Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Regjeringa presenterte fredag de oppdaterte planene for nytt regjeringskvartal. Planene har blitt vesentlig mindre enn de første utkastene, og i den siste endringen kutter regjeringa anslaget for antall ansatte med 1000 i 2034 og anslår at 4700 vil jobbe der da, mot 5700 i tidligere ansalg.

Dette provoserer leder Bjørn Halvorsen i NTL Sentralforvaltningen, som organiserer mange av de ansatte i departementene.

– I alle departementene, og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, er det rundt 4700 ansatte allerede i dag. De velger å se bort i fra flere utredninger, og tar det hele på feelingen. Det er helt urealistisk, sier Halvorsen.

• Annett (66) vant over staten i retten - slipper å flytte til Stavanger for å beholde jobben

PROVOSERT: Leder Bjørn Halvorsen i NTL Sentralforvaltningen spår at regjeringa må på kontorjakt kort tid etter innflytting i nytt regjeringskvartal.

Ole Palmstrøm

– Det vil være vekst i antall ansatte

I beregningen ligger det også en underdekning på 25 prosent, altså at man anslår at bare 75 prosent av de ansatte er på jobb til enhver tid.

Halvorsen sier at det tidligere anslaget på 5700 etter hans mening allerede var for snaut.

I presentasjonen sa regjeringa at DSS og post- og varemottak legges utenfor selve regjeringskvartalet, og at det vil være «noe vekst» i antall ansatte ellers.

– Kvalitetssikringsrapporten konkluderte med 8200 ansatte i et 50-årsperspektiv. Kort tid etter innflytting vil de komme til og måtte lete etter nye lokaler. Hvor blir sikkerhetsvurderingene og samhandlingsfordelene av da? spør han.

Halvorsen peker på at en rekke beregninger viser at det vil bli vekst i antall ansatte.

Statsrådene på pressekonferansen fredag poengterte at de hadde dempet veksten av ansatte i departementene.

– Det de har gjort, er jo å kutte i helseforvaltninga, endret ansettelsessted for enkeltansatte - slik at de er ansatt i foretak og leid inn konsulenter til å gjøre de samme oppgavene som egne ansatte kunne ha gjort. Og så sier de at de har klart å stoppe veksten, sier han.

– Alle beregninger viser at det vil være vekst i antall ansatte, men de ser bort fra det og bruker milliarder på et nytt kvartal som vil bli for trangt etter kort tid, sier han.

• Her starter de ansatte hver arbeidsdag med å finne seg en pult. Det er ikke nok til alle

Føler seg ikke hørt

Statsråd Monica Mæland (H) påpekte at hvert enkelt departement kan velge ulike løsninger for arbeidsplasser, inkludert faste plasser.

– Dette har ligget inne lenge, og jeg føler ikke at dei har imøtekommet oss noe etter underskriftskampanjen med 2700 underskrifter i sommer, sier Halvorsen.

Han poengterer også at 23 kvadratmeter per ansatt ikke betyr at hver enkelt får 23 kvadratmeter hver.

– Dette er bruttoareal, og det betyr at garasjer, bad og kulverter regnes med. Dermed høres 23 kvadratmeter mye mer ut enn det er, sier han.

Om han skal peke på noe positivt med planene, nevner Halvorsen grøntarealene og parkene som er planlagt rundt. Nå håper han stortingsbehandlinga kan hjelpe de ansatte.

– Det er Stortinget som skal bevilge pengene, så jeg håper at Stortinget tenker litt mer langsiktig enn regjeringa, sier han.

• Clean desk i åpent landskap eller cellekontor? Forskere, tillitsvalgte og ledere har ulikt syn på hva som er best

– Først og fremst en arbeidsplass

Monica Mæland sier til NTL-magasinet at man hele tiden har hatt åpning for valg mellom clean desk (rydde pulten hver dag, journ.anm.) eller faste plasser.

– Men det blir åpne landskap, med mulighet for rom der man kan ha det sille eller snakke og ha møter. Og utgangspunktet er 23 kvadratmeter per ansatt, sier hun.

Mæland sier det er opp til hvert enkelt departement og hver enkelt avdeling å avklare fordelingen mellom clean desk og faste plasser.

– Dette er et stykke fram i tid, så det er god tid til å drøfte dette med de ansatte, noe våre ledere og de ansatte vil gjøre sammen. De ansatte skal involveres og vi skal ha et godt samarbeid. Det er hele poenget. Men vi må ta noen beslutninger om volum, slik at det ikke henger i løse luften, sier hun.

– Vil de ansatte ha medbestemmelse på utformingen av arbeidsplassene sine?

– Medvirkning handler selvfølgelig også om medbestemmelse. Men vi må ta noen overordnede beslutninger og det har vi gjort på antall kvadratmeter og innretning på departementene, sier hun.

– Har det på noe tidspunkt vært aktuelt å øke antall kvadratmeter per ansatt?

– Om du sier at alle skal ha fast plass og cellekontor, øker det arealet med 20.000 kvadratmeter og kostnaden med 1,5 milliarder kroner. Det har både en miljøside og en kostnadsside. Dette har vi gått nøye igjennom, sett i innland og utland, og det er dette vi har landet på. Det er et større antall kvadratmeter enn hva mange private legger til grunn. Men vi må ha god medvirkning selvsagt, dette er først og fremst en arbeidsplass, sier Mæland.

Hun kan ikke si noe om hvor mye billigere det blir å bygge regjeringskvartal for 1000 færre ansatte enn forutsatt. Planen er å fremme et forslag til Stortinget høsten 2019, og byggestart i 2020. Det blir en trinnvis utbygging der de første kan flytte inn i høyblokka i 2024. Det er Statsministerens kontor og Justis- og beredskapsdepartementet som skal være her.

Alle departementer utenom Forsvarsdepartementet skal inn i det nye regjeringskvartalet. Det betyr at Utenriksdepartementet (UD) flyttes fra Victoria Terasse, og dermed ingen åpning for de som ønsket å bli værende der.

– Dette har tre hovedårsaker til at vi vil samle det i ett kvartal. Victoria Terasse trenger en kraftig rehabilitering. Den andre er av sikkerhetsgrunner og det tredje er at UD er i tett samhandling med alle departementene, sier Mæland.

• Ansatte i departementene raser mot kontorplassene i nytt regjeringskvartal