MERETE HOLTAN GARTÈ (tekst)

merete.holtan.garte@lomedia.no

MARTIN GUTTORMSEN SLØRDAL (foto)

Ble seks ansatte i Skanska sagt opp uten saklig grunn? Dette er kjernespørsmålet i en to uker lang ankesak i Borgarting lagmannsrett, der LO anklager et av landets ledende entreprenørselskaper for å ha fraveket ansiennitetsprinsippet.

Rettssaken er nå inne i sin andre uke, og de seks oppsagte har avgitt sin forklaring. En 56 år gammel maskinfører fortalte fra vitneboksen hvordan han har sagt ifra om uholdbare arbeidsforhold, og utdypet overfor Arbeidsmanden:

– Kanskje har Skanska opplevd meg som for brysom. Kanskje mener de jeg har sagt ifra om ting jeg ikke hadde noe med. Eller mistet jeg jobben fordi jeg «bare» kunne kjøre dumper?

• Den nye regjeringen åpner for lengre arbeidsdager og at færre ansatte skal få betalt for overtid

Varsel om oppsigelser

Spørsmålene var mange og såre for maskinføreren da han som 55-åring fikk beskjed om at han ville miste jobben. Og han var ikke alene: Før inngangen til 2016 varslet ledelsen i Skanska at inntil 110 ansatte skulle sies opp, etter at selskapet hadde fått en svikt i ordreinngangen.

Et år senere, i desember 2016, hadde 101 ansatte sluttet i Skanska. 47 hadde måttet gå etter oppsigelse, og åtte av disse tok ut søksmål mot arbeidsgiveren via Norsk Arbeidsmandsforbund og LOs juridiske avdeling.

De åtte hadde høyere ansiennitet enn de som hadde fått beholde jobben, og det var ansiennitetsfraviket som ble det sentrale temaet i Oslo tingrett.

LO krevde der at oppsigelsene ble kjent ugyldig, men tapte. I dommen, som falt i februar 2017, slo tingretten fast at Skanska kunne fravike ansiennitetsprinsippet av kompetansehensyn.

Anleggsbransjens spesielle karakter

«Helt feil», kommenterte LO-advokat Edvard Bakke. Han påpekte at tingretten ikke hadde forstått og brukt ansiennitetsprinsippet riktig, at dommerne ikke hadde tatt hensyn til anleggsbransjens spesielle karakter og at Skanska hadde kartlagt kompetanse i bedriften «svært mangelfullt».

Advokaten mente også at vitnene som hadde snakket fordelaktig om de åtte anleggsarbeiderne ikke ble hørt - det var bare de negative vitneprovene som ble tatt hensyn til.

Seks av de åtte anleggsarbeiderne anket saken, og mandag 8. januar begynte den to uker lange saken i Borgarting lagmannsrett. Nesten en hel dag var satt av til anleggsarbeidernes egne forklaringer, foran et nytt sett dommere.

ANKE: LO tapte saken i tingretten for et år siden. Nå behandles den i lagmannsretten.

Martin Guttormsen Slørdal

Liten evne til å lære noe nytt

De ankende består av tre forskalingssnekkere (født i 1958, -58 og -61), en maskinfører (født i -61), en sjøredskapsarbeider omdisponert til maskinfører på land (født i -60) og en fjellarbeider som også er hjelpemann ved sprengninger (født i -86).

Fra vitneboksen fikk de seks muligheten til å imøtegå en rekke påstander fra Skanska, gjennom spørsmål fra LO-advokat Edvard Bakke. En gjennomgående påstand var at de oppsagte manglet kompetanse og viste liten evne til å lære noe nytt, mens de selv mente at de aldri hadde fått tilbud om kurs eller opplæring for å utvikle seg faglig.

En annen gjenganger var påstand om manglende effektivitet og kapasitet, mens flere av anleggsarbeiderne kunne fortelle at de aldri hadde fått tilbakemeldinger om dette da de sto i arbeid. Som en av forskalingssnekkerne sa:

– At jeg skal arbeide i nesten tolv år før jeg får høre at jeg har gjort en dårlig jobb... og dét i tingretten.

• Pensjonen ble reddet for 55 bussjåfører

– Den største drittsekken jeg har møtt

En egen bolk gikk på det Skanska har kalt «dårlig omdømme». Her forsvarte en av forskalingssnekkerne seg slik, etter en episode der han skal ha skjelt ut en kollega:

– Jeg hadde hentet en ny bil og parkert den ute på parkeringsplassen. Så ble det skutt, uten at han som hadde ansvaret dekket til salva, og det ble nesten slått hull gjennom taket på bilen. Da den ansvarlige sa at «dette hadde ikke han noe med», fyra jeg meg opp. Jeg sa rett ut at han var den største drittsekken jeg hadde møtt i mitt liv, og det står jeg for fremdeles.

Skanska har også lagt vekt på at flere av de oppsagte har vist «liten samarbeidsevne».

– Hvordan samarbeider man når man sitter i en teleskoptruck hele dagen? Det handler jo mest om å «kauke» i sambandet, det blir ikke det samme som å gå med en hel gjeng. I den sammenheng har jeg nok vært en ensom ulv, forklarte maskinføreren som tidligere jobbet med sjøredskaper.

– De satte ord i munnen på meg

To av forskalingssnekkerne skal også ha fått høre at de hadde problemer med å lese armeringstegninger, hvorpå den ene kunne fortelle at han hadde fagskole for formålet og for øvrig hadde tegnet sitt eget hus.

Den andre fikk kritikk for å være for hardhendt med utstyr. – Det kan så være, medga vedkommende, men snudde kritikken og sa dette om mannskapsbilen han røsket litt hardt i dørhåndtaket på, den gangen han sto igjen med håndtaket i hånda:

– Hele døra hadde falt av tidligere. Den bilen var vel egentlig moden for «høgger'n».

I forklaringene kom det også fram at Skanska ikke har hatt noen kultur for å ha medarbeidersamtaler, og at noen av anleggsarbeiderne mente de hadde fått for dårlig informasjon i forkant av drøftelses- og oppsigelsesmøter. I flere tilfeller stilte de til møtene uten tillitsvalgt ved sin side.

– De satte ord i munnen på meg, forklarte fjellarbeideren.

– Jeg ante ikke hva møtet skulle handle om, vitnet den omdisponerte sjøredskapsarbeideren.

• Skanska-ansatte tapte i tingretten

Fire kilometer til toalettet

Arbeidsmanden har valgt å anonymisere de ankende anleggsarbeiderne i denne saken, og siterer for det meste fra den åpne rettssaken. I tillegg har vi snakket med den 56 år gamle maskinføreren som lurer på om han ble «for brysom» da han ved et tilfelle klaget på fasilitetene.

– I forbindelse med en jobb ble det satt opp en spisebrakke uten vaskemuligheter, strøm og toalett - vi måtte kjøre fire kilometer om vi skulle på toalettet. Flere kommenterte at forholdene var kummerlige, men det var nok bare jeg som gikk direkte til de som hadde ansvaret. Var det derfor jeg mistet jobben? spør maskinføreren.

Han reagerer også på at Skanska formelt har snevret kompetansen hans unødvendig mye inn.

– Ledelsen har sagt at folk må kunne mer enn kjernekompetansen sin. Men jeg kan jo det. Jeg kan også kjøre hjullaster og gravemaskin, og ville sagt ja til å kjøre disse om jeg hadde blitt spurt, selv om det er dumper jeg har mest erfaring med.

«Liten kreativitet»

I vitneboksen måtte 56-åringen forsvare seg mot merkelapper som at han er «en pådriver til å skape konflikt» og har «liten evne til å lære nytt», men også betegnelser som at han har «liten kreativitet».

– Når man sitter og kjører i en dumper fra A til B - hva mener de da med kreativitet? spurte han i retten.

Overfor Arbeidsmanden utdyper han:

– Jeg har fått høre av mine nærmeste sjefer at jeg har gjort en god jobb. Så får jeg oppsigelsen i hånda, samtidig som jeg ser at Skanska annonserer etter ny dumpersjåfør. De leide også inn private til å gjøre den samme jobben som jeg har gjort i flere år, og fremdeles kan gjøre. Da føles det meningsløst. Jeg har jo gjort en god jobb.

• Må møte i retten etter å ha gjort jobben sin som tillitsvalgt

HAR MØTTES FØR: Dette bildet er fra desember 2016, da saken gikk i tingretten. Til venstre ser du LO-advokat Edvard Bakke, til høyre advokat Jarl Borgvin Dørre fra advokatfirmaet Hjorth, som representerer ankemotpart Skanska.

Eirik Dahl Viggen

Frykter dommen

Fredag 19. januar er siste dag for ankesaken i Borgarting lagmannsrett. Dommen er ikke ventet før tidligst om flere uker. Den 56 år gamle dumpersjåføren frykter utfallet - for flere enn seg selv.

– Hvis dommen i tingretten står, er det ingen innenfor anlegg som sitter trygt i jobbene sine lenger. Entreprenører over hele landet har jo begynt å si opp folk, og vinner Skanska denne saken, får bedriftslederne det som de vil: Da begynner de å rydde i flere skap enn det jeg sto i.

Samme dag som de seks anleggsarbeiderne forklarte seg, avga også Skanska Norges konserndirektør Steinar Myhre sin forklaring. Fra vitneboksen snakket han mye om den norske modellen med høy egenproduksjon, der målet for Skanska er å ha høyt utdannede fagarbeidere som kan ta avgjørelser helt ut i ytterste ledd.

– Den modellen er i spill, sa Myhre.

– Avhengig av å være konkurransedyktige

I en epost til Arbeidsmanden utdyper konserndirektøren sine synspunkter ved å svare på to spørsmål:

– Hvorfor er denne saken så prinsipielt viktig for Skanska og anleggsbransjen i sin helhet?

– Saken dreier seg om hvordan man i praksis skal forholde seg til hovedregelen i hovedavtalen ved fravikelse av ansiennitetsprinsippet. Dette er svært viktig med tanke på å beholde egenproduksjon som innebærer å beholde egne fast ansatte fagarbeidere i det markedet vi er en del av. Skal vi lykkes med det, er vi helt avhengig av å være konkurransedyktige. Da vil vi i enkelte tilfeller fravike ansienniteten, der kompetanseforskjeller tilsier at det er saklig grunn til det, slik vi har vist i denne saken.

– Hvordan kan Skanska forsvare å ha fraveket ansiennitetsprinsippet i disse oppsigelsene? Hvilke utvelgelseskriterier er isteden lagt til grunn?

– Vi har ikke lagt til grunn andre kriterier, slik du antyder i ditt spørsmål. Vi har fulgt hovedregelen i hovedavtalen og ble enige med tillitsvalgte i at i tillegg til ansiennitet skulle kriteriene være kompetanse, reisevillighet/mobilitet og særlige sosiale forhold. Det var særlig kompetanse som skulle veie tungt ved vurdering av om det var saklig å fravike ansienniteten, skriver konserndirektør Steinar Myhre.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside