Lønnsoppgjør
Anleggsarbeidere vil ha mer lønn: – Knallhardt arbeid
7500 anleggsfolk skal få ny lønn, når lønnsforhandlingene starter onsdag.
– For mange av våre medlemmer er dette viktig. Blir du syk, skal du slippe å vente på penger, sier Arne Presterud i Norsk Arbeidsmandsforbund.
Siri Hardeland
Saken oppsummert
oystein@lomedia.no
– Dette er ikke åtte‑til‑fire‑jobber, sier Arne Presterud, nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund.
Lønnsforhandlingene for anleggsarbeidere i private anlegg starter onsdag.
LO-forbundet vil ha høyere kjøpekraft, bedre forhold på brakkene og at syke får lønn som vanlig. Det siste punktet, om sykepenger, ligger an til å bli et hett tema i forhandlingene.
– Forskuttering av sykepenger er et særdeles vanskelig tema som vi er sterkt imot, slår arbeidslivsdirektør Iselin Bauer Seeberg i NHO Byggenæringen fast overfor Arbeidsmanden.
Oppgjøret gjelder overenskomst for private anlegg, som gjelder for 7500 medlemmer av forbundet.
Reisende arbeidere
Overenskomsten for private anlegg gjelder blant annet tunnelarbeidere, betongarbeidere, jernbindere og forskalingssnekkere. Mange jobber langt hjemmefra.
– Dette er ofte reisende arbeidere. De følger prosjektene. Én periode kan de jobbe i Finnmark, den neste er de i Oslo, sier Presterud.
Han understreker at dette er folk som jobber lange dager i strekk, ofte på rotasjon, med lengre friperioder etterpå.
De to ulike avtalene for anleggsarbeidere
I Arbeidsmandsforbundet er det to avtaler for anleggsarbeidere. Den ene er overenskomsten for private anlegg, der arbeidsgiverne er organisert hos NHO Byggenæringen.
De starter lønnsforhandlingene onsdag 6. mai.
På den andre avtalen, anleggsoverenskomsten for maskinentreprenører, er arbeidsgiverne er organisert i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF).
Her starter lønnsforhandlingene tirsdag 19. mai.
Totalt er det nesten 15.000 medlemmer i Arbeidsmandsforbundet på disse to avtalene, med rundt 7.500 på private anlegg, og bortimot 7.500 på maskinentreprenørene.
Vil ha reallønnsvekst
Et hovedkrav i årets lønnsoppgjør for anleggsarbeidere, er at lønna må holde tritt med prisene.
– Prisene går opp for alle. Våre medlemmer er ikke skjermet for økte mat‑, strøm‑ og boligkostnader. Derfor er reallønnsvekst helt avgjørende, sier Presterud.
Reallønnsvekst betyr at lønna øker mer enn prisene, slik at du faktisk får bedre råd enn før.
Men kravet som ser ut til å skape størst fare for konflikt mellom partene, er forskuttering av sykepenger.
Arbeidsmandsforbundet vil ha dette inn i avtalen for anleggsarbeiderne.
– For mange av våre medlemmer er dette viktig. Blir du syk, skal du slippe å vente på penger, sier Presterud.
Krever forskuttering av sykepenger
Fra 1. januar 2027 må industribedriftene forskuttere sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger i minst 4 måneder.
Det betyr at arbeidsgiver betaler lønn fra dag én ved sykdom, og må selv sørge for å få tilbakebetalt fra Nav.
Det var resultatet av det såkalte frontfagsoppgjøret.
Frontfaget er lønnsoppgjøret som gjelder industriarbeidere, og resultatet blir en norm for hvor mye lønna kan øke i andre bransjer.
Presterud og LO-forbundene mener dette også setter en norm for mer enn lønna de blir enige om.
Han har også notert seg at forskuttering av sykepenger er løst i andre avtaler i byggenæringen.
Dette gjelder overenskomst for byggeindustrien mellom Fellesforbundet og NHO Byggenæringen.
– Da mener vi at det også bør være mulig i anleggsbransjen.
Nei til forskuttering
NHO Byggenæringen har et annet syn på frontfaget enn Arne Presterud i Arbeidsmandsforbundet.
Frontfaget setter en ramme for lønnskostnadsveksten, framhever NHO Byggenæringen.
– Og det er ikke slik at andre elementer fra frontfaget automatisk skal kopieres inn i etterfølgende oppgjør, skriver arbeidslivsdirektør Iselin Bauer Seeberg i en e-post til Arbeidsmanden.
På generelt grunnlagt begrunner Seeberg motstanden mot forskuttering av sykepenger slik:
– Det er både av rent prinsipielle hensyn, men aller mest av hensyn til våre små og mellomstore bedrifter, der det er stor motstand mot et slikt krav.
– Knallhardt arbeid
I det såkalte frontfagsoppgjøret ble partene enige om en samlet lønnsramme på 4,4 prosent, i tillegg til forskutteringa av sykepenger.
Andre oppgjør, som anlegg, prøver å holde seg innenfor ramma fra frontfaget, men kan fordele lønn og tillegg annerledes.
Nå har en anleggsarbeider en garantert minstelønnssats på 260,75 kroner i timen. Men lønna er som regel høyere, på grunn av lokale forhandlinger på arbeidsplassen.
En anleggsarbeider tjener i gjennomsnitt mer enn en industriarbeider, som har en gjennomsnittlig årslønn på 638.000 kroner.
– Det er viktig å forklare hvorfor, understreker Presterud.
Anleggsarbeidere jobber lange dager, er mye borte fra hjemmet, og mange jobber i risikofylte omgivelser, framhever han.
– Det er knallhardt arbeid. De fortjener hver krone.
Ikke tradisjon for streik
Presterud fra Arbeidsmandsforbundet peker også på behovet for fagfolk framover, som et argument for høyere lønn.
– Skal vi klare å rekruttere fagarbeidere til anlegg, må yrkene være attraktive. Lønn og vilkår betyr mye.
Dette blir hans femte oppgjør som forhandlingsleder.
– Mitt inntrykk er at vi alltid har hatt gode forhandlinger. Det er uenigheter, men vi har hatt god dialog og funnet løsninger, sier han.
Anleggsbransjen har heller ikke tradisjon for streik. Lønnsforhandlingene skjer 6. og 7. mai.
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.
Nå: 0 stillingsannonser

