Siden hun går i uniform, blir hun oppfattet som en person som har myndighet til å gripe inn. Men det er begrenset hvor mye hun kan gjøre, forteller Jorunn.
Jan-Erik Østlie
Jorunn måtte ta kontrollen da person havnet under bussen – uten verken trening eller myndighet
Vektere må ofte gjøre politiets jobb, men mangler øvelse for å takle situasjonen.
camilla.yndestad@lomedia.no
Det er midt i ettermiddagsrushet 7. september i år. I Hammerborggata i Oslo sentrum havner en person under bussen og blir dratt i cirka 10 meter.
Vekteren Jorunn er første uniformerte på stedet. Til vanlig jobber hun i det som heter områdekontroll, der hun har ansvaret for butikker i et definert område i gatene.
Når buss-episoden inntreffer, springer hun mot bussen og får overblikk over situasjonen.
Hun ringer nødetatene, får sikret stedet, og sjekker status på pasienten. Hun prøver også å få bort publikum som står og filmer med telefonene.
Dette er første gang vekteren står overfor en slik situasjon, og hun skulle ønske at hun hadde fått trening i slike hendelser før hun ble kastet ut i dem. Det er hun ikke alene om.
I en ny undersøkelse fra Arbeidsforskningsinstituttet kommer det fram at vektere opplever frustrasjon over at de i stor grad må håndtere situasjoner som de ikke har øvd på.
– Det blir aldri godt nok
Jorunn forklarer at hun, siden hun går i uniform, blir av publikum oppfattet som en person som har myndighet til å gripe inn. Men det er begrenset hvor mye hun kan gjøre.
– Jeg har ikke mer makt enn en vanlig borger. I episoden med bussen hadde jeg ikke noe trening i det hele tatt. Når det oppstår situasjoner, også utenfor vårt ansvarsområde, ligger det en forventning om at vi skal håndtere dem. Det er en byrde som kan være slitsom i lengden, sier Jorunn.
Hun forklarer at det under vekterutdannelsen er en del praksis, men at det satt på spissen kan minne om et kurs som en vanlig borger får i førstehjelp.
Regelmessige øvelser med nødetatene hadde hjulpet mye, tror hun.
– Det ligger en automatisk usikkerhet hos vekteren dersom man ikke har vært borti situasjonene tidligere. Man prøver å gjøre det beste ut av det – men så blir det aldri godt nok, sier hun.
Aktuelt: Under pågripelser blir vekteren ofte omringet og filmet
Fysisk og psykisk belastende
Mens det i 1980-årene var omtrent 2500 vektere mot cirka 5000 politifolk, viste statistikken for 2009 at det var 9500 vektere mot 8500 i politiyrket.
I 2015 var tallene så høye som 11.000 vektere mot 9600 politifolk, viser tall fra den tidligere nevnte undersøkelsen.
Med andre ord har antallet vektere gått fra å utgjøre halvparten av politistyrken på 80-tallet til i dag å være i flertall.
Mens politiet har hyppige øvelser på praktiske ferdigheter, gjerne i arbeidstiden, er dette en mangelvare i sikkerhetsbransjen.
Jorunn synes det er kjipt.
– Vi havner i mange situasjoner der vi må håndtere arbeidsoppgaver som egentlig ikke er våre, flere av dem fordi politiet ikke har kapasitet til å bistå. Det er fysisk og psykisk belastende. Trygghetsfølelsen blir borte når vi må gjøre ting som vi ikke er trygge på, sier hun.
Er ikke nok
Hovedverneombud for Securitas-vekterne, Simon Knutzen, forteller at de vekterne som kan være utsatt for vold og trusler på jobb har et tilbud om et årlig kurs i konflikthåndtering.
– Det inkluderer håndtering av håndjern og fysisk trening i pågripelsesteknikk. Det er snakk om en dag per år, sier han.
– Er det nok med den treningen?
– Nei, ikke om man sammenligner med politiets standard. Om man ikke får øvd gjennom året, så er det ikke godt nok. Man glemmer sporten sin, om man aldri utøver den, sier Knutzen.
Simon Knutzen er hovedverneombud for Securitas-vekterne.
Jan-Erik Østlie
Han trekker fram vaktbransjen i Sverige, der de har ordningsvakter, altså vektere som har en mer framskutt rolle og mer ansvar.
Der har de en utdanningsmodul for vanlige vektere, og en påbyggingsmodul for dem som skal bli ordningsvakter.
– Om vi hadde hatt samme system i Norge, burde det være opplagt at man må ha vesentlig mer trening. Vi skulle gjerne trent på situasjonene, men det vil ikke våre bedrifter ta seg råd til dersom kundene ikke er med på å betale.
Politiet trener mer
Ørjan Hjortland er nestleder i Politiets Fellesforbund. Han forteller at politifolkene i operativ tjeneste gjennomgår årlige treninger og godkjenninger.
– For politifolkene som er del av utrykningsenhetene i politidistriktene (også kalt ip3), er det krav om minimum 103 timer trening i året. I tillegg kommer ekstra treningstimer for spesialfunksjoner, sier Hjortland.
Han forteller videre at kvalifikasjonskravet for ordinære operative mannskaper, altså Politi innsatspersonell 4 (ip4), er 48 timer operativ trening i året.
– Vi stiller også krav om to dagers trening for annet operativt personell og vi har trening for våre sivilt ansatte, sier Hjortland.
Han forteller om et godt samarbeid med vekterbransjen, og synes vekterne gjør en god og viktig jobb, men han synes det er uheldig at de bare får tilbud om en dag i året med konflikthåndtering.
– I Norge er det kun politiet på vegne av staten som forvalter og utøver fysisk makt. Derfor er også politiet underlagt stor grad av kontroll av samfunnet og det stilles særlige krav til polititjenesten. Vekterbransjen gjør en viktig oppgave med å trygge befolkningen i grensedragning opp mot politiets arbeid og det er viktig at de har rett kompetanse, og at de som utfører det også opplever mestring og trygghet i å utføre arbeidsoppgavene sine, sier han.
Minimum en gang i året
I en undersøkelse gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet på oppdrag fra Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) i vår, kommer det fram at grensene mellom politi og vektertjeneste viskes ut.
Vektere rapporterer om at de oftere blir tatt for å være politi – og at de overtar stadig flere arbeidsoppgaver i samfunnet.
Markeds- og kommunikasjonssjef i Securitas, Øyvind Halnes, skriver i en e-post til Arbeidsmanden at vektere i Securitas som har tjeneste i personellintensive områder har tilbud om et «konflikttaklingskurs» i tillegg til vekterkurset.
– Som et minimum kjøres et årlig oppfriskningskurs en dag i året som det her refereres til, sier Halnes.
Hvor vidt en dag i året er nok, svarer ikke Halnes på, men han forteller videre at han mener sikkerhetsbransjen ikke har tatt over politioppgaver.
– Lov om vaktvirksomhet (Vaktvirksomhetsloven) er uendret. I vekterens utøvelse av vaktvirksomhet kommer de i situasjoner der de som uniformerte forventes å ta tak i forskjellige utfordringer. Dette er ikke oppgaver som er tildelt vekter av sin arbeidsgiver, men som omgivelsene forventer at vekter gjør noe med. Dette gjelder for mange yrkesgrupper som bærer uniform, sier Halnes.
Blir ofte glemt: 12 år har gått uten at vekterne har blitt hedret for innsatsen 22. juli
Må anerkjennes
På Karl Johans gate skal Jorunn straks i gang med kveldsvakten. Om litt skal hun bevege seg ned mot Grünerløkka for kveldens områdekontroll.
– Jeg tenker at det må anerkjennes at vi vektere tar over flere og flere politioppgaver. I de fleste tilfeller er vi først på stedet. Jeg mener vi må ha pålagt regelmessige øvelser med nødetatene for å håndtere situasjonene best mulig, sier hun.
Og legger til:
– Det hadde vært ønskelig om vi vektere kunne fått mer myndighet, sånn som i Sverige. Vi håndterer ikke bare situasjoner som innebærer førstehjelp, men også personer som er ustabile og utøver vold. Vi har en god del pågripelser fysisk i gatene.
Jorunn ønsket ikke å stå fram med etternavn i denne saken, i frykt for sin egen sikkerhet.
Vekterbransjens samfunnsbidrag i Norge
Rapporten ser nærmere på om sikkerhetsbransjens samfunnsbidrag er kjent, anerkjent og «utnyttet».
Den stiller også spørsmålene om det er noen utfordringer knyttet til sikkerhetsbransjens stadig større samfunnsrolle.
Rapporten er utarbeidet av Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet, på oppdrag fra Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service og Handel.
Forfattere er Bengt Andersen og Frøja Storm-Mathisen.
Vekterbransjens samfunnsbidrag i Norge
Rapporten ser nærmere på om sikkerhetsbransjens samfunnsbidrag er kjent, anerkjent og «utnyttet».
Den stiller også spørsmålene om det er noen utfordringer knyttet til sikkerhetsbransjens stadig større samfunnsrolle.
Rapporten er utarbeidet av Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet, på oppdrag fra Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service og Handel.
Forfattere er Bengt Andersen og Frøja Storm-Mathisen.
Mest lest
Et flertall på Stortinget ønsker at uføre skal kunne tjene mer ved siden av trygden. (Illustrasjonsfoto)
Brian Cliff Olguin
Stortinget ønsker at uføre skal kunne tjene mer
Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, har tidligere argumentert for at uføre skal ha rettigheter i en AFP-ordning. Det har vedtaket på Fellesforbundets landsmøte satt en stopper for.
Håvard Sæbø
Det blir ingen AFP-pensjon for uføre, slår Eggum fast
Tore Kristiansen / VG
Fersk måling: Nedtur for Høyre og Erna Solberg
Fra lønnsoppgjøret 2023. (Arkivbilde)
Tormod Ytrehus
De avgjorde din nye lønn. Se hva toppene i arbeidslivet tjener
I august 2017 fjernet Forsvaret et tillegg som ansatte med undervisningsplikt hadde, kalt «skoletillegget». 10. mars 2023 vant offiserene over Forsvaret i lagmannsretten, noe som resulterte i utbetalinger på 100 millioner kroner.
Sebastian Christiansen / Forsvaret
Over 400 i Forsvaret får nå etterbetalt store summer
Jonas Gahr Støre og resten av Ap-ledelsen vil lytte til folket når de nå skal utvikle ny politikk.
Jan-Erik Østlie
Ap ber om hjelp. Nå kan du si din mening
Ole Palmstrøm
FHI-ansatte beholder jobben. – Nå kan jeg ta jul med senkede skuldre
Plutselig dukker ikke lønna opp som avtalt. Da er det greit å vite hvilke steg man må ta.
Colourbox
Seks råd til folk som ikke har fått lønna de har krav på
BESKYTTELSE: Ettersom Xofigo er en radioaktiv medisin, må den pakkes godt inn og fraktes trygt.
Espen Solli
Medisinen de lager her, skal redde pasienter over hele verden
TRIVES: Kommunen har kjøpt opp én bolig i hver blokk i dette området. – Det er dritlurt, for da blir det ikke så mye spetakkel, sier Berit.
Berit Baumberger
Skitbyen-Berit med ti råd til Nav
FÅR DET VERRE: Arbeidsledige som blir sanksjonert får enda strammere økonomi, mener Nav-forskerne.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Strengere regler for arbeidsledige virket ikke etter hensikten
Barnetrygden øker med 2400 kroner i året for barn over seks år.
Martin Guttormsen Slørdal
Enige om statsbudsjettet: Øker barnetrygden og minstesatsen for uføre
Arild Martinsen (55) er bekymret for pensjonen: – Ingen kunne forestilt seg at endringene skulle skje så fort.
Ylva Lie Bjerke
Arild har jobbet i kommunen i 14 år. Nå er han bekymret for pensjonen
– Dette med rus og alkohol er fortsatt tabulagt og oppleves av mange som noe privat, sier rådgiver i Akan kompetansesenter.
Sissel M. Rasmussen
Drikker du for mye med kollegaene dine?
Erlend Angelo
Catos epost diskutert i Høyesterett: – Helt uvirkelig at det havnet her
NY RAPPORT: Fagbladet har fått innsyn i en spørreundersøkelse som 221 av landets 260 Nav-kontorer har svart på.
Ørn E. Borgen / NTB
Regjeringen lovet et «rausere» Nav. Her er fasiten
Brannpersonellet på Avinors flyplasser må vente på kommunalt brannvesen.
Anne Marthe Vestre Berge
Brannfolk får ikke redde passasjerer fra røykfylte fly: – Jeg frykter at liv skal gå tapt
Leder i Elektroarbeidernes fagforening i Trøndelag stoler mer på Fellesforbundet enn på LO.
Torgny Hasås
Uføre må være med i ny AFP, mener fagforeningsleder
Yara-direktør og president i NHO, Svein Tore Holsether, er suveren vinner på inntektstoppen blant arbeidsgivere og fagforeningsledere.
REUTERS/Victora Klesty
Sjekk inntekten til over 130 topper i arbeidslivet
FRYKTER REKRUTTERINGEN: Roy Omsland ved Skogmo VGS i Skien sier de kan gi all praktisk opplæring på skolen. Ulempen er at det blir vanskeligere for elevene å få læreplass etter skolen, siden elevene da ikke får vist hva de duger til mens de er utplassert i en bedrift.
Håvard Sæbø