JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Skoler krever at yrkesfaglærere har sykepleierutdanning for å undervise i helsearbeiderfaget:

Mange skoler vil ikke la slike som Olaug undervise framtidas helsefagarbeidere

Mange skoler krever at søkerne må ha sykepleierutdanning for å få undervise i helsearbeiderfaget. En grunn kan være at arbeidsgivere ikke vet hva yrkesfaglærere med fagbrev kan.
TRIST: – Det er synd at arbeidsgivere ikke vet at alle yrkesfaglærere både har solig praksis og utdanning, syns Olaug Finsrud.

TRIST: – Det er synd at arbeidsgivere ikke vet at alle yrkesfaglærere både har solig praksis og utdanning, syns Olaug Finsrud.

Adrian Nielsen

karin.svendsen@fagbladet.no

Olaug Finsrud er en av mange yrkesfaglærere med bakgrunn som hjelpepleier eller helsefagarbeider. Hun reagerer med skuffelse hver gang en videregående skole lyser ut en stilling for yrkesfaglærer i helse- og oppvekstfag og krever høyskoleutdanning i sykepleie.

Elever i helse- og oppvekst trenger rollemodeller

– Jeg syns det er leit at skolene ikke bruker oss som har erfaring fra faget og kompetanse på undervisning, sier hun.

Finsrud har selv 24 års erfaring fra sykehjem, hjemmesykepleie, dagsenter og kirurgisk avdeling på sykehus. Hun hadde også videreutdanning i klinisk sykepleie før hun utdannet seg til yrkesfaglærer fra 2008 til 2011. Nå er hun faglig leder for lærlinger i helsearbeiderfaget ved Utdanningsenheten ved Vestre Viken helseforetak. Som medlem i Fagforbundets faggruppe for yrkesfaglærere er hun engasjert i hvilke framtidsmuligheter som tilbys yrkesfaglærere med fagbrev i bånn.

– Er det ikke greit at sykepleiere arbeider som lærere for kommende helsefagarbeidere?

– Jo, det er greit. Jeg kjenner selv til gode yrkesfaglærere med bakgrunn som sykepleiere. Men jeg reagerer når utlysning av ledige stillinger som yrkesfaglærere i helse- og oppvekstfag ikke inkluderer helsefagarbeidere som har tatt en tilleggsutdanning som yrkesfaglærere.

p

Skal dokumentere

Det finnes ingen tall for hvor mange stillinger på helse- og oppvekstfag som utlyses for yrkesfaglærere med fagbrev og hvor mange som utlyses for sykepleiere med utdanning som yrkesfaglærer.

– Vi frykter, men vet ikke sikkert, at mange videregående skoler som foretrekker sykepleiere med praktisk-pedagogisk utdanning, sier Kjersti Johnsen, universitetslektor ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved Storbyuniversitetet (OsloMet).

Johnsen og kollegene hennes har fått mange henvendelser fra sine tidligere studenter. Det vil si fagarbeidere som har gjennomført den treårige utdanninga for yrkesfaglærere og som nå er yrkesfaglærere.

– De sender stillingsannonser hvor arbeidsgiver søker sykepleiere, sosionomer og vernepleiere til den jobben de selv er utdannet til, forteller universitetslektoren.

Hun sier de har fått så pass mange henvendelser av denne typen at de antar at yrkesfaglærerne blir skjøvet ut til fordel for andre profesjonsutdanninger.

– Derfor har vi nå begynt å kartlegge utlysninger og ansettelser.

De har også planer om å sende ut spørreskjema til skolene og fylkeskommunene som ansetter yrkesfaglærere for å kartlegge hvilken kompetanse de foretrekker ved nyansettelser i videregående skole.

Ukjent yrkesgruppe

Kjersti Johnsen tror den viktigste grunnen til at skolene etterspør for eksempel sykepleiere, er at dette er en kjent yrkesgruppe.

– Alle vet hva en sykepleier er og hvilken kompetanse han eller hun har. Derimot er det nok mange som ikke kjenner til yrkesfaglærerens kompetanse. Da vet de heller ikke at yrkesfaglærerne med fagbrev i helsearbeiderfaget i helse- og sosialfag har en skreddersydd kompetanse til å undervise i helse- og oppvekstfag, sier universitetslektoren.

Johnsen antar også at høgskoleutdanning verdsettes høyere enn en fagutdanning.

– Vi vet jo at menn gjerne ansetter menn. Det kan tenkes at yrkesfaglærerne blir rammet av et tilsvarende fenomen. De som ansetter, foretrekker en kompetanse de kjenner og tror at den kompetansen er den beste.

p

Rektor vil bli bedre

Stranda videregående i Møre og Romsdal er en av mange skoler som søker etter sykepleier som lærer i helse- og oppvekstfag.

Rektor Jon Hjortdal forklarer det med at de vil være sikker på at de får søkere med høy kompetanse og lang erfaring fra helsevesenet.

– Hvorfor søker dere ikke da etter yrkesfaglærere med fagbrev?

– Den erfaringa vi har med sykepleiere, viser at de dekker faget veldig bredt. Dessuten har aldri yrkesfaglærere søkt på stillinger hos oss.

Rektoren på Stranda har ingen problem med å innrømme at han ikke har visst nok om yrkesfaglærere med fagbrev i for eksempel helsearbeiderfaget. Og han er ikke den eneste. Som universitetslektor Kjersti Johnsen sier, er det sannsynligvis mange rektorer som ikke er klar over hvor omfattende utdanning og yrkeserfaring yrkesfaglærerne med fagbrev har.

– Vil neste annonse se annerledes ut?

– Ja, jeg tror vi neste gang vil likestille yrkesfaglærere som har valgt ulike veier til yrket. Jeg ser at annonsen vår er ekskluderende uten av det var tilsikta. Her kunne jeg nok ha gjort en bedre jobb.

Lang tradisjon

Også Oskar Waage-Pettersen leder en skole som søker etter sykepleier i en stilling som programfaglærer i helse- og oppvekstfag. I tillegg til at Sauda videregående skole i Rogaland ønsker folk med høy utdanning, har de også god erfaring med sykepleiere som lærere.

– Det har vel også å gjøre med at vi alltid har hatt sykepleiere her. Jeg tror det har med tradisjon å gjøre, sier rektoren.

– Hvordan vil neste utlysningstekst se ut?

– Jeg har ingen motforestillinger mot yrkesfaglærere med fagbrev. Jeg er åpen for å diskutere dette neste gang vi har en ledig stilling.

Helsefag i en særstilling

Astrid Isene, leder i Yrkesseksjon helse- og sosial i Buskerud, sier at det som er vanlig, er at yrkesfagelever får undervisning av lærere med fagarbeiderbakgrunn.

– Bare ikke på helsefagarbeiderlinja. Her må vi konkurrere med sykepleierne, sier hun og legger til:

– Vi trenger dyktige yrkesfaglærere som er stolte av sitt yrke, som kan yrket og som vil fremme interesse for faget. Dette er noe alle videregående skoler burde reflektere over, sier hun og berømmer de skolelederne som vil revurdere egen ansettelsespraksis.

p

Klare politiske mål

Ei prosjektgruppe har kartlagt situasjonen for yrkesfaglærere i helse- og oppvekstfag. I 2014 leverte de rapporten Fram i lyset. Her skriver de at «Yrkesfaglærere som har yrkesfaglig bakgrunn, dvs. kommer fra ett av de yrkene de skal utdanne elever til, er ikke bare gode forbilder, men har også en yrkesstolthet knyttet til sitt opprinnelige yrke. Dessuten har de en inngående kompetanse i yrkesfunksjonene i sitt yrke.»

I Stortingsmelding 20 (2012–2013) På rett vei kommer det fram at de fleste av lærerne som jobber ved helse- og oppvekstfag er sykepleiere. Prosjektgruppa bak Fram i lyset støtter stortingsmeldingens mål om at andelen lærere med helsefagarbeiderutdanning, bør økes.

«Flere HO-lærere (helse- og opppvekst, red. anm.) med yrkesfaglig bakgrunn kan bidra til at undervisningen blir mer yrkesrettet og mer praktisk», mener prosjektgruppa som arbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Klikk her for å se hva som kreves for å bli yrkesfaglærer:

Det er to veier som fører til kompetanse som yrkesfaglærer. Disse er regulert i forskrift til opplæringslova.

Enten:

• Godkjent fagbrev, svennebrev eller annen yrkesfaglig utdanning i videregående opplæring

• To års yrkespraksis som for eksempel helsefagarbeider

• Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse etter fem års yrkespraksis

• Treårig yrkesfaglærerutdanning (bachelorutdanning) med blant annet 60 studiepoeng i pedagogikk og didaktikk

Eller:

• Treårig bachelor i for eksempel sykepleie eller vernepleie

• Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-y) som gir 60 studiepoeng i pedagogikk og didaktikk

• Minimum to års relevant yrkespraksis

Kilde: Opplæringslova

Annonse

Flere saker

Annonse

Klikk her for å se hva som kreves for å bli yrkesfaglærer:

Det er to veier som fører til kompetanse som yrkesfaglærer. Disse er regulert i forskrift til opplæringslova.

Enten:

• Godkjent fagbrev, svennebrev eller annen yrkesfaglig utdanning i videregående opplæring

• To års yrkespraksis som for eksempel helsefagarbeider

• Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse etter fem års yrkespraksis

• Treårig yrkesfaglærerutdanning (bachelorutdanning) med blant annet 60 studiepoeng i pedagogikk og didaktikk

Eller:

• Treårig bachelor i for eksempel sykepleie eller vernepleie

• Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-y) som gir 60 studiepoeng i pedagogikk og didaktikk

• Minimum to års relevant yrkespraksis

Kilde: Opplæringslova