Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no

På et utested i Alta, begynner to rusa personer å bli både utagerende og truende.

Politiet kommer og tar seg av den ene som prøver å gå sin vei. Vekteren Joakim Reinholdtsen blir stående igjen sammen med en kollega og den andre rusa personen. De har også med seg en politibetjent.

Siden verken vekterne eller politibetjenten har håndjern, bestemmer de seg for ikke å pågripe. Den rusa personer bestemmer seg etter hvert for å gå sin vei, men snur plutselig og kommer tilbake.

Han går til angrep på Reinholdtsen.

– Det ender med at jeg blir slått i ansiktets og knuser kjeven på to steder. Jeg ble operert og måtte ligge en uke på sykehuset i Tromsø. Deretter ble jeg sykmeldt i seks måneder, sier han.

Etterlyser mer trening

Selv om det har gått noen år siden hendelsen, sitter den fortsatt i.

Reinholdtsen – som er regionstillitsvalgt for Securitas-vekterne i Nordland, Troms og Finnmark – tror den kunne vært unngått dersom han hadde hatt håndjern med seg, og dersom han hadde hatt mer trening i praktisk pågripelsesteknikk.

Når det gjelder bruk av håndjern, så står det i forskrift om vaktvirksomhet kapittel 7, § 36 at «Håndjern kan medbringes dersom tjenesten tilsier det og kan bare benyttes til egenbeskyttelse, jf. Straffeloven § 48.»

Hovedverneombud i Securitas, Simon Knutzen, forteller at det ifølge Securitas’ interne håndbok, Håndbok om internkontroll og HMS, ikke er fritt fram med bruk av verktøyet. Det er hjemlet i håndboka at det under påsettelse av håndjern må være to vektere til stede.

Bruk av håndjern krever dessuten ekstra kursing, og er en del av et åtte-timers kurs i pågripelsesteknikk som Securitas-vekterne som jobber på steder der det er risiko for vold og trusler har krav på.

I Troms og Finnmark er dette kurset mangelvare: I Tromsø får ikke Securitas-vekterne tilbud om det i det hele tatt.

Se hva bedriften svarer lenger ned i saken

«Ganske skummelt»

Arbeidsmanden har tidligere skrevet om en ny undersøkelse fra Arbeidsforskningsinstituttet, der det kommer fram at vektere opplever frustrasjon over at de i stor grad må håndtere situasjoner som de ikke har øvd på.

Der politifolkene som er del av utrykningsenhetene i politidistriktene (også kalt ip3), har krav om minimum 103 timer trening i året, får vekterne som kan være utsatt for vold og trusler på jobb kun et tilbud om åtte timer i året – en dag – i konflikthåndtering.

Det er i hovedsak to konflikthåndteringskurs. Ett der man får trening i bruk av håndjern, og ett uten.

Begge kursene består av en teoretisk og praktisk del og inkluderer fysisk trening i pågripelsesteknikk. Det framgår i risikovurderingen hvilket av kursene man skal ha.

Det er den praktiske delen vekterne i Tromsø ikke får tilbud om.

Reinholdtsen forteller at han får mange henvendelser fra vektere i Tromsø. Flere av dem er borti alt fra innbrudd til rusa personer på kjøpesentrene, og synes det er «ganske skummelt» at de ikke har nok trening.

– Vi liker å si at i godt over 90 prosent av tilfellene så kommer vi oss godt ut av situasjoner ved å være muntlige, at vi klarer å roe ned situasjonene. Men det er ikke alltid det skjer. Det viktigste er jevnlig trening, og at du hele tiden er fokusert, sier Reinholdtsen.

Han fortsetter:

– Jeg kjenner mange vektere i Tromsø som søker til kampsportmiljøer for å få nok trening i selvforsvar. Dette må de betale for selv.

Trener kampsport på fritida

Ask Evan Evans Hermansen er lokalt tillitsvalgt i Securitas AS avdeling Tromsø. Han bekrefter det Reinholdtsen forteller om at de ikke får praktisk trening i pågripelsesteknikk og håndjern.

– Vi har ingenting når det kommer til fysisk konflikthåndtering. Vi som har erfaring med det, har det fra tidligere jobber, og noen trener kampsport på fritida for å være bedre rustet til situasjonene som kan oppstå på jobb, sier Hermansen.

Han tror det handler om at Securitas ønsker å bruke sine egne instruktører, men at det i Tromsø er mangel på kompetanse til å holde slike kurs. Da må kursinstruktøren komme uten steds fra, og det koster penger.

– Problemet er at så lenge det er private selskap som står for opplæring og utdanning, så blir det gjort på billigst mulig måte. Det reflekterer dessverre de tjenestene vi leverer, sier han.

Ask Ask Evan Evans Hermansen er lokalt tillitsvalgt i Securitas AS avdeling Tromsø.

Privat

– If you don’t use it you loose it

Markeds- og kommunikasjonssjef i Securitas, Øyvind Halnes, sier at de benytter seg av instruktører fra Securitas-skolen, og at det holdes årlige kurs der dette er nødvendig.

Dette er ifølge Halnes behovsstyrt, ikke kostnadsstyrt.

– Vi forholder oss til Lov om vaktvirksomhet samt interne retningslinjer. Vi kjenner oss ikke igjen i påstanden om at tjenestene som leveres ut til våre kunder lider under mangelfull opplæring. Tilbakemeldingene fra våre oppdragsgivere tilsier at de er fornøyde med leveransene, sier Halnes.

Hermansen synes det er uansvarlig av bedriften ikke å tilby mer.

– If you don’t use it you loose it. Det hjelper ikke med bare noen timer. Det har litt å si om du trener regelmessig, sier han.

– Hva tror du konsekvensene vil bli dersom det ikke blir mer trening i konflikthåndtering?

– Konsekvensene tror jeg vi allerede har sett. Folk føler seg usikre når de gjør jobben sin. Man må vite hva man skal gjøre før man går inn i en situasjon, sier Hermansen.

Markeds- og kommunikasjonssjef Halnes sier at Securitas oppfyller kravene som er satt til opplæring i henhold til Lov om vaktvirksomhet.

 – Det være seg vekteropplæring og resertifisering, samt andre relevante kurs for de enkelte tjenester, sier han.

Aktuelt: Under pågripelser blir vekteren ofte omringet og filmet

To år siden forrige vernerunde

Securitas-vekterne skal krysse av i et risikovurderingsskjema – som er utarbeidet mellom verneombud og ledelse – dersom de trenger «opplæring og periodisk trening ved arbeid som kan medføre risiko for å bli utsatt for vold og trussel», altså kursing.

Hovedverneombud Knutzen forklarer at dersom det står i risikovurderingsskjemaet at vekterne skal ha kurset i konflikthåndtering, så skal de ha kurset.

– Dersom ikke begge modulene, både den praktiske og teoretiske, blir gitt, så er det snakk om et HMS-avvik. Det må rapporteres sånn at det blir gjort riktig. Det står i våre håndbøker (ref: Håndbok om internkontroll og HMS,) og det er ikke noen «lokal adgang» til å gjøre det som passer dem best, sier han.

Hovedverneombud i Securitas, Simon Knutzen.

Jan-Erik Østlie

Ifølge tillitsvalgt Hermansen ble det under forrige vernerunde – for to år siden – spesifisert at konflikthåndteringskurs og førstehjelpskurs måtte gjennomføres snarest, altså i 2021.

 – Siden 2021 har det ikke blitt foretatt ny vernerunde, til tross for at jeg har etterspurt det flere ganger. Jeg er kjent med at det har vært en dialog mellom ledelsen og verneombud om mulige relevante endringer, men ingenting mer, sier Hermansen.

Lokalt verneombud for Securitas-vekterne i Tromsø, Marius Hellan, forteller at han har hatt møter med både driftsleder og avdelingsleder, og at det jobbes for å få gjennomført vernerunder på samtlige objekter – som bymiljø og kjøpesenter – i løpet av november.

– Da skal vi gå inn og lage nye risikovurderinger, spesielt hos de nyeste kundene våre, sier han.

Hellan har vært verneombud i litt over et år, og er klar på at det skal gjennomføres vernerunde hvert år i samarbeid med lokal områdeleder.

– Jeg er veldig klar for å sette i gang med det nå, sier han.

Securitas: Ikke behov for håndjern i Tromsø

Markeds- og kommunikasjonssjef Halnes sier at Securitas, bortsett fra en ansatt, ikke er kjent at vekterne i Tromsø trener kampsport på fritida.

Han forteller videre at de ikke har en risikovurdering som tilsier behov for at vekterne skal utstyres med håndjern, og dermed ha praktisk trening i pågripelsesteknikk.

 – Vi er kjent med at vårt datterselskap PSS Securitas har jevnlige treninger for sine ordensvakter. Dette er en tjeneste hvor man forholdsvis ofte kommer opp i konfliktsituasjoner hvor det kan være nødvendig å forsvare seg selv og bruke maktanvendelse. Man er her flere på jobb samtidig, noe som også er en forutsetning for å kunne bruke håndjern på en forsvarlig måte. Dette reguleres i vår håndbok, sier Halnes.

Han forteller videre at så lenge håndjern ikke benyttes, så tilbys de ansatte den teoretiske opplæringen i konflikthåndtering. Halnes trekker fram at de har jevnlig dialog med verneombud samt operative ledere med hensyn til å ha oversikt over kriminalitetsbildet i Tromsø.

Dette er blant annet relatert til behovet for bruk av håndjern.

– Vi har sjekket i vårt kvalitetssystem, og kan ikke finne at det er meldt inn HMS avvik som går på manglende kurs og opplæring. Driftsledelse har diskutert bruken av håndjern med lokalt verneombud, senest i samhandlingsmøte den 20.oktober 2023, og vi er enige om at bruken av håndjern ikke ansees som nødvendig, sier han.

– Er Securitas kjent med at det ikke har vært gjennomført vernerunde hos vekterne i Tromsø på to år?

– Det er gjennomført vernerunder ved avdelingen i Tromsø i juni 2021 samt i januar 2022. Psykososial risikovurdering ble gjennomført sammen med Avonova og vernetjenesten, både fysisk og digitalt, i november 2022. I tillegg og i henhold til Handlingsplan for HMS gjennomføres det vernerunder denne uken.

 – Hva tenker Securitas om at det ikke har blitt gjennomført konflikthåndteringskurs og førstehjelpskurs på flere år?

 – Siste konflikthåndteringskurs ble holdt i september 2020, samt at det ble avholdt nytt kurs i februar, oktober og desember 2021. Det ble også avholdt kurs i konflikttakling med førstehjelp i mars 2023. Ellers er konflikthåndtering samt førstehjelp en del av resertifisering, noe som har vært gjennomført i stor stil i 2022 og som har fortsatt i 2023.

Mener behovet er der

Joakim Reinholdtsen mener derimot at det er et behov blant vekterne i Tromsø for å kunne bruke håndjern.

Han forteller at han har snakket med flere vektere i byen, som refererer til situasjoner der de har måttet holde kontroll over en person i lengre strekk i påvente av at politiet skal komme og sette på vedkommende håndjern.

– I mitt eget tilfelle, på utestedet i Alta, prøvde vi å løse situasjonen på best mulig måte, men uten å kunne holde på personen. Det kunne vært løst dersom vi hadde hatt håndjern, sier han.

– Hva tenker du om at Securitas melder om at de ikke har funnet noen HMS-avvik som går på manglende kurs og opplæring?

– Det ligger på oss vektere. Vi har vært for dårlige til å registrere avvik. Det må vi bli flinkere til, sier Reinholdtsen.