar. Hun har ikke angret

Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.

Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.

Sebastian Bang

Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar

– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.

– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.

Jan-Erik Østlie

Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben

Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.

Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.

Simen Aker Grimsrud

Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig

De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.),  Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian  Vestre.

De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.

Pressefoto

Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»

TILLITSVALGT: Gerd Jorunn Stokkeland er klubbleder i Rema 1000 Egersund, Norges best organiserte Rema-butikk. Hun ønsker seg drahjelp for å få økt pensjon.

TILLITSVALGT: Gerd Jorunn Stokkeland er klubbleder i Rema 1000 Egersund, Norges best organiserte Rema-butikk. Hun ønsker seg drahjelp for å få økt pensjon.

Leif Martin Kirknes

Rema 1000-ansatte får minst i pensjon: – Du står alene med hele greia, sier klubbleder

Kommentar

Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.

Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.

Yngvil Mortensen

«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»

Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.

Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.

Leif Martin Kirknes

Vil legge ned Bane Nor: – Åpenbart at noe ikke fungerer som det skal

Matros Karl Andreas Pedersen synes det er skremmende at vaktsjefen på KNM Helge Ingstad er plassert på tiltalebenken alene.

Matros Karl Andreas Pedersen synes det er skremmende at vaktsjefen på KNM Helge Ingstad er plassert på tiltalebenken alene.

Privat

Unge sjøfolk er skremt av tiltalen mot vaktsjefen på «Helge Ingstad»

Brian Cliff Olguin

June Merete tilhører yrket som år etter år er blant de dårligst betalte i Norge

– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.

– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.

Tri Nguyen Dinh

Lederen i Sykepleierforbundet har mistet troen på streik i lønnsoppgjørene

Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.

Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.

Hanna Skotheim

For Benjamin er hver begravelse en eksamen

Kommentar

Colourbox

«Det er ikke gitt at årets lønnsoppgjør gir et lavlønnstillegg»

– Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, sier Silje.

– Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, sier Silje.

Omar Sejnæs

Silje fikk ikke lærlingplass. Nå må hun jobbe fulle dager uten betaling

Spania er blant landa med lavest prisvekst i Europa. Men matprisene har økt kraftig.

Spania er blant landa med lavest prisvekst i Europa. Men matprisene har økt kraftig.

Marcelo del Pozo / Reuters / NTB

Både polakker og spanjoler slipper å betale matskatten regjeringa ikke vil fjerne


Flere saker