Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

I Suldal kommune i Rogaland ligger Kvilldal. Fredag 1. oktober kommer det lille stedet til å være sentrum for en energipolitisk begivenhet. Da blir det satt spenning på kabelen som forbinder norsk elektrisitetsproduksjon med det engelske forsyningsnettet. To parallelle kabler går under bakken til Suldalsvatnet. Der følger den sjøbunnen ned til 210 meters dyp. Fra vannet går kablene i en kabeltunnel som munner ut i Hylsfjorden. Der forsvinner kablene ned i dypet, og dukker opp igjen på den andre siden av Nordsjøen i den engelske byen Blyth. Blyth ligger på Englands østkyst, ikke så langt unna grensa til Skottland.

140 milliarder lys

Kablene er 720 kilometer lange. Spenningene er ufattelig 520 kilovolt. Kapasiteten er 1400 MW. Overføringskapasiteten er nok til å forsyne hele Oslo med strøm, eller gi strøm til 140 milliarder 10 watts LED-pærer. Kablene kalles North Sea Link, og prislappen er i underkant av to milliarder kroner.

Det er ikke første gang elektrisitetsnettet i Norge kobles til utlandet. Første gang var i 1960. Da ble Nea kraftverk, i Tydal i Trøndelag, åpnet av statsminister Einar Gerhardsen og hans svenske kollega Tage Erlander. Kraftverket i Tydal ble bygget med svenske penger med tanke på å eksportere strøm til Sverige. Eksporten skulle skje gjennom den første ledningen fra Norge til utlandet, fra Nea kraftverk til Järpströmmen i Sverige.

Faktisk.no: Dette må du vite om strømprisene

Lite strøm i Trøndelag

På 1950-tallet var det perioder med strømrasjonering i Trøndelag, og mange reagerte da Trondheim Elektrisitetsverk ville eksportere kraft til Sverige. E-verket hadde fått konsesjon på å bygge kraftverket, men ikke på selve krafteksporten. Eksporten måtte derfor behandles i Stortinget.

De kjente Senterparti-politikerne fra fylket, Jon Leirfall og Per Borten, argumenterte imot. Saken ble avgjort da Arbeiderpartiets industriminister Gustav Sjaastad stilte kabinettsspørsmål.

Sommeren 1960 var et tørrår i Trøndelag. Da ledningen ble tatt i bruk, ble den ikke brukt til å eksportere kraft. Det ble importert strøm fra Sverige. Importen var med å avhjelpe kraftmangelen i Midt-Norge.

Øker med 50 prosent

Siden har det blitt flere og flere forbindelser. North Sea Link er den 13. overføringskabelen mellom Norge og utlandet. Det er fem overføringskabler til Sverige og tre til Danmark. Til Finland, Russland, Nederland, Tyskland og Storbritannia er det én hver. To nye kabler har blitt åpnet i år. Det er North Sea Link og 1. mars i år ble kabelen NordLink, fra Sirdal i Agder til Schleswig-Holstein i Tyskland, satt i ordinær drift. Med disse to kablene øker overføringskapasiteten mellom Norge og utlandet med nesten 50 prosent; fra 6000 MW til 9000 MW.

Det norske vannkraftsystemet er fleksibelt fordi det lagrer energi i vannmagasiner. Ved behov åpnes damlukene, vannet slippes rett inn på turbinene, og i løpet av sekunder kan elektrisitetsproduksjonen tilpasses forbruket.

Saken fortsetter etter bildet

North Sea Link er den 13. overføringskabelen mellom Norge og utlandet. Her jobbes det med å legge kabelen.

Statnett

Tradisjonelt har elektrisiteten i Europa kommet fra ulike varmekraftverk. Grovt sett kan en si at det er tre typer varmekraftverk; kullgasskraftverk, gasskraftverk og atomkraftverk. I motsetning til vannkraftverk, er det tregt å regulere produksjonen av elektrisitet i varmekraftverk. Det tar lang tid å varme opp og kjøle ned. Regulering fører til store energitap.

Ikke mulig å lagre

Som en følge av det grønne skiftet er varmekraftverkene på vei ut. Erstatningen er fornybar energi, enten vindmøller eller solstrøm. Ulempen med slik elektrisitetsproduksjon sammenlignet med vannkraft, er at det ikke er mulig å lagre strømmen. Strømmen må brukes når den produseres.

Når Kvilldal ble valgt som startpunktet for den norske siden av North Sea Link, er ikke det på grunn av stedets vakre naturen. Det er fordi kraftverkene i Kvilldal får vann fra Blåsjø. Blåsjø er Norges 12. største innsjø, og vårt største vannmagasin. Sjøen er kunstig og blir betegnet som et flerårsmagasin, et vannmagasin som kan fortsette å levere vann til strømproduksjon selv om en skulle ha et år med lite nedbør.

Bærekraftig energikilde? Vannkraft er ikke bærekraftig, mener EU

Europas batteri

Da Trøndelag i 1960 fikk en strømkrise var det godt at kabelen til Järpströmmen var i drift. Forsyningssikkerhet er fortsatt et av de viktigste argumentene for å bygge utenlandskabler. Norge kan importere strøm fra våre naboer hvis regnet uteblir. Men Norge eksporterer mer kraft enn vi importerer. De siste ti årene har eksporten fra Norge til utlandet vært tre ganger så høy som importen.

Kabeltilhengerne argumenterer også med at Norge på denne måten kan være Europas batteri. I en video om North Sea Link forklarer Statnett sammenhengen slik: «North Sea Link vil bidra til å oppfylle klimamål gjennom utveksling av fornybar kraft. Når vinden blåser i England kan overskuddskraften sendes til Norge, og vi kan spare energien i Norges vannmagasiner. Når kraftetterspørselen i England er høy, kan vannkraft eksporteres til England for å håndtere vekslende vindkraftproduksjon.»

Å kjøre kraftverkene slik, med mye regulering opp og ned, kalles effektkjøring. Effektkjøring fører til stor slitasje og utgraving i elveleiet. Det er uheldig for dyrelivet i elva med store variasjoner i vannstanden. De uheldige virkningene på naturen er med på å begrense hvor mye og hvor kraftig norske kraftverk kan kjøres for å tilfredsstille elektrisitetsbehovet i Europa.

Industrien: Per Roar og Christian frykter for arbeidsplassen hver gang strømprisen går opp

Fra Kvilldal til Sauda

Det er ikke mer enn drøye to mil fra Kvilldal til Sauda i luftlinje, men den bratte vestlandsnaturen gjør at kjøreturen fra Kvilldal til Sauda er over åtte mil og tar en og en halv time. Sauda er et industristed. Industrien ligger der på grunn av den elektriske krafta. Ved smelteverket i Sauda produseres ferromangan. Fra 1915 til 1977 hadde fabrikken til og med elektrisitet i navnet: «Electric Furnace Products Company». Sauda er typisk for mange norske industristeder med fabrikker som krever store mengder elektrisk kraft. Kraftkrevendeindustri ligger an til å eksportere for 150 milliarder kroner. Industrien bruker nesten 40 prosent av den norske kraftproduksjonen.

Mens Kvilldal eksporterer kraft, lever Sauda av å bruke krafta i produksjonen, for så å eksportere foredla produkter. Svaret på hva som er mest lønnsomt er avhengig av hvem du spør.

Svært uheldig

Økonominettstedet E24 spurte Elkems kraftdirektør, Alexander Strøm Arnesen. Han mener at eksporten bør begrenses for å unngå at Norge får utfordringer med strømmen i vinter.

– Når det gjelder kabler så setter jeg spørsmålstegn ved at vi kjører full eksport for tiden. Det er for så vidt greit å eksportere mye hvis vi har en god ressurssituasjon i Norge. Men nå er magasinene uvanlig lave, og likevel eksporterer vi for fullt. Det virker svært lite heldig, sa Arnesen til E24.

I NRKs radioprogram Politisk kvarter 29. september var det diskusjon om strømprisene.

Statssekretær Tony Tiller fra Høyre, sa at vi kommer til å få store variasjoner i strømprisen i årene framover. Han minnet om at det bare var halvannet år siden strømmen nesten var gratis.

Mye lest: Elise Sofie (25) slutter: – Ingen fremtid i å jobbe som hotellresepsjonist

Prissjokk

Rødts Bjørnar Moxnes hevdet at strømprisene i Storbritannia var på fem kroner kilowattimer. Han ba regjeringa stoppe tilkoblingen av North Sea Link. Industriaksjonen, som består av faglige tillitsvalgte, har kommet med samme krav. «Åpning av ny strømkabel til England bør utsettes for å unngå enda et prissjokk i det norske energimarkedet», heter det i et krav fra styret.

Under konsesjonsbehandlingen av North Sea Link foretok Statnett en vurdering av konsekvensene for elprisene i Norge. Den varierte over tid, men som en følge av tilkoblingen til det britiske strømnettet vil prisene øke med mellom 1 og 3 øre per kilowattime. Men samtidig er det kjent at Storbritannia ikke er klar for det grønne skiftet. I tillegg til North Sea Link har britene fått installert en strømkabel fra Danmark til Storbritannia. Britene har kalkulert med strømimport for å kunne dekke det innenlandske behovet.

Mye delt: Hva gikk galt da Geir ble mistrodd av Nav? Nå vil Nav-sjefen finne svar

Termisk produksjon

Ifølge tall FriFagbevegelse har fått fra NVE har prisene i Storbritannia gjennom 2021 vært i gjennomsnitt 79 prosent høyere enn i Norge. I midten av september var prisene svært høye.

Siden elektrisitetsproduksjonen er blitt mer væravhengig vil også prisene variere mer ettersom det er mye eller lite nedbør, og lite eller mye vind.

I NVEs langsiktige markedsanalyse tror direktoratet at strømprisene vil øke svakt. De vurderer framtida for prisene slik: «Siden det ofte er termisk kraftproduksjon som balanserer kraftmarkedet i Europa, er kostnadene for kull- og gasskraft viktige for kraftprisen i Norge. Etter hvert som andelen fossil kraftproduksjon i Europa faller, vil imidlertid CO₂- og brenselspriser få mindre direkte innvirkning på norsk kraftpris. Samtidig vil kraftprisen variere mer når vi får en større andel uregulerbar kraftproduksjon både i Norge og i resten av Europa.»

Øke med 10 øre

Det er ikke bare produksjonen som bestemmer strømprisen. Det er også forbruket. Da Midt-Norge holdt på å gå strømtomt i 1960 var det totale strømforbruket i Norge på 31 TWh. I dag er kraftforbruket i Norge 137 TWh.

Økt bruk av elektrisitet i transport, industri og oljeutvinning vil ifølge NVE øke forbruket med 23 TWh. Det vil øke strømprisen med 10 øre per kWh.

Samtidig er det på trappene investeringer i store kraftbrukere som hydrogenproduksjon, batteriproduksjon og datasentre.

Reddet av regnet

Sjefen i Statnett ble intervjuet av Dagens Næringsliv 28. september. Da la hun fram nye langsiktige anslag over det norske forbruket av strøm. Anslagene viser en økning fra dagens nivå på 137 TWh til opp mot 220 TWh i 2050.

Men regnet er vår venn. To dager før spenningen blir satt på North Sea Link, kom høststormene til Norge. Lavtrykk på lavtrykk står i kø for å fylle opp våre tomme vannmagasiner. Nettsidenes overskrifter skifter fra «skyhøye strømpriser» til «strømprisene stuper».