Anders Hauge-Eltvik (tekst)

anders@lomedia.no

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) presenterte fredag lista over oppgaver som skal flyttes fra statlig nivå til de nye fylkeskommunene fra 1.1.2020.

Planen er et kompromiss mellom regjeringen og KrF, og en del av regionreformen som fører til 11 fylker når alle sammenslåinger er gjennomført.

Se lista over oppgaver nederst i saken.

Flere av flyttingene har blitt kritisert etter at planene ble kjent. Blant annet flyttinga av administrasjon av fylkesveiene, som i dag gjøres i fellesskap med riksveiene hos Statens vegvesen.

• Vegvesenet med knusende kritikk av regionreformen: Mener regional veiadministrasjon blir dyrere og dårligere

Vet ikke hva kostnadene blir

Advarslene ble imidlertid ikke lyttet til, og en rekke oppgaver flyttes. I tillegg pågår det utredninger på blant annet kulturområdet og barnevern, som vil ende med at flere oppgaver flyttes ut.

Regjeringa har blitt kritisert for å flytte oppgaver bare for å gi fylkene mer å drive med.

Mæland understreket på pressekonferansen at regjeringa gjør dette fordi de mener oppgavene vil bli bedre løst av fylkene enn staten.

– Mange mennesker er involvert i dette, og for meg er det viktig å si at vi gjennomfører endringer og omstillinger på en så skikkelig og ordentlig måte som mulig, selvsagt i tråd med avtaler og avtaleverk. Det forutsetter godt samarbeid med ansatte og god dialog med tillitsvalgte, sa Mæland.

I stortingsmeldinga, som Mæland poengterte var skrevet usedvanlig raskt, står det at det ikke er gjort konkrete beregninger av kostnadene ved overføringa av oppgaver. Men departementet skriver at de antar at omleggingen medfører ekstrakostnader til forberedelser og gjennomføring, personaltiltak og systemkostnader.

I tillegg kommer kostnader til samordning av IKT- og arkivfunksjoner, opplærings- og kompetansebehov og flyttekostnader og endringer i husleiekostnader.

• Se oversikten over oppgaver som regjeringen vil flytte til fylkeskommunene

Tillitsvalgt: Alt er usikkert

Leder Inger Sigridnes i NTL Veg var sterkt i mot overføringa av administrasjonen av fylkesveiene. Denne ruller videre, og Sigridnes sier det er veldig mange spørsmål som er uavklart.

– Ingen er sikra noen ting, egentlig. Det med at virksomhetsoverdragelse skal gjelde først når noen fra Statens vegvesen blir ansatt i fylkene er gunstig. Men det viktigste for oss er at alle skal få anstendig og lik behandling, og så langt er ikke det kravet innfridd, sier hun.

(Saken fortsetter under bildet.)

USIKKERHET: Leder Ingrid Sigridnes i NTL Veg skal følge nøye med på de ansattes rettigheter i overføringen fra stat til fylker.

Ole Palmstrøm

Departementet skal komme med en egen lov som skal regulere overføringa, og Sigridnes har skjønt at denne skal komme i november.

Hun håper å unngå at forhandlinger med hvert enkelt fylke fører til forskjellige betingelser for ansatte ut i fra hvilket fylke man er i.

– Vi kan komme i en situasjon der kollegaer i Statens vegvesen får ulike juridiske bestemmelser gjeldende, avhengig av geografien i Norge. Det synes vi er ugreit, og skal nå jobbe for at det blir noen retningslinjer som blir gjeldende for alle, sier Sigridnes.

Et annet usikkerhetsmoment er hvem de skal forhandle med. De nye fylkeskommunene er ikke klare før 1. januar 2020.

– Er det dagens 18 fylkeskommuner vi skal forhandle med, eller 2020s elleve fylker. Disse har jo ikke en organisasjon oppe å gå i dag, bemerker Sigridnes.

• Ansatte i Vegvesenet vil stoppe flytting av vegadministrasjon til fylkene

Vil ha integreringsfeltet samlet

Leder Ashna Sablagi i NTL Integrerings- og mangfoldsdirektoratet mener oppsplitting av integreringsfeltet er feil vei å gå. De har i tidligere høringssvar på ekspertutvalgets rapport ment at IMDi som direktorat fortsatt bør ha hele ansvaret for integreringsfeltet. Blant annet fordi at kompetansevirksomheten til IMDi på denne måten vil kunne bistå fylkeskommunene til å ha forsterket innsats for integrering av innvandrere i regionene.

– NTL IMDi mener at prosessen hittil har vært uklar, mangelfull og forhastet. Mange ansatte er usikre på hva er konsekvensen av det som er lagt frem i dag for ansettelsesforhold og for integreringsfeltet. Det er fortsatt lite konkret i det som kom frem i stortingsmelding nr. 6 og mye utredningsarbeid gjenstår, sier Sablagi i en kommentar.

– Baklengsreform

NTL-leder John Leirvaag er lite imponert over det som er lagt fram:

– Regjeringen forsetter med baklengsreformen. Den foreslår å splitte opp områder hvor det er behov for nasjonal koordinering. Dette er demontering av statlig styring innenfor viktige områder, sier Leirvaag.

Han mener regjeringa ikke har hørt på faglige råd tidligere, og at de med dette fortsetter med det.

– De tar hverken hensyn til innvendingene fra organisasjonene eller råd fra egne faginstanser. Statens vegvesen konkluderer i sin utredning med at sams vegadministrasjon bør videreføres. Regjeringen går motsatt veg, sier Leirvaag.

(Saken fortsetter under bildet.)

DEMONTERING: NTL-leder John Leirvaag mener regjeringa splitter opp politikkområder hvor det er nødvendig med en nasjonal styring.

Ole Palmstrøm

Han konstaterer at det er mange ansatte som skal overføres fra staten til fylkene. Han har en klar oppfordring til regjeringa for at det skal gå bra:

– Dersom en overføring skal bli vellykket må staten ta i bruk flere personalpolitiske virkemidler enn regjeringen har villig til de senere årene. Nå skal delta aktivt i debatten opp mot stortinget og de som skal fatte beslutninger, sier han.

• Regionreformen: NTL og LO Stat advarer mot å flytte oppgaver fra staten til fylkene

Kritisk opposisjon

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har på ingen måte blitt omvendt i sitt syn på reformen etter Mælands framlegging i dag.

– Regjeringen påstår at reformen er en stor satsing på fylkene, men i realiteten er dette kun et sentraliserende makkverk, sier Vedum i en pressemelding.

Kommunalpolitisk talsperson Eirik Sivertsen i Arbeiderpartiets mener forslaget må ses i sammenheng med at regjeringen kutter i regionale utviklingsmidler

– Høyreregjeringen prater pent om regional utvikling, men kutter i pengene som fylkeskommunene skal bruke til å drive næringsutvikling og skape arbeidsplasser lokalt. Det går på tvers av målene med regionreformen. Penger må følge med, sier han i en pressemelding.

Sivertsen understreker at deler av meldingen er i tråd med forslag Ap tidligere har fremmet:

– Disse vil selvsagt få vår støtte. Samtidig er det behov for at Stortinget ser på muligheter for å fylle på med flere oppgaver som gjør tjenestene bedre.

• Sp vil oppheve flere fylkessammenslåinger