ANE BØRRUD (tekst)

ane.borrud@lomedia.no

– Ved å si nei til sjødeponi sier regjeringen nei til å finne den mest miljøvennlige måten å deponere avgangsmasser på, slår gruvearbeider og hovedtillitsvalgt i Titania, Frank Toks, fast.

Han mener at å avfeie sjødeponi uten å utrede hvilke lokale alternativ for deponi som er mest miljøvennlig, er ren populisme.

– Dette bærer preg av et populistisk standpunkt som Venstre har fått igjennom i regjeringsforhandlingene. Det går på følelser, ikke faktabasert kunnskap, mener han.

• Regjeringen sier ja til gruver, men nei til sjødeponi for avfallet. Gruvebransjen er skuffet

Plattformen henger ikke i hop

Han mener Jeløya-plattformens formuleringer om mineralnæringen ikke henger i hop.

– Regjeringen sier den vil ha en positiv holdning til mineralutvinning, legge til rette for stabile rammebetingelser, ny aktivitet og gode løsninger for deponering. Men hvordan kan den da avfeie sjødeponi uten å innhente kunnskap om hvilken løsning som er mest miljøvennlig i de konkrete tilfellene?

– Av og til kan det være rett å ha deponi på sjøen, andre ganger på land. Det må evalueres i hvert enkelt tilfelle, slår han fast.

• Følg Arbeidsmanden på Facebook

Avrenning og støvplager ved landdeponi

Som hovedtillitsvalgt i Titania vet han at landdeponi ikke er en heureka-løsning. Hjørnesteinsbedriften i Sokndal har lagret avgangsmassene på land de siste 20 årene. Det er utfordringer både med avrenning og støvflukt.

– Titanias sand på landdeponiet har avrenning som inneholder nikkel. Hadde avgangsmassen vært i sjøen hadde det ikke skjedd, fordi nikkelet ikke hadde kommet i kontakt med oksygen, forklarer han.

Videre har bygdene rundt deponiet store utfordringer med støv som blir tatt av vinden.

– Våre erfaringer er at det blir konsekvenser uansett. Under deponitiden i sjøen vil det ikke være noe liv. Mens på land lager avgangsmassene en stor ørken. Hvis du ikke vil ha overskuddsmasse fra gruvedrift, da må du bestemme deg for ikke å ha gruvedrift i det hele tatt, slår gruvearbeider fast.

Det er en tilnærming til bransjen han ikke stiller seg bak.

– Vi har så store mineralressurser på vår landjord, og i sjøen for den saks skyld. Og så lenge vi vil bruke mineralene, er det for enkelt å la andre land ta seg av utvinningen. Er det noen som er miljøbevisste for å skaffe de mineralene vi trenger, så er det i høyeste grad Norge, understreker han.

• Få nyhetsbrev fra Arbeidsmanden

Titania leter etter nytt deponi

Titania har et landdeponi som heter Lundetjern, med et areal på én kvadratkilometer. Bedriften har konsesjon til å fylle deponiet opp til 300 meter over havet. I dag er 285 meter fylt, og det regnes at konsesjonstaket nås på midten av 2020-tallet. Kanskje noe senere. Derfor har bedriften begynt å utrede konsekvenser for nye alternativer, i alt seks stykker: tre på land og tre i havet utenfor Jøssingfjord.

Bedriften skal etter planen lande på et alternativ før Sokndals politikere skal ta stilling til nytt deponi i sine reguleringsplaner i 2019. Deretter skal saken gå videre til Klima- og miljødepartementet.

– Hvilke konsekvenser kan regjeringens standpunkt om sjødeponi gi for Titania?

– Nei, da må vi finne en ny dal, og en ny dal og en ny dal å fylle opp. Det har med volumer å gjøre, sier Toks.

Han roser bedriften for å ha gått bredt ut for å finne de mest miljøvennlige alternativene, og at de vil fortsette med denne prosessen fremover.

– Titania kommer til å fortsette å konsekvensutrede alle de seks alternativene, uansett hva denne regjeringen bestemmer. Men når det gjelder beslutningen om hvilket deponi som blir det endelige resultatet, så må vi bare forholde oss til enhver tids sittende regjering, sier han.

Og legger til:

– Det er jo fullt mulig at vi får en ny regjering etter denne, og at sjødeponinekten ikke blir videreført etter 2021.

• LO sier ja til gruvedrift og avfallsdeponi i Repparfjorden

• Frykter miljøaksjoner etter gruve-ja

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside