Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Konspirasjonsteorier som spres på nett har allerede destabilisert flere land. Mylderet av ensidige informasjonskilder på nett er også i ferd med å utgjøre en trussel mot det norske demokratiet, advarer sikkerhetsekspert Hedda Bryn Langemyr.

– Jeg tror mange politikere, og andre som deltar i ordskiftet, gjemmer seg bak undersøkelser og forskning som viser at vi har den høye tilliten vi har. Man tror at vi er immune mot å få de samme utviklingstrekkene som i USA og ute i Europa, sier Langemyr.

Onsdag var hun invitert av LO Stat til årets kartellkonferanse på Gol, for å snakke om radikalisering og det nye trusselbildet.

Langemyr arbeider som daglig leder for tenketanken UTSYN – Forum for utenriks- og sikkerhetspolitikk. Hun mener koronapandemien avdekket en høy grad av samhold og tillit mellom myndighetene og folk flest. Men bildet slår sprekker.

Sammenbrudd

Algoritmestyrte sosiale medier har skapt parallelle mentale univers uten en felles arena for å meningsbryting. I flere land har samfunnet har gått i stå under pandemien.

– Tilliten til myndighetene er ikke statisk. Jeg mener å se flere ting som har slått sprekker i samfunnstilliten som kommer til uttrykk i sosiale medier. Det ser ut til å være større grupper nå enn før som ikke har den samme tilliten til maktapparatet og tradisjonelle medier, sier Langemyr.

Kartellkonferansen viet tre hele timer til å diskutere den økte polariseringa i det offentligheten, inkludert politikerhetsing, høyreekstremisme, ekskludering og utenforskap. Teknologien driver utviklinga raskere enn noen gang.

Aktuelt: Tonje Brenna har kjent terroren på kroppen. Nå vil hun bruke fellesskolen til å bekjempe hatet

Sårbare følgere

På noen av de digitale plattformene har mange blitt mer sårbare for å ta inn både feilinformasjon og desinformasjon uten å nødvendigvis se hvilken rolle de selv spiller i det litt større bildet, tror Langemyr. Det berører også sikkerhetspolitikken. I andre land har forsøk på destabilisering utenfra lykkes best der forholdet mellom folk og myndigheter preges av mistro. 

– Samfunnstilliten vi så under pandemien må vedlikeholdes. Sjansen for at det vil komme nye kriser er åpenbar. Hvis den tilliten viser seg å være svakere, vil vi ha mye større problemer med å håndtere neste krise.

– Når omforente situasjonsforståelser mangler og vi i stedet har parallelle virkeligheter blir politikkutvikling også svært vanskelig. Det vil på sikt også kunne utfordre de demokratiske spillereglene

De som har lav tillit vil ha større tilbøyelighet til å hoppe på ulike sakstog, tror hun, i ren opposisjon mot makta og etablissementet.

AUF og Unge Høyre: Slik vil ungdomspartilederne få slutt på hatet i debatten

Digitalt flokkdyr

– Vi kommer til å se de samme personene profilere en god del ulike saker, der de søker etter noen å identifisere seg med, andre som er frustrerte og føler på avmakt. Vi er flokkdyr, sier Langemyr.

Finner vi ikke fellesskapet i redaktørstyrte medier, eller finner vi det ikke representert i politikken, så kommer vi til å se mye større grupper med mer mistillit framover, advarer hun.

Der ligger også ifølge Langemyr muligheten til å unngå noen feilskjær.

– Opplevelsen av å bli representert i politikken bidrar til fellesskap, men det betyr ikke at alle holdninger, eller bevegelser tuftet på rene konspirasjonsteorier skal ha en plass på Stortinget.