JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nå blir det mye strengere krav for å få godkjenning som vekter

Vektere har kunnet jobbe på gata uten annen utdanning enn et 15 timers kurs. Nå skjerpes kravene.
LENGRE OG TETTERE UTDANNING: Også eksamen blir strengere når nye vektere skal godkjennes.

LENGRE OG TETTERE UTDANNING: Også eksamen blir strengere når nye vektere skal godkjennes.

Sissel M. Rasmussen

merete.holtan.garte@lomedia.no

Fra nyttår stilles det strengere krav for å bli godkjent som vekter. Blant annet stenges muligheten for at praksisperioden kan gå over flere år, uten kvalifisert oppfølging.

Ifølge Terje Mikkelsen, forbundssekretær med ansvar for vaktvirksomhet i Norsk Arbeidsmandsforbund, er det på høy tid.

– Utdanningen er viktig for at vekterne skal kunne gjøre en bedre jobb overfor publikum, men også føle seg tryggere i jobben sin. Og til nå har utdanningen holdt en varierende kvalitet, mener Mikkelsen.

Tillitsvalgte og ansatte vil ha mindre alkoholbruk i fagbevegelsen

Sikkerhetsfag: Ikke noe krav

Tidligere har Arbeidsmanden skrevet om sikkerhetsfaget, som er foreslått nedlagt av Kunnskapsdepartementet. Sikkerhetsfaget er en opplæring som tilbys i videregående skole for å få fagbrev, mens vekterutdanningen tilbys av de ulike selskapene for at den enkelte skal bli godkjent som vekter.

De to utdanningene er altså to separate løp, hvor sikkerhetsfaget gir en fullstendig utdanning innenfor faget, mens vekterutdanningen først og fremst er ment for å fylle minstekravene i henhold til lovens intensjon, rettet inn mot de 3.000-4.000 nye vekterne som kommer inn i bransjen hvert år.

Det er per i dag ikke noe krav for en vekter om å ha sikkerhetsfaget i bunnen. Dermed er den langt kortere godkjenningsutdanningen for mange blitt stående som eneste forberedelse til vektertjenesten på gata. Men fra nyttår skjerpes altså kravene.

Følg oss på Facebook

Flere timer på skolebenken

For det første blir utdanningen lengre. I dag slås det fast i Lov om vaktvirksomhet at personer som utfører vakttjeneste skal ha vært gjennom tre trinn før de kan gå ut i selvstendig tjeneste. De skal ha gjennomført et introkurs på 15 timer og en praksisperiode tilsvarende et halvt årsverk (850 timer) før utdanningen sluttføres med 80 timers undervisning, inkludert eksamen.

I de nye reglene er nøkkelen endret til 45 timers intro, det samme timeantallet med praksis og en sluttdel på 112 timer.

Glipene tettes

I tillegg blir utdanningsløpet tettere. I dag heter det at sluttdelen av utdanningen må tas «innen seks måneder» etter introkurset. Terje Mikkelsen forklarer hvorfor denne formuleringen er problematisk.

– Med «seks måneder» menes det egentlig et halvt årsverk, eller 850 timer. Siden mange vektere i praksis jobber deltid med spredte timer, kan det i ta flere år fra vekteren har tatt introkurs til at utdanningen sluttføres med eksamen.

– Betyr det at en vekter etter dagens regler kan jobbe i flere år på gata uten annen utdanning enn 15 timers introkurs?

– Ja. Derfor må det strekket strammes inn.

– Formelt er det snakk om en praksisperiode. Hva slags krav til oppfølging er det i denne perioden i dag – har vedkommende for eksempel en mentor med seg?

– Nei, vi har sett at det har vært liten oppfølging i praksisperioden, men det endres med de nye reglene. Fra nyttår skal hele utdanningen tas i ett løp, og det skal kunne dokumenteres at man gjennom praksisperioden følges opp av kvalifiserte instruktører, sier Terje Mikkelsen.

Få vårt nyhetsbrev

Flere må søke om ny tillatelse

Samtidig heves kvaliteten på alt fra kursplan til lærebok- og hefter, hvor Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service har fått ansvaret for utgivelse og finansiering av den nye læreboken i faget .

Det stilles også strengere krav den som lærer opp. Alle instruktører må dokumentere gjennomført obligatorisk opplæring i henhold til den nye lærerplanen.

Dette innebærer også at vaktforetak som i dag har tillatelse til å drive opplæring i vakttjenester, må søke politiet om ny tillatelse.

Ny godkjenning hvert fjerde år

Et annet punkt i de nye reglene, er krav om oppdatert godkjenning. Vekternes kunnskap skal være ferskvare, og må fornyes med nytt kurs senest innen fire år etter avlagt eksamen.

At alle godkjenninger er i orden, skal sikres med et vaktvirksomhetsregister, der offentlige myndigheter enkelt kan kunne sjekke om den enkelte vekter har gyldig opplæring.

I tillegg skal alle eksamener bli strengere, både i første utdanningsløp og når vekterne skal godkjennes på nytt.

Daniel overlevde to års tortur i usbekisk fengsel – da han kom hjem til Norge var gjelda skyhøy og leiligheten tvangssolgt

Det startet med salattyven

De nye kravene er fastsatt i Lov om vaktvirksomhet, som allerede i 2011 ble endret til en strengere ordlyd. Ifølge Terje Mikkelsen kan vi gå helt tilbake til 2005 for å se kimen til de skjerpede kravene.

Da kom Soria Moria-erklæringen, som tok til orde for en gjennomgang av Lov om vaktvirksomhet. På toppen kom en medie-eksponert hendelse i 2007, omtalt som salattyv-affæren, der en 45-åring som stjal en salat til 50 kroner ble lagt i bakken midt på Karl Johan av en vekter. Det hele ble filmet, og så unødvendig brutalt ut.

– Det var da det ble framsatt mer tydelige krav om at loven skulle være til for rettssikkerheten til dem som kommer i kontakt med vekteren, sier Terje Mikkelsen.

Men selv om lovteksten ble endret i 2011, skjedde lite.

– Kravene ble lagt i en skuff, helt til tidlig i år. Da våknet Politidirektoratet, sier Mikkelsen.

Skjerping over hele linja

Forbundssekretæren har selv vært med på å utarbeide kapittelet om helse, miljø og sikkerhet i den nye læreboka. Med boka følger også hefter myntet på dem som skal drive tjenester i undergruppene verditransport, ledsagertjeneste, instruktøropplæring og begrenset ordensvaktopplæring.

Sistnevnte gruppe er en form for dør- og ordensvakttjeneste som utesteder får tillatelse til å drive med om de har et eget selskap for formålet, såkalt egenvakthold.

Opplæringskravet for disse har vært en verkebyll for sikkerhetsbransjen i mange år, men nå blir også dette skjerpet: Kurset blir på 120 timer, og det kreves en regodkjenning hvert fjerde år på 30 timer.

Må rykke tilbake til start

Hva blir så konsekvensen for de som allerede er godkjent som vekter, eller er midt i et kurs? Terje Mikkelsen forklarer:

– Er du godkjent for vaktvirksomhet innen 1. januar 2018, må du har regodkjenning innen fire år, altså før 2022. Starter du et utdanningsløp etter 1. januar, følger du den nye læreplanen. Og er du midt i et løp, må du begynne på nytt, sier forbundssekretæren.

• Støre brenner for kriminalomsorgen

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse