JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
SMEDER: Bildet av disse fire smedene ved Båsmo gruver i Mo i Rana er tatt i 1908, 10 år etter at den første streiken gikk skeis, og etter at Båsmo bergarbeiderforening ble gjenopprettet i 1902.

SMEDER: Bildet av disse fire smedene ved Båsmo gruver i Mo i Rana er tatt i 1908, 10 år etter at den første streiken gikk skeis, og etter at Båsmo bergarbeiderforening ble gjenopprettet i 1902.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Gruvearbeiderne i Rana var de første som gikk til streik med et forbund i ryggen

I 1898 gikk 100 gruvearbeidere ved Båsmo kisgruve i Rana til streik. Etter fire måneder måtte de gi tapt – men dette var første gang at de streikende hadde et forbund i ryggen.



07.04.2020
16:02
07.04.2020 16:03

ane.borrud@lomedia.no

I Norge har bergverk lang historie. Kongsberg Sølvverk ble startet i 1623, mens gruvedrifta på Røros kom i gang noen ti-år etter.

Båsmo kisgruver var imidlertid en av de nye gruvene, som vokste fram i kjølvannet av gruvene i Sulitjelma på slutten av 1800-tallet.

I 1896 begynte driften i Båsmo for alvor, og allerede samme høst ble Båsmo bergarbeiderforening stiftet. Den sagnomsuste agitatoren Hans Berntsen var både en av stifterne, og mannen bak reorganiseringen fire år senere. Berntsen vokste nemlig opp i samme område, i Steinkjønnlia i Rana.

I 1897 meldte foreningen seg inn i Det norske sten-, jord- og bergarbeiderforbund, som tre år seinere ble til Arbeidsmandsforbundet.

Tolv anleggsarbeidere stiftet Arbeidsmandsforbundet for 125 år siden. En ting var felles for alle som ble med

Saken fortsetter under bildet.

DEN FØRSTE LEDEREN: Anders A. Nævervei var den første formannen i Båsmo grubearbeiderforening, valgt i september 1896. Foruten ham besto styret av nestformann Olaf Andersen og sekretær Georg Sandkvist. Kassereren hette Duaas, og som styremedlemmer ble valgt Myraas og Nygren.

DEN FØRSTE LEDEREN: Anders A. Nævervei var den første formannen i Båsmo grubearbeiderforening, valgt i september 1896. Foruten ham besto styret av nestformann Olaf Andersen og sekretær Georg Sandkvist. Kassereren hette Duaas, og som styremedlemmer ble valgt Myraas og Nygren.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Streik

Sommeren 1898 brøt streiken ut. Misnøyen hadde bygd seg opp over lengre tid. Året før hadde verket skiftet eier. Nå var det belgisk kapital som overtok, og med eierskiftet kom det også ny ledelse.

Usunne arbeidsforhold, elendige akkordpriser, og en usedvanlig arrogant ledelse, gjorde tilslutt at tålmodigheten var oppbrukt. Den 27. mai 1898 ble det forlangt et tillegg i akkordprisen på 15 øre pr. bormeter.

Da var alle akkordborere blitt flyttet sammen i en trang stoll med ekstra dårlig luftveksling. All boring foregikk for hand, og med en meterpris på bare 55 øre var det under de rådende forhold vanskelig å klare en dagsfortjeneste på over 2 kroner.

Lønnskravet ble avslått. Avslaget ble begrunnet med at en slik økonomisk uttelling kunne ikke verket klare. Nye henvendelser i dagene som kom ble like resultatløse, og det ble besluttet å gå til arbeidsnedleggelse fra ettermiddagsskiftet den 2. juni.

Trusler om nedleggelse

Under henvisning til høye produksjonsomkostninger og alment dårlige driftsresultater spilte verksledelsen ut hva den trodde skulle være trumfkortet ... driftsstans!

For å underbygge sine påstander viste ledelsen til et brev fra hovedkontoret i Antwerpen. Av brevet gikk det fram at man flere ganger i løpet av vinteren hadde vurdert å gå til total stopp i gruvedriften på Båsmo.

I et svarbrev til ledelsen redegjorde streikekomiteen for den virkelige årsak til de høye omkostningene. Årsaken var ikke å finne i et for høyt lønnsnivå, men i en rekke feilinvesteringer, som ikke bare hadde slukt kapital, men til og med hadde ført til at arbeidet måtte innstilles på endel steder.

Samtidig som arbeiderne sendte sin redegjørelse ankom hovedkontorets svar. Lønnskravene kunne ikke etterkommes.

Reviderte lønnskrav

Arbeiderne på sin side gikk nå til en revisjon av det første lønnskravet. Bare i den vanskeligste av stollene ble 15-øreskravet opprettholdt.

For annen akkordboring ble kravet redusert til 5 øre i tillegg på den gjeldende akkordprisen. Dessuten ble det stilt krav om minstelønn.

På denne minstelønnsskalaen skulle stolldrivere og smeder ligge høyest med henholdsvis 3,00 - og 3,25 kroner for dag.

For de øvrige arbeiderne varierte kravene mellom 2,25 - og 2,80 kr.

Disse kravene gjaldt en daglig arbeidstid på ti timer, bortsett fra lørdager - da var det slutt klokka tre på ettermiddagen.

Men heller ikke dette reviderte lønnskravet kunne godtas, og streiken gikk sin gang.

Rundt omkring i landet hadde det nok tidligere forekommet mer eller mindre spontane arbeidsnedleggelser blant gruvearbeidere. Men - dette var første gang at de streikende var fagorganiserte folk, med et forbund i ryggen.

Folk som bodde i bygdelagene rundt Verket dro heim, de andre ble. Noe annet kunne de heller ikke gjøre. Svartelistingen av opprørske elementer var effektiv, og Båsmo-arbeiderne var allerede registrert.

Ledelsen satte sitt håp til at de økonomiske forholdene til slutt skulle tvinge folkene til å forlate stedet, for så å bemanne gruvene med nye «arbeidsvillige», som forhåpentligvis ville bli lettere å hanskes med. Men, foreløpig gikk det ikke etter planen.

Folk klorte seg fast i boligene, og ledelsen prøvde seg nå med utkastelser. Syke mennesker kunne ikke med loven i hånd kastes ut av sine boliger, dermed ble det å legge seg sjuk en utvei til å holde det gående.

Situasjonen tilspisses

Etter møter mellom de streikende og verksledelsen den 23. og 25. juli skulle ledelsen sende streikekomiteen sitt forslag til ny lønnsavtale allerede dagen etter.

En må kunne anta at dette bare har vært uthalingstaktikk fra direksjonens side. Dagen opprant, men ingen henvendelse kom. I stedet viste det seg at åtte streikebrytere var møtt fram og hadde tatt opp arbeidet.

Først dagen etter fant direksjonen det for godt å legge fram sitt syn på spørsmålet om ny lønnsavtale.

Nå som de første streikebryterne var på plass, kunne direksjonen gni seg i hendene og holde fast ved sitt gamle standpunkt: «ingen lønnsøkning» - basta!

Forbitrelsen økte. Tiden var nå moden for en nærmere «samtale» med streikebryterne, og sytti streikende arbeidere tok turen opp til gruva der nykommerne var i full sving under politibeskyttelse.

Resultatet ble at streikebryterne forlot gruva i løpet av de to timene aksjonen varte, med løfte om ikke å søke seg til Båsmo så lenge folkene der var i streik.

Litt seinere prøvde direksjonen seg med rettslig forfølgelse av de som var med på aksjonen mot streikebryterne, eller skruebrekkerne, som slike folk ble kalt dengang. Men, ryktene om voldsbruk ble avlivet - selv om tradisjonen forteller at enkelte av skruebrekkerne hadde det usedvanlig travelt da de forlot arbeidsplassen.

Arbeidsmandsforbundets første forbundsleder måtte ta natta til hjelp for å få jobbene gjort

Kampen ebber ut

I lengden kunne ikke Båsmo-arbeiderne holde stillingen. Streiken hadde vart lenge, og selv om bidragene kom, ble det allikevel for lite til å holde det gående stort lenger. I gjennomsnitt utgjorde det som var kommet inn omlag 17 kroner på hver.

I august ble det derfor prøvd en ny taktikk. Verket skulle blokeres, og de streikende forlate Båsmoen for å få seg arbeide andre steder.

Utover høsten brakte «Social-Demokraten» jevnlig advarsler mot å reise til Båsmo.

Men, i lengden var ikke dette nok, og såkalte arbeidsvillige fant veien til Båsmo for å ta over etter de streikende.

Etterhvert som det lot seg gjøre å skaffe reisepenger forlot de som hadde vært med på streiken stedet.

Ferden gikk - ikke til Sulitjelma som hadde vært det mest naturlige. Svartelistinga var effektiv og ledelsen i «Sulis» var forlengst gjort kjent med hvem opprørerne fra Båsmoen var.

Ofotbanen ble utveien for de fleste, og til denne nye utposten brakte karene fra Båsmo med seg både organisasjonstanken og ferske erfaringer fra klassekampen.

Sakte, men sikkert kom driften i gang igjen ved gruvene, men Båsmo bergarbeiderforening lå tilbake med brukket rygg. Først i 1902 lyktes det å få liv i den igjen, og mannen bak denne reorganiseringen var: Hans Berntsen.

Ellisif Wessel kunne ha levd et komfortabelt liv – i stedet ble hun fagforeningsgründer

Kilde: Teksten er basert på tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 2, 1980. «Hans Berntsen Opprøreren og pioneren», av Gunnvald Grundstrøm.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
07.04.2020
16:02
07.04.2020 16:03



Mest lest

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

Håvard Sæbø

Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden

 Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Jan-Erik Østlie

Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge

Hovedstillitsvalgte Alexander Jordnes i montørklubben i Schindler fikk avskjed på dagen i november. Men hva har skjedd etterpå?

Hovedstillitsvalgte Alexander Jordnes i montørklubben i Schindler fikk avskjed på dagen i november. Men hva har skjedd etterpå?

Leif Martin Kirknes

Alexander fikk avskjed på dagen. Det nektet kollegene hans å akseptere

Privat

Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Ylva Seiff Berge

Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått

Hvis lønnsforhandlingene drar ut i tid, vil du få etterbetalt lønnstillegg fra virkningsdatoen, altså datoen det står i tariffavtalen at satsene skal reguleres.

Hvis lønnsforhandlingene drar ut i tid, vil du få etterbetalt lønnstillegg fra virkningsdatoen, altså datoen det står i tariffavtalen at satsene skal reguleres.

Colourbox

Når får du din nye lønn? Her er de viktigste datoene i lønnsoppgjøret

Illustrasjonsbilde

Illustrasjonsbilde

Anna Granqvist

Skal aldersgrensa for ansatte i staten økes? Nei, sier LO Stat

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Privat

Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring

PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.

PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.

Katharina Dale Håkonsen

Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse

Framtidsscenario: – Vi har fått dublert utstyret vårt. Jeg har mistanke om at normalsituasjonen vil være mer hjemmekontor etter pandemien også, sier Ingvild Vaggen Malvik.

Framtidsscenario: – Vi har fått dublert utstyret vårt. Jeg har mistanke om at normalsituasjonen vil være mer hjemmekontor etter pandemien også, sier Ingvild Vaggen Malvik.

Ole Palmstrøm

450 ansatte i Riksrevisjonen fikk en egen norm for hjemmekontor

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Ola Tømmerås

LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon

Koronapandemien har satt flere utfordringer for arbeidslivet på spissen, mener Venstres Terje Breivik.

Koronapandemien har satt flere utfordringer for arbeidslivet på spissen, mener Venstres Terje Breivik.

stortinget.no

Dagens arbeidsmiljølov er overmoden for endring, mener Venstre

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Helge Rønning Birkelund

240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle

FANEMARKERING: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

FANEMARKERING: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Helge Rønning Birkelund

Grensene åpnet for svenske dagpendlere, men månedslønna er tapt inntil norske myndigheter bestemmer noe annet

Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken

Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken

Martin Guttormsen Slørdal

Stadig større SV-motstand i Senterpartiet

Joakim Ahlström (t.h.) betaler skatt og ville fått sykepenger eller ledighetstrygd hvis han var syk eller ledig. Men han kan ikke få dekket tapt inntekt.

Joakim Ahlström (t.h.) betaler skatt og ville fått sykepenger eller ledighetstrygd hvis han var syk eller ledig. Men han kan ikke få dekket tapt inntekt.

Helge Rønning Birkelund

Joakim mistet en månedslønn da grensen ble stengt: – Reglene er like for alle, svarer regjeringen

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Anita Arntzen

Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jan-Erik Østlie

Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han

Debatt

Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.

Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.

Jan-Erik Østlie

«Lytt til fakta og forskning, ikke følelser og fordommer», skriver FO-toppene om rusreformen

VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Martin Guttormsen Slørdal

Hareide vurderer å gjøre som danskene og innføre strengere regler for utenlandske turbusser


Flere saker