SVEIN-YNGVE MADSSEN

sym@lomedia.no

Hva er viktig for LO og forbundene? Eierskap til tariffavtalene, eller at man sikrer medlemmenes interesser gjennom en sterk organisasjon og politisk innflytelse?

Det spørsmålet har Norsk Jernbaneforbunds (NJF) konstituerte leder, Jane B. Sæthre, brukt mye tid til å tenke på. Hun vil prioritere politikk og innflytelse.

Endret virkelighet

Fra en tid da «alle» forbundets medlemmer var ansatt i NSB, går man nå inn i en framtid hvor NSB tømmes for oppgaver og ansatte. Regjeringen har vedtatt å skille ut togene, eiendommer, vedlikehold, billettsalg og en rekke nøkkelfunksjoner. Det kan bety at NJF må overføre medlemmer til andre LO-forbund i privat sektor.

• – Regjeringen tar kvelertak på NSB

Mister medlemmene

– Vinner private selskap organisert i NHO anbudene, er det ingen selvfølge at vi får organisasjonsretten til de ansatte som i dag er våre medlemmer.

Jane B. Sæthre har liten tro på at forbundet har noen mulighet til å vinne fram i en organisasjonsstrid med andre LO-forbund som allerede har tariffavtaler på disse områdene.

– NHO vil jo også hevde at de har landsdekkende avtaler med andre LO-forbund for disse yrkesgruppene, påpeker hun.

Skal forbundet kunne nå fram, må det dokumenteres at disse yrkene befinner seg i et såkalt tarifftomt rom.

VURDERER ALLIANSER: Jernbaneforbundet vurderer, i likhet med Postkom, sammenslåing med andre LO-forbund. Forbundet har landsmøte i oktober.

Tri Nguyen Dinh

Svekkede rettigheter

Jernbaneforbundets konstituerte leder har ingen problemer med å karakterisere forbundets tariffavtaler med Spekter som gode. De har utviklet seg gjennom tiår med forskjellige utfordringer for jernbanen og de ansatte.

Og overføres renholdere, terminalarbeidere eller verkstedarbeidere til andre forbund med andre avtaler, så kan det være at de får dårligere betingelser på en del områder.

– Men det er ikke først og fremst nivået i tariffavtalene som bekymrer meg. Det jeg frykter, er at selskap som skal forhandle med mange forbund, ensidig vil fokusere på selve innholdet i tariffavtalene. Hvordan selskapet skal drives best mulig, blir nedprioritert, sier Sæthre til LO-Aktuelt.

Den vertikale styrken

Er flere forbund inne i et selskap vil de prioritere å ivareta de yrkesgrupper som er deres medlemmer, tror hun. Forbundenes strategi og politikk kan også være forskjellig.

– Den vertikale avtalen i jernbanen hvor alle ansatte er på samme tariffavtale, betyr også at alle har en felles interesse i at selskapet lykkes. Hvordan selskapet skal drives for å oppnå best resultat, vil ikke blir gjennomdiskutert med hvert forbund. Og partssamarbeidet vil med stor sannsynlighet ble definert smalere enn i dag, frykter Jane B. Sæthre.

– Og det innebærer at de ansattes medbestemmelse og påvirkning svekkes.

Jernbanens forbund

Helt siden De Norske Jernbaneforeningers Forbund ble stiftet 20. november 1895, har jernbanens framtid vært en viktig del av forbundets arbeidsoppgaver. I 1919 fikk jernbanepersonalet for første gang en representant i Statsbanens Hovedstyre.

– Det at vi er representert i bedriftsstyrene, sikrer oss bred deltakelse i omstillingsprosessene vi nå er inne i som følge av regjeringens jernbanereform, påpeker Sæthre.

Med rundt 6700 yrkesaktive medlemmer er NJF et lite forbund, men fram til i dag med stor innflytelse.

– Resultatet av reformen er en oppsplitting i mindre selskaper. Det blir mindre helhetstenkning og mer silotenkning. Samarbeid og samhold blant de ansatte og medlemmene vil bli satt på prøve, erkjenner forbundets konstituerte leder.

VURDERER ALLIANSER: Jernbaneforbundet vurderer, i likhet med Postkom, sammenslåing med andre LO-forbund. Forbundet har landsmøte i oktober.

Tri Nguyen Dinh

Jernbanepolitikk

En annen konsekvens av oppsplittingen av jernbanen er at både arbeidsgiversiden og politiske motspillere, kan drive med splitt og hersk overfor forbundene.

– I dag er det vi som snakker på vegne av de ansatte i jernbanen. Vi snakker for alle, ikke for noen utvalgte medlemmer i ett av flere forbund.

– Og det er våre medlemmer som kan jernbane. Jernbanekompetansen sitter hos de ansatte. Det er her du finner engasjementet og kontinuiteten, understreker Sæthre.

Og tilbakemeldingene viser at medlemmene ønsker at forbundet skal engasjere seg politisk og ha klare meninger om hvordan jernbanen i Norge skal drives. Dette er også noe forbundet bruker mye ressurser på lokalt under fagforeningsmøter og samlinger.

• Pensjonsbombe truer med å sprenge NSB

Medlemmene samlet

Likhetstrekkene med Postkom er mange. Og da Postkom i sommer lanserte et debattopplegg rundt forbundets framtid, bidro Sæthre til debatten.

– Vi ønsker å sikre at vi har tilgang til tariffavtaler for medlemmene våre, og vil be landsmøtet om fullmakter til allianser, sammenslåing eller å gå inn i andre forbund, sa hun da til debatt-bilaget som ble sendt ut med Posthornet.

Et enstemmig forbundsstyre har stilt seg bak en slik innstilling til landsmøtet som starter 23. oktober.

Jernbaneforbundet har i dag god økonomi, og medlemstallet er stabilt. Og selv om forbundet for ti år siden var med på prosessen rundt Forbund1 som strandet, så er det ikke noe mål i seg selv å gå inn i en større allianse.

For Sæthre er det viktige at de jernbaneansatte fortsatt kan være samlet i ett og samme forbund.

– Klarer vi ikke det, vil mye av jernbanekulturen bli borte, og da vil vi også svekke vår styrke overfor myndighetene. I dag er vi små, men likevel et sterkt forbund fordi vi har alle de jernbaneansatte i ryggen.

Hun er også redd for at organisasjonsgraden vil bli svekket.

• Postkom-medlemmene vil til et annet forbund

Sterke sammen

Fem valgte og to ansatte utgjør Jernbaneforbundets administrasjon. LO-fellesskapet er derfor veldig viktig for forbundet, enten det dreier seg om LO Stat, LO Media eller LOs sentrale ressurser.

– Det er min mening at det er slik vi innad i LO spiller hverandre gode. Det å bruke tid på hvem som skal ha eierskap til tariffavtaler og medlemmer, er ikke oppbyggende for organisasjonen.

– Og gjennom vertikale avtaler og en bedriftsorganisering av forbundet har vi som profesjonsforbund klart å holde organisasjonsgraden på et høyt nivå. Og alle er jo enige i at en høy organisasjonsgrad er helt nødvendig for å sikre makt og innflytelse – enten det gjelder lokale fagforeninger, forbund eller LO sentralt, konkluderer Jernbaneforbundets konstituert leder Jane B. Sæthre.

Nå blir det opp til landsmøtet i oktober å ta debatten videre. Men hun håper at også LO kan bidra til å sikre at fellesskapet står bak de jernbaneansatte og jernbanen.