JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Dette blir de store sakene i 2018

2017 var et år med store politisk begivenheter som stortingsvalg og LO-kongress. 2018 kan se ut som en mellomsesong. Så feil kan man ta.
2018:  Tariffoppgjøret er årets store begivenhet i fagbevegelsen. Men det skjer mye annet å følge med på!

2018: Tariffoppgjøret er årets store begivenhet i fagbevegelsen. Men det skjer mye annet å følge med på!

torgny@lomedia.no

For fagbevegelsen er årets store begivenhet naturligvis tariffoppgjøret. I år er det et hovedtariffoppgjør. Det vil si at det er også plass for reformer.

Oppgjørsformen er alltid et spørsmål ved tariffoppgjørene. Blir det et forbundsvist oppgjør der hver tariffavtale forhandles separat, eller skal det bli et oppgjør dere hele LO i privat sektor skal forhandle sammen? Svaret på det er i år særdeles enkelt: Det blir et forbundsvist oppgjør.

Verftsdommen

Årsaken til det er at partene Fellesforbundet og Norsk Industri har tatt på seg å løse opp i floka som ESAs overstyring av Høyesterett i Verftsdommen, har ført med seg.

Problemet er om alle skal ha betalt for reise, kost og losji når de er på reiseoppdrag, eller om utenlandske arbeidsgivere kan slippe.

Litt bakgrunn: Industrioverenskomsten er allmenngjort. Det betyr at det er forbudt å betale ansatte lavere enn satsene i

overenskomsten. Men i industrioverenskomsten er det også bestemmelser som sier at arbeidsgiveren er forpliktet til å betale reise til og fra oppdrag, innkvartering og matpenger til de som må overnatte borte for å utføre arbeidet.

Forbundsvist oppgjør

Gjennom en lang rettsprosess, sa til slutt Høyesterett, at slik skal det være. Men Eftas overvåkingsorgan (ESA) var uenig og sa at dette strider mot EUs regler for fri konkurranse. For å unngå en runde med nye rettsprosesser, sa Fellesforbundet og Norsk Industri at de kunne ta med dette inn i vårens tariffoppgjør for å se om de kan finne en løsning på dette.

Dette er ikke mulig å få til, uten at oppgjøret blir gjennomført som et forbundsvist oppgjør.

Avtalefestet pensjon

Tariffoppgjøret i 2018 blir særdeles komplisert. I tillegg til spørsmålet om reise, kost og losji, skal tre ulike pensjonsspørsmål behandles.

I desember la NHO og LO fram en evaluering av AFP-ordningen. Evalueringen viste at det er huller i ordningen. Disse hullene oppfattes som svært urettferdige. LO ønsker å tette disse hullene.

Evalueringen viste også ordningen er kraftig underfinansiert. NHO mener at det er behov for raskt å gjøre noe med finansieringen. Målet er at dette skal løses i tariffoppgjøret. Spørsmålet er om det er mulig å finne en løsning i årets tariffoppgjør.

1.300 uheldige arbeidstakere får akkurat ikke AFP. Det taper de én million kroner hver på

Privat tjenestepensjon

Et annet aktuelt pensjonsspørsmål er obligatorisk tjenestepensjon i privat sektor. Nå har regjeringen ute et høringsnotat om denne ordningen. Her foreslår regjeringen dels at det skal være mulig å samle sin pensjonskapital på en konto og dels fjerne 12 måneders regelen for å komme med i pensjonsordningen. Høringsfristen er 21. februar og selv om det formelt er Stortinget som bestemmer, og ikke en del av tariffoppgjøret direkte, så er obligatorisk tjenestepensjon en så viktig brikke i pensjonssystemet at partene helt sikkert vil ha meninger om det.

Offentlig tjenestepensjon

Da frifagbevegelse.no intervjuet leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Erling Wiborg, sa han at den viktigste saken for ham framover, var å få på plass offentlig tjenestepensjon. Tjenestepensjonene til offentlig ansatte har vært et uløst spørsmål i flere år. De forrige forhandlingene stoppet opp i 2016 etter at regjeringa ikke ville gi de ansattes organisasjoner streikerett på forhandlingsresultatet.

Nå prøver de igjen, og de har gitt seg selv frist til 1. mars slik at det ikke blir et spørsmål i tariffoppgjøret.

Dette er hovedpunktene i dragkampen om pensjonene til de offentlig ansatte

Skal sikre kjøpekraften

Så om det ikke er nok, så skal det forhandles om penger. Mens 2016 ga en nedgang i reallønna viser de foreløpige tallene for 2017 at det blir en svak reallønnsvekst på rundt 0,5 prosent. De siste årene har LOs representantskap vedtatt at «vårt hovedkrav til lønn er å sikre medlemmenes kjøpekraft». Det er stor sannsynlighet for at dette blir kravet også i 2018. Representantskapet avholdes 26. februar.

Ny regjering

Venstre har bestemt seg for å bli med i regjeringen. 2. januar starer forhandlingene på hemmelig sted. Hvis Venstre kommer inn i regjering, så må noen statsråder ut. Venstre kaller seg et liberalt parti, men i arbeidslivspolitikken er partiet først og fremst liberalistiske fagforeningshatere. Det er tvilsomt om Høyre vil gi fra seg Arbeids- og sosialdepartementet.

Landsmøter

Det er ingen LO-kongress i 2018, men fem LO-forbund skal avholde landsmøter. Først ut er de fengselsansatte. Norsk og fengsel- og friomsorgsforbund skal ha landsmøte i juni, Sjømannsforbundet har i slutten av september, Offisersforbundet og Musikerforbundet har møter i oktober og Norsk Tjenestemannslag har sitt landsmøte i november.

Kommunereformen

Den store endringen i kommune- og fylkesstrukturen skjer fra 1. januar 2020, men åtte kommuner slås sammen til fire allerede fra 1. januar 2018. I tillegg slås Trøndelag-fylkene seg sammen:

• Holmestrand (sammenslåing av Hof og Holmestrand)

• Færder (sammenslåing av Tjøme og Nøtterøy)

• Larvik (sammenslåing av Larvik og Lardal)

• Indre Fosen(sammenslåing av Rissa og Leksvik)

• Trøndelag (sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag)

I kommuneproposisjonen for 2019 som kommer i mai, vil departementet legge fram hvordan den videre prosessen skal foregå.

Bemanningsbransjen

Rett før sommerferien i fjor sendte regjeringa ut et på høring et forslag om å endre arbeidsmiljøloven. Forslaget skulle møte noe av kritikken mot bemanningsbransjen og være lynavleder i valgkampen. Høringsfristen var satt til 29. september. Sannsynligvis kommer arbeidsminister Anniken Hauglie til å fremme et forslag for Stortinget i løpet av første halvår neste år.

Det er tre forslag som har vært på høring. Det ene er å innføre en kvote for å begrense adgangen til innleie. Det andre er å åpne for midlertidige i bemanningsforetak. Det tredje er en presisering av begrepet «fast ansettelse».

Forby bemanningsbransjen

Det er også en mulighet for at noen forbund vil ha begrensninger på bemanningsbyråer også inn i tariffoppgjøret. EL & IT Forbundet tariffpolitiske uttalelse levner ingen tvil: «EL og IT Forbundet er klare på at innleie fra bemanningsbransjen bør forbys.»

Bemanningsbyråer, sosial dumping, midlertidige ansettelser og arbeidslivskriminalitet kommer uansett til å bli et viktig tema gjennom hele året.

I Stortinget ligger det tre forslag, ett fra Rødt, ett fra Arbeiderpartiet og ett fra SV som på ulikt vis tar opp problemer knyttet til bemanningsforetak. Høringen på Stortinget blir 18. januar.

Sysselsettingsutvalget

Professor Steinar Holden fra Universitetet i Oslo, er igjen leder for et offentlig utvalg. Utvalget ble offentliggjort 8. desember uten at det ble kjent hvilke andre personer som skal delta. Arbeidet skal foregå i to faser. Den første fasen skal bestå av kunnskapsinnhenting og der vil «ei fagleg ekspertgruppe gå igjennom kunnskapsgrunnlaget og analysere utviklinga i Noreg sammenligna med andre land», som det heter i pressemeldinga. Dette utvalget har ett år på seg til å levere en innstilling.

I fase to, som da må bli i 2019, vil det bli plass for partene i arbeidslivet. «I fase to vil partane i arbeidslivet og fagekspertane fortsette drøftinga og ta stilling til dei forslaga som den faglege ekspertgruppa og/eller partane har komme med.»

Den tredje energimarkedspakken

Etter jul skal Stortinget behandle EUs ønske om å harmonisere energimarkedet. Derfor kommer det en rekke forordninger og direktiver som går under betegnelsen «Den tredje energimarkedspakken». Her er det forslag om at Norge skal slutte seg til EUs energibyrå ACER. ACER har som formål å lage et felles europeisk nett for både gass og strøm der nasjonale hensyn ikke skal tas. Mens dagens samarbeid er rådgivende, skal ACER fatte bindende flertallsvedtak.

Motstanderne hevder at dette vil føre til høyere strømpriser og nedlegging av mange industriarbeidsplasser.

Brexit

29. mars er siste frist for forhandlingene mellom EU og Storbritannia om Brexit. Brexit innebærer ikke bare et farvel til EU. Det innebærer også for Storbritannias del, et farvel til hele EØS-samarbeidet inkludert Efta og Norge. I løpet av året må det derfor startet opp forhandlinger mellom Efta, der Norge, Sveits, Island og Liechtenstein er medlemmer, og Storbritannia. Sannsynligvis blir Efta-landene tilbudt en blåkopi av EUs forhandlingsresultat.

Strengere personvernregler

25. mai trer EUs personvernforordning (The General Data Protection Regulation – GDPR) i kraft. Denne forordningen betyr blant annet at en må ha aktiv godkjennelse for å sende ut informasjon eller reklame. Det stilles også mye strengere krav til oppbevaring og behandling av personopplysninger. Det viktigste er at virksomheter skal forsikre seg om at personopplysninger ikke kommer på avveier.

Det er like godt å vende seg til ordet «personvernombud» som er en del av GDPR. Enkelte hevder at denne forordningen er skreddersydd for å stoppe Google og Facebooks stramme grep om det digitale annonsemarkedet.

Ny vei til fagbrevet

Kunnskapsdepartementet arbeider med nye regler for fagbrev. Forslaget har vært to runder på høring. Departementet ønsker å opprette en vei til fagbrev som hverken går gjennom skole eller en ordinær lærlingordning, men er en kombinasjon av opplæring og veiledet praksis på en bedrift uten å ha vært lærling.

Endringer i arbeidsavklaringspenger

Departementet har foreslått innstramminger i retten til arbeidsavklaringspenger. LO er kritisk til forslaget som er sendt ut på høring. «Regjeringen har gjort for lite for å styrke arbeidsinkluderingen, gjennom en mer omfattende bruk av kvalifiserte arbeidsmarkedstiltak, satsing på kompetanseheving og adekvate behandlingstilbud», heter det i høringssvaret.

Høringsfristen for forslaget var 30. oktober, og forslaget er nå til behandling i arbeidsdepartmentet.

Regionale verneombud

Arbeidsdepartementet arbeider med et forslag om å innskrenke ordningen med regionale verneombud i hotell- og restaurantbransjen og renholdsbransjen. De vil at bare de firmaene som er registrert i Foretaksregisteret med bransjekoden for renholdsbedrifter skal være med å finansiere de regionale verneombudene i hotell- og restaurantbransjen og renholdsbransjen.

Arbeidsmandsforbundet har protestert da de mener at det er enkelt for nye foretak å registrere seg under andre bransjekoder og da slippe å betale for verneombudene.

Vurderer endring for verneombudene: – En katastrofe for renholdsbransjen

Seriøsitetsregister

Kommunal- og regionaldepartementet arbeider med å opprette et seriøsitetsregister innenfor bygg og anlegg. Seriøse virksomheter blir presset ut av markedet av useriøse aktører. De useriøse har en fordel i konkurransen om oppdrag fordi de kan gi lavere tilbud når de for eksempel ikke følger bestemmelser om arbeidsmiljø eller ikke betaler skatt. Ifølge forslaget som har vært på høring, vil et seriøsitetsregister i første rekke synliggjøre at foretaket er lovlig opprettet og driver i overensstemmelse med sentrale krav i moms- og skattereglene.

Kineserne kommer

Neste år kommer arbeider Beitstadsundbrua ved Steinkjer til å starte opp. Det er det kinesiske selskapet Sichuan Road and Bridge Group (SRBG) som har fått oppdraget og skal utføre arbeidet til tross for protester både fra konkurrenter og fylkestinget i Nord-Trøndelag. Nå har SRBG allerede hatt oppdrag i Norge. De har stålarbeidet på Norges lengste hengebro Hålogalandsbrua. SRBG er ikke den eneste kinesiske entreprenøren som er interessert i jobber i Norge. China Communications Construction Company Limited (CCCC) har vært på besøk hos Nye Veier AS og hos Statens vegvesen, for å bli orientert om veibygging i Norge.

Svalbard

I 2018 kommer gruvedriften på Svalbard til å bli lagt ned etter vedtak i Stortinget 30. november 2017. I beslutningen ligger det også inne at produksjonen av kull fra Gruve 7 skal fortsette for å forsyne kullkraftverket, Longyear energiverk, og sikre forsyningen av strøm og fjernvarme til Longyearbyen. Det er imidlertid ikke sikkert at det vil bli fortsatt produksjon i Gruve 7. Da vil det bli nødvendig med import av kull til Svalbard.

Minst dobbelt så dyrt å rydde opp i Svalbard-gruvene

PSD2 eller betalingstjenestedirektivet

13. januar trer det nye betalingstjenestedirektivet i kraft. På fagspråket kalles det PSD2 (Revised Payment Services Directive). Direktivet vil innebære en mye kraftigere konkurranse på betalingsformidling. Nylig klarte norske banke å samle seg om betalingsløsningen Vipps. Fra neste år vil de møte sterke konkurranse fra Apples Apple Pay og Messenger Payments fra Facebook. Men det nye direktivet vil åpne for mange andre til å drive med betalingsformidling uten å være en bank. Den største internasjonale aktøren er fortsatt ikke etablert i Norge. Det er Alipay eid av verdens største nettbutikk Alibaba. Det er et kinesisk selskap som har en vanvittig stor brukermasse.

Utdanningsreform i Forsvaret

Til tross for at det har vært store diskusjoner rundt lokalisering av ulike funksjoner i Forsvaret, er det lite av dette som kommer til å skje i 2018. Men i løpet av første halvår neste år vil det bli bestemt hvor forsvarets helikoptre vil bli lokalisert. De to aktuelle stedene er Bardufoss og Rygge.

Det mest dramatiske som kommer til å skje i Forsvaret neste år er en utdanningsreform. Etter planen skal all befalsutdanning i Norge samles på Sessvollmoen, og utdanningen ved Kjevik, Rena og Madla legges ned.

Politibevæpning

I løpet av 2018 blir det bestemt om politiet skal bevæpnes permanent. I mars 2017 la et utvalg fram en offentlig utredning om temaet. Høringsfristen for forslaget var 1. desember. Det er ventet at justisministeren vil bestemme seg i løpet av første halvår 2108. Hvis hans konklusjon blir at politiet skal bevæpnes permanent, må saken til Stortinget.

Privatisering av jernbanen

Den blåblå regjeringen har satt i gang en omfattende privatisering av jernbanen. Alt har ikke gått så smertefritt som planlagt, men to strekninger er lagt ut på anbud. Det er Sørlandsbanen og Nordlandsbanen. I løpet av 2018 blir det klart hvem som får drifte disse strekningene, men de får et år på seg før de overtar driften. Disse strekningene utgjør omtrent 20 prosent av NSBs virksomhet i dag.

IA-avtalen

Avtalen om det inkluderende arbeidslivet løper ut om et år, og skal reforhandles i løpet av året. Arbeidsminister Anniken Hauglie sier i et intervju med DN at hun åpner for å skrote hele avtalen.

– Sykefraværet er bare halvert, og nedgangen har flatet ut siden 2012, antall funksjonshemmede i jobb har ikke økt en millimeter, og eldre arbeidstagere står lengre på grunn av pensjonsavtalen – ikke på grunn av IA-avtalen, oppsummerer Hauglie, ett år før IA-avtalen utløper høsten 2018.

EØS-midlene

Polen og Norge har blitt enige om fordelingen av EØS-pengene. Til sammen 810 millioner euro over sju år fram til 2024 skal fordeles til ulike tiltak i Polen. I 2018 vil aktuelle parter utarbeide prosjekter. For fagbevegelsen har fondet til sosial dialog og anstendig arbeid vært viktig for å styrke fagbevegelsen i Polen. Et av tiltakene som blir finansiert av fondet, er et samarbeid mellom arbeidstilsynene i Norge og Polen om å motarbeide arbeidslivskriminalitet.

Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

Dette er en sak fra

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse