MORTEN HANSEN

morten.hansen@lomedia.no

Lønnsveksten til de 669 topplederne i stat og kommune står i sterk kontrast til det deres ansatte klarte å forhandle seg fram til.

Staten og kommunene bevilget til sine egne toppledere – rådmenn og etatsledere – 4,7 prosent mer i lønn i 2016 enn de hadde året før.

• Statsansatte mistet kjøpekraft i 2016

Topplederne i kommunene økte i gjennomsnitt lønna med 4,4 prosent, mens topplederne i staten økte inntekten med 4,8 prosent. I gjennomsnitt tjente de henholdsvis 991 400 kroner og 1 227 400 kroner.

Resultatet etter fjorårets lønnsforhandlinger for de store arbeidstakergruppene, viser at lønnsveksten lå mellom 1,9 og 2,5 prosent – hvor industriarbeiderne kom dårligst ut.

Men siden den oljebaserte industrien gikk dårlig, og mange ble nødt til å skifte jobb, viser nasjonalregnskapet at den gjennomsnittlige årslønn fra 2015 til 2016 – for lønnstakere under ett – var på 1,7 prosent.

• Staten vil bare gi lokale tillegg i år

LO Stat: – Forkastelig

Lise Olsen, nestleder i LO Stat, karakteriserer toppledernes lønnsutvikling som forkastelig.

– Det at det sitter en lønnsadel i offentlig sektor som bevilger seg store tillegg, samtidig som de krever moderasjon fra sine ansatte, svekker tilliten mellom partene og vil på sikt være med på å ødelegge den norske modellen, fastslår Olsen.

Hun poengterer at hele grunnlaget for inntektsoppgjørene etter Holden III-utvalget, er at frontfaget skal være normgivende for alle grupper – også lederne.

– Med den lønnsveksten topplederne i stat og kommune hadde i fjor, forventer LO Stat at de ikke tar ut noe i år, understreker Olsen.

• I fjor fikk vi mindre å rutte med. Slik blir det ikke i år, spår LO Stat-forhandlerne

Fagforbundet: – Trist

Heller ikke i Fagforbundet, som organiserer mange av de som jobber ute i kommunene er imponert over lønnsutviklingen.

– Det er trist å registrere hvor kort KS sin formaning om moderasjon når ut i egne rekker. Dette er ikke noe godt bidrag til moderasjonslinja. Vi forventer at KS påser at dette også følges opp blant egne ledere, sier Jan Helge Gulbrandsen, som sitter i Fagforbundets arbeidsutvalg med ansvar for tariffspørsmål.

Tjener mindre enn i næringslivet

Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirektør i KS, understreker at rådmannslønna blir fastsatt i kommunene, og ikke er en del av KS sine forhandlinger. Han mener lønnsveksten på 4,4 prosent henger sammen med lønnsnivået for ledere i privat sektor, og at rådmennene historisk sett har lavere lønn enn toppledere i næringslivet.

– Sammenligner vi en rådmannslønn med en toppleder i en bedrift med omtrent 250 ansatte – som vil være en liten kommune, er gjennomsnittslønna til rådmennene fortsatt 5-600 000 kroner lavere. Det er disse lønningene kommunene må være konkurransedyktige med.

Selv om topplederne i norske kommuner har ligget over rammen til frontfaget de siste årene, mener Gangsø det ikke har innvirkning på årets lønnsforhandlinger.

– Alle tariffområder må i år tilstrebe seg etter å holde seg innenfor rammene til frontfaget. Det gjør også vi. Samtidig må kommunene kunne få bruke lønn for å beholde og rekruttere dyktige ledere, sier Gangsø.

Statssekretær Kristin Holm Jensen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet kommenterer utviklingen slik i en e-post:

– Det er viktig at lønnsutviklingen for toppledere i staten over tid er på linje med lønnsveksten i arbeidslivet ellers, og at alle bidrar til å vise moderasjon i en tid med store omstillinger for hele det norske samfunnet.

– Det kan være variasjoner i lønnsutviklingen fra år til år, men over tid må også lønnsutviklingen i lederlønn være på linje med frontfaget og utviklingen arbeidslivet ellers. Hvis lederlønningen et år ligger over frontfaget og lønnsutviklingen ellers, er det særlig viktig å vise moderasjon i etterfølgende år.

Les mer:

• LO Stat vil ha mest til de lavtlønte – og alle skal få mer å rutte med
• – Uansvarlig å lage nytt lønnssystem nå
• Her er lønna til topplederne i Norges 100 største selskaper
• Dette er snittlønna i over 300 yrker
• Dette er de 25 dårligst betalte yrkene i Norge