Camilla Yndestad (tekst)

camilla.yndestad@lomedia.no

– Begeret er i ferd med å renne over her ved avdelingen vår i Mosjøen. Svevia spiller et skittent spill, sier Ole.

Han og kollegene får ikke overtidsbetalt, og 1. mai slettet bedriften alle overtidstimene deres.

Sammen med kollegaen Mats er han ansatt som maskinfører og veiarbeider i drift- og vedlikeholdsfirmaet Svevia Norge AS.

Ole og Mats er ikke deres egentlige navn. De vil være anonyme fordi de frykter å miste jobben.

Om vinteren jobber de med brøyting, men resten av året er det kosting av veier, nedplukk av brøytestikker, kantslått og klipping av grøntareal på sidene av veiene som blant annet står på agendaen.

Bedriften de jobber i, Svevia Norge AS, er 100 prosent eid av den svenske stat, og er på sett og vis den svenske utgaven av Mesta.

Det er 127 ansatte i Svevia, som har avdelinger flere steder i landet, og har oppdrag for både fylkeskommunene og Statens vegvesen på henholdsvis fylkesveier og riks- og europaveier.

Nå har Ole og Mats fått nok av arbeidsforholdene ved avdelingen i Mosjøen. Det er det flere grunner til.

Se hva bedriften svarer lenger ned i saken

Kan ikke regnes som «særlig uavhengig»

I arbeidskontrakten til Mats og Ole, som Arbeidsmanden har fått tilgang til, står det spesifisert at stillingen er «særlig uavhengig».

«Særlig uavhengig stilling» betyr at arbeidstakerne har et ansvarsområde som innebærer at han eller hun selv bestemmer hva som skal gjøres, når det skal gjøres, hvordan det skal gjøres og hva som skal delegeres til andre.

For arbeidstakere som har en «særlig uavhengig stilling» kommer ikke bestemmelsene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven kapittel 10 til anvendelse, med noen få unntak.

Ved særlig uavhengig stilling har den ansatte heller ikke krav på overtidsbetaling.

Arbeidstilsynet skriver på sine hjemmesider at hvis arbeidstakerens stilling reelt sett ikke er ledende eller særlig uavhengig, har arbeidstaker rett på overtidsbetaling.

Ole mener at jobben i Svevia, verken som brøytesjåfør om vinteren eller med veivedlikehold om sommeren, ikke på noen måte kan regnes som «særlig uavhengig».

– Vi blir diktert hvordan og når vi skal jobbe, og vi kan ikke planlegge arbeidsdagen på egenhånd, sier han.

Er unntatt arbeidsmiljøloven

Cirka en gang i måneden har Mats og Ole en såkalt «beredskapsuke». I løpet av denne uka skal de være tilgjengelig på telefon og rykke ut på oppdrag dersom noe skulle skje – til alle døgnets tider.

Beredskapsvakta kommer på toppen av vanlig arbeidsuke. Det er ifølge Ole forventet at man jobber 37, 5 timers uke og tar eventuelle utrykninger på ettermiddag og nattetid i tillegg.

I arbeidskontrakten deres står det at «arbeidstaker tilstås dessuten et tillegg for beredskapsvakt iht. den til enhver tid gjeldende arbeids- og beredskapsordning i virksomheten, for tiden NOK 5000 pr. vaktuke».

Både Ole og Mats beskriver en vanlig uke på jobb der de ansatte møtes kl. 06.30 på kontoret i Mosjøen. De vet aldri hvordan dagen eller uka ser ut, og det er et stort område de skal dekke: hele 48 mil med europavei og fylkesvei fra Nordlandsporten til Korgfjellet.

Oppdragene er slik at man ofte ikke bare kan reise hjem når klokka har bikket 15. Den blir gjerne 18 og 19 på kvelden før de er tilbake igjen.

I de mest ekstreme periodene kan det være snakk om så mye som over 60 timer i løpet av fem dager.

Ole forklarer at de ikke jobber turnus, bortsett fra når det snør og det er brøyting om vinteren. Han forteller også at det har hendt han har blitt sendt hjem igjen kl. 7 om morgenen for å sove – fordi lederne heller vil at han skal jobbe natt.

I arbeidsmiljøloven §10-3 står det spesifisert at det skal utarbeides en arbeidsplan som viser hvilke uker, dager og tider den enkelte arbeidstaker skal jobbe dersom vedkommende arbeider til ulike tider på døgnet.

Personer i «særlig uavhengig stilling» er unntatt de nevnte bestemmelsene i arbeidsmiljøloven fordi de selv skal kunne bestemme hva som skal gjøres, når det skal gjøres, og hvordan det skal gjøres.

Arbeidstilsynet: – Veldig lite sannsynlig

Seksjonsleder ved seksjon for arbeidstid i Arbeidstilsynet, Anette Østmo Farstad, forteller at det skal veldig mye til dersom man skal benytte seg av unntaksregelen for særlig uavhengig stilling.

– Regelen gjelder kun arbeidstakere som har kontroll over egen arbeidssituasjon, altså at de kan bestemme når de skal jobbe, hvor mye de skal jobbe og hvilke arbeidsoppgaver de skal prioritere. De må også ha en ganske ansvarsfull stilling og mulighet til å delegere oppgaver til andre, sier Farstad.

Hun uttaler seg ikke spesifikt om forholdene i Svevia i Mosjøen, men forteller at hun ikke har hørt om brøytebilansatte som har særlig uavhengige stillinger.

– Der lite sannsynlig at det er en reell særlig uavhengig stilling. Hvis det er det, så skal arbeidstiden likevel være forsvarlig. Det kan ikke arbeidsgiver avtale seg bort fra. Arbeidsgiver skal ha kontroll på arbeidsbelastningen til den enkelte, og passe på at den ikke blir for stor.

Trekker fram særavtale

Daglig leder i Svevia Norge AS, Thomas Lundström, bekrefter i en e-post til Arbeidsmanden at det står «særlig uavhengig stilling» i de fleste av Svevias arbeidsavtaler.

Han forteller at grunnen til dette er at Svevia «har definert de fleste sjåførstillinger til å være både arbeidsleder og sjåfør. Sesongene varierer veldig, og selv om man er brøytebilsjåfør i turnus på vinteren, så kan man godt fungere som arbeidsleder med full frihet til selv å planlegge sin arbeidstid om sommeren.

Dette er nok en mer teoretisk mulighet for oss, siden alle våre sjåfører i praksis fører arbeidstid som normalt, og at setningen som «særlig uavhengig stilling» ikke kommer til anvendelse.»

For: Punktet om «særlig uavhengig stilling» i arbeidskontrakten – som Ole og Mats mener er grunnen til de ikke får overtidsbetalt – blir avvist av bedriften.

Lundström forteller at alle brøytebilsjåførenes arbeidstid «måles mot rammene vi har blitt enige om i vår særavtale».

Denne særavtalen skal vi komme tilbake til om litt.

For, det Lundström sier om at «setningen som «særlig uavhengig stilling» ikke kommer til anvendelse», får Arbeidstilsynet til å reagere:

– Arbeidsavtalen skal speile det reelle arbeidsforholdet. Hvis stillingen ikke er særlig uavhengig, skal arbeidsgiver følge reglene i arbeidsmiljøloven kapittel 10, sier Anette Østmo Farstad.

– Vi forholder oss utelukkende til arbeidsmiljølovens kapittel 10 for alt arbeid som utføres av maskinfører eller sjåfør, sier Lundström i Svevia.

Reagerer sterkt

Men tilbake til særavtalen.

Ifølge daglig leder Lundström har Svevia inngått tariffavtale med Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF), og deretter utarbeidet og signert en lokal særavtale mellom ledelsen i Svevia og tillitsvalgte, som blant annet omhandler arbeidstid.

Her står at det er inngått en avtale om gjennomsnittsberegning (se faktaboks) av arbeidstid over en periode på 52 uker – som det åpnes for i arbeidsmiljølovens §10.5 – og at det er prinsippet om fastlønn som gjelder.

Ifølge Lundström er gjennomsnittsberegning av arbeidstid «nødvendig i vår bransje, siden det normalt er variasjoner i arbeidsmengde gjennom de ulike sesongene».

Arbeidsmanden har fått tilgang til avtalen. På omslaget står det spesifisert at den er gjeldende for perioden 2020–2022 for «Svevia og Norge AS og Norsk Arbeidsmandsforbund».

Ifølge Frode Engen, forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, er den ikke gjeldende siden den gikk ut i 2022.

– Dette er bare en husavtale. Den ikke verdt papiret den er skrevet på. Her bruker arbeidsgiver sin makt til å utnytte arbeidsfolket maksimalt. At dette skal være en avtale mellom NAF og Svevia er helt feil. Dette er noe bedriften har laget og lagt fram for sine tillitsvalgte. Vår avtale heter Asfaltarbeid og veivedlikehold, og det er den som skal følges, sier han.

Ifølge daglig leder Lundström har særavtalen blitt forlenget til våren 2024, slik at bedrift og tillitsvalgte får bedre tid til hovedforhandlingene som skal gjennomføres da.

Engen reagerer også sterkt på at Lundström beskriver gjennomsnittsberegningen som nødvendig for bransjen.

– Det er bare pissprat. Det er gjort fordi de ikke skal ha noe ansvar for dem de har ansatt. Svevia ligger under Asfaltarbeid og veivedlikehold. Der er det timearbeid som gjelder, og der skal det være betalt for overtid. Ja, de bruker gjennomsnittsberegning, men gjennomsnittsberegning er det et eget billag på i overenskomsten, billag 11, og det bryter dem.

– Brudd på tariff

Forbundssekretær, Frode Engen, forteller at det i overenskomsten er klare regler for bruk av timebank. Det at Svevia benytter seg av overtid, men uten overtidsbetaling, ser han svært alvorlig på:

– Det er rett og slett brudd på tariff. Det er brudd på asfalt- og veivedlikeholdsoverenskomsten. I billag 11 i overenskomsten står det at det er krav om 0,2 i tillegg på hver time du setter i timebank. Svevia tror altså at de kan lage en avtale som er dårligere enn tariffavtalen.

Lundström sier seg enig at Svevia ligger under Asfaltarbeid og veivedlikehold, og at det er timearbeid som gjelder.

– Slik vi leser overenskomsten har vi full anledning til å avtale fastlønnsordning med våre tillitsvalgte. Dette er også noe våre ansatte har ønsket. Under våre forhandlinger med NAF i forkant av inngåelse av vår lokale avtale beregnet vi hva vårt forhåndsutbetalte tillegg utgjorde i antall timer. Vi kom da til en felles enighet om at timeantallet var noe over 297 timer. Vi ble derfor enige om at 250 timer var en grei sum, siden 250 x 1,2 blir 300.

Med «forhåndsutbetalte tillegg» menes at overtiden er inkludert i lønn, tilsvarende 250 timer mertid. Dette kommer fram i ansettelseskontrakten Arbeidsmanden har fått tilgang til.

1. mai opplevde de at bedriften slettet alle overtidstimene deres. Daglig leder i Svevia forteller at de har skrevet inn i alle arbeidsavtaler at merarbeid inngår i fastlønnen.

Colourbox

Kan ikke benyttes

Men det er et annet element som også må belyses: Arbeidsmiljølovens regler om gjennomsnittsberegning sier helt tydelig at gjennomsnittsberegning ikke gjelder ved særlig uavhengig stilling.

Anette Østmo Farstad i Arbeidstilsynet forteller at bedriften ikke trenger å forholde seg til grensene for gjennomsnittsberegning hvis arbeidstakerne har en reel særlig uavhengig stilling. Men arbeidstiden skal uansett være forsvarlig.

– Dette kravet står i arbeidsmiljøloven § 10–2 og gjelder for alle arbeidstakere, uavhengig av hvilken kontrakt de har. Grunnen til at regelen finnes, er for å hindre at arbeidstakerne har en arbeidstid som gjør dem syke, eller som øker risikoen for at de gjør feil som skader dem selv eller andre, sier Farstad.

Hun legger til at det ofte vil være uforsvarlig å jobbe gjentatte lange arbeidsdager med mindre enn 11 timer hvile mellom skiftene.

– Brøytebilsjåfører har en krevende og viktig jobb. Arbeidsgiver må lage arbeidsplaner som sikrer at sjåførene ikke utsetter seg selv eller andre for fare, sier hun.

Lundström sier det er riktig at gjennomsnittsberegning ikke gjelder ved særlig uavhengig stilling, og at siden Svevia ikke benytter seg av denne unntaksbestemmelsen heller ikke har vurdert det problematisk at arbeidstiden gjennomsnittsberegnes.

– Setningen om særlig uavhengig stilling har hengt med fra tidligere arbeidsavtaler for arbeidsledere, da dette unntaket var mer aktuelt. Det har blitt videreført for å ha muligheten dersom noen av våre sjåfører skulle få en slik stilling i en kortere periode. Dette har derimot ikke blitt gjort, derfor har heller ikke setningen noen praktisk verdi. Vi har vedtatt at denne setningen skal fjernes fra deres arbeidsavtaler, siden den uansett ikke kommer til anvendelse. Vi forstår at avtalene slik de nå er utformet kan virke forvirrende, og det ønsker vi selvsagt ikke, sier Lundström.

Når det gjelder brøytebilsjåførenes arbeidstid mener han denne er forsvarlig.

– Svevia bemanner sine brøytebiler med tre mann per bil og har lagt til grunn skiftplanen som er utarbeidet og anbefalt av Statens vegvesen. Vi har i tillegg hatt flere revisjoner fra våre oppdragsgivere på egne brøytebilsjåfører. 

Får ikke avspasert

Ole forteller at han ved månedsskiftet september/oktober hadde opparbeidet seg 200 timer i mertid. Disse timene hevder han han ikke får betalt for, da det i ansettelseskontrakten med Svevia står at «fastlønna skal dekke mertid på inntil 250 timer i året.»

Overtidstimene skal avspaseres 1:1, der timer opparbeidet på natt er jevnstilte med timer opparbeidet på dagtid.

Fastlønna til både Ole og Mats er på 540.000 kroner.

– Jeg har regnet ut jeg med min fastlønn, dersom jeg jobber 220 timer på en måned med mye nattarbeid, har 204 kroner i timen. Det anser jeg ikke som greit, med tanke på alt nattarbeidet vi har, sier Ole.

Overtiden må i stedet tas ut i avspasering. Problemet er bare at det, ifølge Ole, ikke er mulig.

– Vi har fått beskjed om at vi må avspasere timene før 1. mai. Men det er praktisk umulig. Først er det brøytesesong, så er det vårrengjøring – og det er bare nattarbeid. Kosting av veier og nedplukk av brøytestikker og sånn. Tiden strekker ikke til, sier han.

Daglig leder Lundström forteller til Arbeidsmanden at «en brøytebilsjåfør inngår alltid i normal turnus hos Svevia». Han forteller også at turnusen er utarbeidet i god tid før vintersesongen starter.

– I vår bransje er det både travle, og mindre travle perioder, ofte basert på været. For at vi skal ha kapasitet til å kunne stå på når det virkelig trengs, så er vårt system bygget på et «frihet under ansvar-prinsipp», sier Lundström, og fortsetter:

– De ansatte gis mulighet til å avspasere når det er rolige perioder og målsettingen er at de skal kunne styre dette selv. Vi forventer dermed at de selv tar ansvar for å utnytte rolige perioder til å få redusert mengden opparbeidet mertid, dersom de skulle ha dette.

Overtidstimene ble strøket

Ole forteller videre at det 1. mai i fjor var mange ansatte som hadde mellom 200 og 250 timer stående i pluss på en timesaldo. Samme dato ble alle timene strøket og satt i null.

– Da var det ny sesong og alle skulle starte med blanke ark igjen. De timene som folk har stått på og jobbet ekstra, de de trodde de kunne avspasere, de var rene dugnadstimene. Ledelsen stiller de seg helt uforstående til at det skal være et problem.

En av dem dette gjaldt, var Mats. Da han skulle inn og registrere timer 1. mai, så han at feltet med timer til avspasering sto i null.

– Da jeg bladde meg tilbake i kalenderen til april, sto det 180 timer. Det ble rene lynsjestemningen. Vi hadde ikke fått noe forvarsel om dette i det hele tatt. Det er en ting man ikke kødder med på en arbeidsplass, og det er timene til arbeidsfolket, sier han.

Ole forteller at beskjeden fra ledelsen var at timene ble strøket fordi det var ny sesong, og at denne startet 1. mai. Han har også fått beskjed om at det samme vil bli gjentatt 1. mai 2024.

Arbeidsmanden har snakket med flere ansatte i Svevia i Mosjøen som bekrefter at timene ble strøket og satt i null 1. mai.

Merarbeid inngår i fastlønnen

Thomas Lundström svarer til Oles beskrivelse av «dugnadstimer», at «en slik oppfatning baserer seg på en manglende innsikt i vårt fastlønnssystem».

Han forteller videre at Svevia har skrevet inn i alle arbeidsavtaler at merarbeid inngår i fastlønnen.

– I forrige runde med forhandling av våre særavtaler var begge parter enige om at fastlønnen i Svevia lå et sted mellom 60.000 til 80.000 kroner høyere enn hva våre konkurrenter tilbyr. Dette er kompensasjonen som det henvises til når det står at mertid er inkludert i fastlønnen.

Han forteller videre at «For at begge parter skal ha en konkret forståelse for hva dette betyr i praksis, så ble det satt en sum på 250 timer merarbeid som dette beløpet skulle dekke. Altså blir det slik at dersom man den 01. mai innehar 250 timer merarbeid på sin konto, så er dette timer som man allerede har fått utbetalt på forhånd, og timene slettes. Dersom man i stedet hadde hatt 300 timer den 01. mai, så ville automatisk 50 av disse blitt overført til neste beregningsperiode for avspasering.»

Lundström trekker også fram at det er sterkt beklagelig om noen av Svevias ansatte ikke har vært kjent med dette prinsippet.

– Det er feil at Svevia benytter overtid uten betaling, da våre ansatte får utbetalt overtid på forhånd.

– Bedriften bedriver sosial dumping. Her har staten og det offentlige sviktet oss, sier Ole som er ansatt i Svevia.

Colourbox

Skal være tillegg på 40 prosent

Østmo i Arbeidstilsynet kan derimot fortelle at arbeidstakerne – ifølge Arbeidsmiljøloven – skal ha et tillegg til lønnen på minst 40 prosent ved overtidsarbeid.

– Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale at arbeidstaker kan avspasere selve timene, men tillegget skal arbeidstakeren uansett få utbetalt, sier Østmo.

Hun forteller videre at det i utgangspunktet ikke er ulovlig å avtale at overtid er inkludert i fastlønnen, så lenge det kommer tydelig frem hva som er overtid og hva som er vanlig arbeid.

En sånn avtale må likevel være innenfor grensene i loven, og arbeidsgiver må også ha full kontroll på hvor mye overtid arbeidstakerne faktisk jobber.

Daglig leder i Sveveia mener at lønnsmodellen deres dekker et tillegg i lønna på minst 40 prosent.

– Men vi er enige med tillitsvalgte om at dette er en av tingene som vi skal se på i årets hovedforhandlinger.

Føler seg svikta av staten

Det er fylkeskommunen som har ansvaret for fylkesveiene.

Nordland fylkeskommune stiller krav om at underleverandører skal ha lønns- og arbeidsvilkår som tilsvarer landsomfattende tariffavtale i aktuell bransje.

Det samme gjelder Statens vegvesen, som har ansvaret for riks- og europaveiene. Ole mener at dette ikke blir fulgt opp.

– Bedriften bedriver sosial dumping. Her har staten og det offentlige sviktet oss, sier han.

Lundström på sin side, mener påstanden om sosial dumping ikke er riktig:

– Vi tar sterk avstand fra en sånn beskrivelse. Vi følger rammene vi har blitt enige om sammen med de ansatte og deres forbund. Våre lønns- og arbeidsvilkår har blitt kontrollert gjentatte ganger av både fylkeskommuner og Statens vegvesen, sier han.

Videre nedover kan du lese svarene til Nordland fylkeskommune, Statens vegvesen, Hæhre og Skanska

Vil ta kontakt med entreprenør

Prosjektleder Eivind Bakken i Nordland fylkeskommune forteller at de har bestemmelser som omhandler lønns- og arbeidsvilkår i alle kontrakter.

Han trekker fram at entreprenøren skal sikre at alle som utfører arbeid i Norge i hver enkelt kontrakt har rettferdige og lovlige vilkår i tråd med gjeldende tariffavtaler. 

– Vi kan kreve dokumentasjon og inspeksjon, også for underentreprenører, innleide og utsendte arbeidstakere. Entreprenøren skal kontrollere at kravene blir fulgt i alle ledd. Dette er et ufravikelig krav fra vår side, sier Bakken.

– Hva tenker dere om forholdene som blir beskrevet i Svevia, en bedrift som jobber direkte under fylkeskommunen?

– Vi tar slike meldinger på alvor, og vil ta kontakt med entreprenør for å få nærmere avklaring, sier Bakken.

Han svarer det samme på Oles påstand om sosial dumping.

Tvilsomt med «særlig uavhengig stilling»

Byggeleder i Statens vegvesen, Per-Arne Tøgersen, sier at Vegvesenet jobber for et seriøst arbeidsliv og ikke aksepterer sosial dumping.

– Vi kjenner ikke til forholdene som beskrives her, og har bedt Hæhre og Skanska om en redegjørelse og om dokumentasjon av lønns- og arbeidsvilkår hos deres underentreprenør Svevia. Vi er tilfredse med at Skanska, som ansvarlig underentreprenør, planlegger revisjon av Svevia. Statens vegvesen kan ikke kommentere de konkrete påstandene før vi har fått nærmere informasjon fra våre kontraktsparter, sier Tøgersen.

På generelt grunnlag kan han fortelle at det er tvilsomt at ansatte i en vegkontrakt med brøyting og andre løpende driftsoppgaver kan vise til «en særlig uavhengig stilling» etter bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

– I tilfeller hvor underentreprenører er selvstendig næringsdrivende vil det være større fleksibilitet for arbeidstider for ledere/eiere, og vi vurderer at dette er et punkt som kan gjøres tydeligere i framtidige kontrakter. Vi har ikke nødvendig informasjon nå til å uttale oss om underentreprenørenes ansettelsesforhold og arbeidstidsordninger i de konkrete kontraktene det spørres om, sier han.

Skanska: – Er i dialog med Svevia

Statens vegvesens kontraktsparter for drift av E6 Helgeland er Hæhre Entreprenør AS og Skanska.

Daglig leder i Hæhre Entreprenør, Gudmund Roen, kan fortelle at Svevia sine ansatte i Hæhres del, er administrativt ansatte. Derfor oppfatter bedriften seg ikke berørt av påstandene i saken.

På generelt grunnlag kan Roen fortelle at Hæhre krever at de som jobber for bedriften skal overholde lovkrav og kontraktskrav, uavhengig av hvilken prosjekttype arbeidet utføres på.

Regiondirektør i Skanska, Trond Pettersen Valeur, sier at Skanska er opptatt av at deres leverandører følger lover og tariffmessige forpliktelser, og at de følger med på dette i alle sine prosjekter.

– Vi er i dialog med Svevia knyttet til forholdene som kommer fram i artikkelen og jobber sammen med dem for å få oversikt over de ulike sidene av denne saken. For å få trygghet i at alt er som det skal være hos Svevia så planlegger vi en revisjon knyttet til de forhold som kommer opp i artikkelen.