JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
SMEDER: Bildet av disse fire smedene ved Båsmo gruver i Mo i Rana er tatt i 1908, 10 år etter at den første streiken gikk skeis, og etter at Båsmo bergarbeiderforening ble gjenopprettet i 1902.

SMEDER: Bildet av disse fire smedene ved Båsmo gruver i Mo i Rana er tatt i 1908, 10 år etter at den første streiken gikk skeis, og etter at Båsmo bergarbeiderforening ble gjenopprettet i 1902.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Gruvearbeiderne i Rana var de første som gikk til streik med et forbund i ryggen

I 1898 gikk 100 gruvearbeidere ved Båsmo kisgruve i Rana til streik. Etter fire måneder måtte de gi tapt – men dette var første gang at de streikende hadde et forbund i ryggen.



07.04.2020
16:02
07.04.2020 16:03

ane.borrud@lomedia.no

I Norge har bergverk lang historie. Kongsberg Sølvverk ble startet i 1623, mens gruvedrifta på Røros kom i gang noen ti-år etter.

Båsmo kisgruver var imidlertid en av de nye gruvene, som vokste fram i kjølvannet av gruvene i Sulitjelma på slutten av 1800-tallet.

I 1896 begynte driften i Båsmo for alvor, og allerede samme høst ble Båsmo bergarbeiderforening stiftet. Den sagnomsuste agitatoren Hans Berntsen var både en av stifterne, og mannen bak reorganiseringen fire år senere. Berntsen vokste nemlig opp i samme område, i Steinkjønnlia i Rana.

I 1897 meldte foreningen seg inn i Det norske sten-, jord- og bergarbeiderforbund, som tre år seinere ble til Arbeidsmandsforbundet.

Tolv anleggsarbeidere stiftet Arbeidsmandsforbundet for 125 år siden. En ting var felles for alle som ble med

Saken fortsetter under bildet.

DEN FØRSTE LEDEREN: Anders A. Nævervei var den første formannen i Båsmo grubearbeiderforening, valgt i september 1896. Foruten ham besto styret av nestformann Olaf Andersen og sekretær Georg Sandkvist. Kassereren hette Duaas, og som styremedlemmer ble valgt Myraas og Nygren.

DEN FØRSTE LEDEREN: Anders A. Nævervei var den første formannen i Båsmo grubearbeiderforening, valgt i september 1896. Foruten ham besto styret av nestformann Olaf Andersen og sekretær Georg Sandkvist. Kassereren hette Duaas, og som styremedlemmer ble valgt Myraas og Nygren.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Streik

Sommeren 1898 brøt streiken ut. Misnøyen hadde bygd seg opp over lengre tid. Året før hadde verket skiftet eier. Nå var det belgisk kapital som overtok, og med eierskiftet kom det også ny ledelse.

Usunne arbeidsforhold, elendige akkordpriser, og en usedvanlig arrogant ledelse, gjorde tilslutt at tålmodigheten var oppbrukt. Den 27. mai 1898 ble det forlangt et tillegg i akkordprisen på 15 øre pr. bormeter.

Da var alle akkordborere blitt flyttet sammen i en trang stoll med ekstra dårlig luftveksling. All boring foregikk for hand, og med en meterpris på bare 55 øre var det under de rådende forhold vanskelig å klare en dagsfortjeneste på over 2 kroner.

Lønnskravet ble avslått. Avslaget ble begrunnet med at en slik økonomisk uttelling kunne ikke verket klare. Nye henvendelser i dagene som kom ble like resultatløse, og det ble besluttet å gå til arbeidsnedleggelse fra ettermiddagsskiftet den 2. juni.

Trusler om nedleggelse

Under henvisning til høye produksjonsomkostninger og alment dårlige driftsresultater spilte verksledelsen ut hva den trodde skulle være trumfkortet ... driftsstans!

For å underbygge sine påstander viste ledelsen til et brev fra hovedkontoret i Antwerpen. Av brevet gikk det fram at man flere ganger i løpet av vinteren hadde vurdert å gå til total stopp i gruvedriften på Båsmo.

I et svarbrev til ledelsen redegjorde streikekomiteen for den virkelige årsak til de høye omkostningene. Årsaken var ikke å finne i et for høyt lønnsnivå, men i en rekke feilinvesteringer, som ikke bare hadde slukt kapital, men til og med hadde ført til at arbeidet måtte innstilles på endel steder.

Samtidig som arbeiderne sendte sin redegjørelse ankom hovedkontorets svar. Lønnskravene kunne ikke etterkommes.

Reviderte lønnskrav

Arbeiderne på sin side gikk nå til en revisjon av det første lønnskravet. Bare i den vanskeligste av stollene ble 15-øreskravet opprettholdt.

For annen akkordboring ble kravet redusert til 5 øre i tillegg på den gjeldende akkordprisen. Dessuten ble det stilt krav om minstelønn.

På denne minstelønnsskalaen skulle stolldrivere og smeder ligge høyest med henholdsvis 3,00 - og 3,25 kroner for dag.

For de øvrige arbeiderne varierte kravene mellom 2,25 - og 2,80 kr.

Disse kravene gjaldt en daglig arbeidstid på ti timer, bortsett fra lørdager - da var det slutt klokka tre på ettermiddagen.

Men heller ikke dette reviderte lønnskravet kunne godtas, og streiken gikk sin gang.

Rundt omkring i landet hadde det nok tidligere forekommet mer eller mindre spontane arbeidsnedleggelser blant gruvearbeidere. Men - dette var første gang at de streikende var fagorganiserte folk, med et forbund i ryggen.

Folk som bodde i bygdelagene rundt Verket dro heim, de andre ble. Noe annet kunne de heller ikke gjøre. Svartelistingen av opprørske elementer var effektiv, og Båsmo-arbeiderne var allerede registrert.

Ledelsen satte sitt håp til at de økonomiske forholdene til slutt skulle tvinge folkene til å forlate stedet, for så å bemanne gruvene med nye «arbeidsvillige», som forhåpentligvis ville bli lettere å hanskes med. Men, foreløpig gikk det ikke etter planen.

Folk klorte seg fast i boligene, og ledelsen prøvde seg nå med utkastelser. Syke mennesker kunne ikke med loven i hånd kastes ut av sine boliger, dermed ble det å legge seg sjuk en utvei til å holde det gående.

Situasjonen tilspisses

Etter møter mellom de streikende og verksledelsen den 23. og 25. juli skulle ledelsen sende streikekomiteen sitt forslag til ny lønnsavtale allerede dagen etter.

En må kunne anta at dette bare har vært uthalingstaktikk fra direksjonens side. Dagen opprant, men ingen henvendelse kom. I stedet viste det seg at åtte streikebrytere var møtt fram og hadde tatt opp arbeidet.

Først dagen etter fant direksjonen det for godt å legge fram sitt syn på spørsmålet om ny lønnsavtale.

Nå som de første streikebryterne var på plass, kunne direksjonen gni seg i hendene og holde fast ved sitt gamle standpunkt: «ingen lønnsøkning» - basta!

Forbitrelsen økte. Tiden var nå moden for en nærmere «samtale» med streikebryterne, og sytti streikende arbeidere tok turen opp til gruva der nykommerne var i full sving under politibeskyttelse.

Resultatet ble at streikebryterne forlot gruva i løpet av de to timene aksjonen varte, med løfte om ikke å søke seg til Båsmo så lenge folkene der var i streik.

Litt seinere prøvde direksjonen seg med rettslig forfølgelse av de som var med på aksjonen mot streikebryterne, eller skruebrekkerne, som slike folk ble kalt dengang. Men, ryktene om voldsbruk ble avlivet - selv om tradisjonen forteller at enkelte av skruebrekkerne hadde det usedvanlig travelt da de forlot arbeidsplassen.

Arbeidsmandsforbundets første forbundsleder måtte ta natta til hjelp for å få jobbene gjort

Kampen ebber ut

I lengden kunne ikke Båsmo-arbeiderne holde stillingen. Streiken hadde vart lenge, og selv om bidragene kom, ble det allikevel for lite til å holde det gående stort lenger. I gjennomsnitt utgjorde det som var kommet inn omlag 17 kroner på hver.

I august ble det derfor prøvd en ny taktikk. Verket skulle blokeres, og de streikende forlate Båsmoen for å få seg arbeide andre steder.

Utover høsten brakte «Social-Demokraten» jevnlig advarsler mot å reise til Båsmo.

Men, i lengden var ikke dette nok, og såkalte arbeidsvillige fant veien til Båsmo for å ta over etter de streikende.

Etterhvert som det lot seg gjøre å skaffe reisepenger forlot de som hadde vært med på streiken stedet.

Ferden gikk - ikke til Sulitjelma som hadde vært det mest naturlige. Svartelistinga var effektiv og ledelsen i «Sulis» var forlengst gjort kjent med hvem opprørerne fra Båsmoen var.

Ofotbanen ble utveien for de fleste, og til denne nye utposten brakte karene fra Båsmo med seg både organisasjonstanken og ferske erfaringer fra klassekampen.

Sakte, men sikkert kom driften i gang igjen ved gruvene, men Båsmo bergarbeiderforening lå tilbake med brukket rygg. Først i 1902 lyktes det å få liv i den igjen, og mannen bak denne reorganiseringen var: Hans Berntsen.

Ellisif Wessel kunne ha levd et komfortabelt liv – i stedet ble hun fagforeningsgründer

Kilde: Teksten er basert på tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 2, 1980. «Hans Berntsen Opprøreren og pioneren», av Gunnvald Grundstrøm.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
07.04.2020
16:02
07.04.2020 16:03



Mest lest

Kronikk

 Etter hvert som årene gikk svikta du oss, skriver Jannike Amalie Sveinsdatter Arnesen.

Etter hvert som årene gikk svikta du oss, skriver Jannike Amalie Sveinsdatter Arnesen.

Martin Guttormsen Slørdal

«La meg fortelle deg hvor jævlig 22. juli 2011 var»

VESTLENDING: Espen Berntsen jobber i Bergen, men han kommer fra og bor på Askøy. Daglig tar han båten imellom.

VESTLENDING: Espen Berntsen jobber i Bergen, men han kommer fra og bor på Askøy. Daglig tar han båten imellom.

Helge Skodvin

Er du fagorganisert, spurte sjefen under intervjuet. Espen skjønte at det smarteste var å si nei

Sik oppsummerer LO-leder Peggy Hessen Følsvik 10-årsmarkeringen for terroraksjonen på Utøya og i regjeringskvartalet.

Sik oppsummerer LO-leder Peggy Hessen Følsvik 10-årsmarkeringen for terroraksjonen på Utøya og i regjeringskvartalet.

Jan-Erik Østlie

Nå bør det være slutt på beskyldningene om å dra Utøya-kortet, mener LOs leder

OPP I LØNN: HK-tillitsvalgt Tim Marius Kollerød er en av de ansatte ved Handshake Norway. Bildet ble tatt under en fanemarkering 9. juli.

OPP I LØNN: HK-tillitsvalgt Tim Marius Kollerød er en av de ansatte ved Handshake Norway. Bildet ble tatt under en fanemarkering 9. juli.

Jan-Erik Østlie

Her skal lønna opp: Ansatte jubler for tariffavtale etter tre uker i streik

VIL HA HØYRESIDEN MED: AUF-leder Astrid Hoem og Eskil Pedersen er glade for at ikke AUF står aleine lenger i debatten om å forebygge høyreekstremisme.

VIL HA HØYRESIDEN MED: AUF-leder Astrid Hoem og Eskil Pedersen er glade for at ikke AUF står aleine lenger i debatten om å forebygge høyreekstremisme.

Jan-Erik Østlie

Eskil Pedersen: – Jeg og AUF ble kalt fiender av demokratiet

I talen sin takket Erna Solberg de overlevende som den siste tiden har stått frem med sine historier.

I talen sin takket Erna Solberg de overlevende som den siste tiden har stått frem med sine historier.

Jan-Erik Østlie

Erna Solberg: Det er lov å kjenne på raseriet

Kommentar

Vi har alle et ansvar for at 22.juli aldri glemmes og aldri gjentar seg, skriver Svein-Yngve Madssen.

Vi har alle et ansvar for at 22.juli aldri glemmes og aldri gjentar seg, skriver Svein-Yngve Madssen.

NTB scanpix

«Jeg passerer graven hennes hver eneste uke. Vi må aldri glemme at alt rundt 22.juli dreier seg om mennesker»

22. JULI: Tonje Brenna, som for 10 år siden var generalsekretær i AUF og overlevde terroren på Utøya, har skrevet bok om dette.

22. JULI: Tonje Brenna, som for 10 år siden var generalsekretær i AUF og overlevde terroren på Utøya, har skrevet bok om dette.

Jan-Erik Østlie

Det lange tiåret da Tonje Brenna ble voksen

Knut Arild Hareide får kritikk for å sponse sosial dumping i luftfarten.

Knut Arild Hareide får kritikk for å sponse sosial dumping i luftfarten.

Martin Guttormsen Slørdal

Litauisk lønn på statsstøttet flyrute i Norge: Her er Hareides forklaring

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum

Senterpartiet

Vedum med frontalangrep på Ap i Nord-Norge

AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem er håpefull for framtidens debatt om hatretorikk og terrorisme.

AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem er håpefull for framtidens debatt om hatretorikk og terrorisme.

Jan-Erik Østlie

Vi kan ikke skru av lyset for debatten 23. juli, mener AUFs leder

Nytt om navn:

Farukh Qureshi vil bytte ut fengselsfunksjonær-uniformen med politiuniform. Til høsten tar han fatt på politiutdannelsen.

Farukh Qureshi vil bytte ut fengselsfunksjonær-uniformen med politiuniform. Til høsten tar han fatt på politiutdannelsen.

Eirik Dahl Viggen

Fengselsbetjent Farukh (35) bytter uniform. Men han nekter å melde seg ut av LO

Illustrasjon

Illustrasjon

Colourbox.com

Frislipp for drosjer: Nesten 3.000 nye sjåfører har registrert seg i Oslo

Roger Heimli

Roger Heimli

Jan-Erik Østlie

NHO og LO støtter ikke regjeringens skattelette for unge

Kronikk

Ungdommene på Utøya ble drept fordi de ved sin eksistens og sitt engasjement bar bud om at disse verdiene skal forme det norske samfunnet også i det 21. århundret, skriver LOs leder.

Ungdommene på Utøya ble drept fordi de ved sin eksistens og sitt engasjement bar bud om at disse verdiene skal forme det norske samfunnet også i det 21. århundret, skriver LOs leder.

Leif Martin Kirknes

«Det er på tide at vi tar et kollektivt oppgjør med tankene som førte til terrorangrepet»

Kommentar:

Johan Sverdup-feltet vil produsere olje i mange tiår.

Johan Sverdup-feltet vil produsere olje i mange tiår.

Equinor

«Et fortsatt ja til oljeleting»

Kommentar

Dagens organisering av sykehusene har åpenbare sykdomstegn, skriver Kjell Werner i denne kommentaren.

Dagens organisering av sykehusene har åpenbare sykdomstegn, skriver Kjell Werner i denne kommentaren.

Leif Martin Kirknes

«Dagens organisering av sykehusene har åpenbare sykdomstegn»

Löfven var tydelig imponert over måten AUF har tatt tilbake øya for å fortsette tradisjonen med sommerleir.

Löfven var tydelig imponert over måten AUF har tatt tilbake øya for å fortsette tradisjonen med sommerleir.

Tori Aarseth

Löfven: AUF har vendt det tragiske til tro på fremtiden

SPEKTAKULÆRT: Det er slike landskap som lokker tusrister fra hele verden til Norge.

SPEKTAKULÆRT: Det er slike landskap som lokker tusrister fra hele verden til Norge.

Hurtigruten

Hurtigruten blir ofte kalt verdens vakreste sjøreise. Det gjør noe med arbeidsplassen også

HJEMMEKONTOR: Koronaåret har ført til møtedager fra kjøkkenbordet, men Tuva Moflag er blant dem som bor kort vei fra Stortinget, så hun har også ofte jobbet derfra.

HJEMMEKONTOR: Koronaåret har ført til møtedager fra kjøkkenbordet, men Tuva Moflag er blant dem som bor kort vei fra Stortinget, så hun har også ofte jobbet derfra.

Per Flakstad

Ap-politiker og Fagforbundet-medlem Tuva: – Vi trenger SV


Flere saker