Merete Holtan Garté

merete.holtan@lomedia.no

Jobber du i det offentlige, kan du i dag både ha rett og plikt til å slutte i jobben og motta pensjon fra Statens pensjonskasse før den ordinære aldersgrensen på 70 år. De såkalte særaldersgrensene gjelder yrker der det blir stilt ekstra krav til fysiske og psykiske egenskaper, som å jobbe på en båt i Kystverket Rederi.

Det gjør skipskokken Gustav Landsverk. Han er 54 år og har seks år igjen til han etter dagens regler plikter å gå av med særalderspensjon fra jobben i byssa på oljevern-fartøyet Utvær.

Denne uka sa Stortinget ja til å endre på regelverket som hittil har sikret ham pensjon ved fylte 60 år.

Mye lest: Gustav har i tiår forsaket lønnsøkning for å kunne gå av som 60-åring. Nå kan tidligpensjonen ryke

Uthuling av særalderordningen

Det var i midten av april at regjeringen foreslo for Stortinget å fjerne fratredelsesplikten for omtrent 250.000 arbeidstakere i offentlig sektor. I forslaget ligger det en frivillighet: Arbeidstakeren beholder retten til å gå av med tidligpensjon, men har ingen plikt til det.

7. juni sa et flertall på Stortinget ja til regjeringens forslag. Flertallet besto av Høyre, Venstre, KrF og FrP, mens Ap, SV, Sp, MDG og Rødt stemte mot.

Høyresidens vedtak opprører skipskokken Gustav Landsverk. Han tror at mange vil benytte seg av muligheten til å jobbe lenger for å få maksimal opptjening på statspensjonen, og at regjeringens forslag kan bli starten på slutten for særaldersgrensene.

– «Vi skal ikke tvinge noen», sier regjeringen, og det høres fint ut, det. Problemet er at hele ordningen med særaldersgrenser kan bli uthulet. Det er kort vei fra å si at du kan jobbe lenger til at du må jobbe lenger. Hvis du ikke får en pensjon du kan leve av ved å gå av tidlig, vil det jo påvirke den enkeltes valg, sier Landsverk, og sammenligner med sammenslåingen av kommuner.

– Regjeringen sa at det var frivillig for hver enkelt kommune om de ville si ja til sammenslåing, samtidig som de stoppet økonomiske overføringer til de kommunene som ville stå alene. Da føles ikke valget frivillig.

Fjerner kravet: Snart kan røykdykkere jobbe til de er 70, etter at krav om tidligpensjon fjernes

Arbeidsmandsforbundet: – Mister muligheten til påvirke

Gustav Landsverk er organisert i Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) og leder forbundets avdeling i Møre og Romsdal. Han synes ikke regjeringen har fulgt arbeidslivets spilleregler i denne saken, et syn han deler med LO.

Bakgrunnen for dette er at særaldersgrensene ble diskutert da regjeringen og partene i arbeidslivet forhandlet om en ny offentlig tjenestepensjon i 2018. Organisasjonene i arbeidslivet og regjeringen kom den gangen ikke til enighet i de kompliserte spørsmålene, og forhandlingene brøt sammen.

Det partene var enige om, var at de trengte mer tid og at de skulle møtes over forhandlingsbordet igjen.

– Her har regjeringen tatt en snarvei, og frastjålet organisasjonene muligheten til å være med å påvirke regelverket. Jeg ser den samme utviklinga på andre områder: Arbeidslivets organisasjoner får mindre og mindre å si, mener Gustav Landsverk.

Ap-politiker: – Fagbevegelsen er med rette veldig opprørt

Før Stortinget behandlet regjeringens forslag om særaldersgrenser, var det til behandling i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Et rødgrønt flertall (Ap, Sp og SV) i komiteen ba Stortinget sende forslaget tilbake til regjeringen, men at de rødgrønne hadde flertall skyldtes rett og slett at et medlem fra FrP var i pappapermisjon og at fungerende komitéleder Rigmor Aasrud (Ap) ble sittende med dobbeltstemme.

Lise Christoffersen (Ap) sitter i arbeids- og sosialkomiteen og var en del av flertallet som ba Stortinget avvise regjeringens forslag. Flertallet innstilte i tillegg på å be regjeringen «gjenoppta forhandlinger med arbeidstakernes organisasjoner i tråd med inngått avtale av 3. mars 2018 og 29. november 2018 og forberede ny sak når avtale om fremtidige pensjonsregler for personer med særaldersgrense er ferdig fremforhandlet.»

Christoffersen er med andre ord enig med Gustav Landsverk i at regjeringen har tatt en snarvei i denne saken.

STEMTE MOT FORSLAGET: Lise Christoffersen, Ap,

Stortinget

– At regjeringen glatt overser enigheten fra 2018 og ensidig kommer på banen og opphever plikten til å fratre ved særalder, er et brudd på arbeidslivets spilleregler. Fagbevegelsen er med rette veldig opprørt, sier stortingsrepresentanten til Arbeidsmanden.

– Kan gå utover samfunnssikkerheten

Foruten Gustav Landsverk og kollegaer i operativt arbeid i Kystverket, berører regjeringens lovendring om særalder og pensjon blant annet ansatte i Forsvaret, fengselsvesen og politi, i nødetater og i helsevesenet.

Lise Christoffersen lister opp tre grunner til at plikten til å gå av ved særalder ikke bør fjernes.

– Å fjerne fratredelsesplikten vil ramme arbeidstakere som har særdeles krevende arbeidshverdag, for eksempel innenfor fengselsvesen, politi eller forsvar. De kan havne i en situasjon hvor de føler seg tvunget til å stå lenger i jobb for å få gunstige pensjonsrettigheter.

– Regelendringen rammer også arbeidsgiverne, som må legge til rette for arbeidstakere som velger å stå i jobb lenger, og det kan gå ut over samfunnssikkerheten når arbeidstakere innenfor losyrket, i politiet og innenfor brann og redning blir lenger i yrket, sier Christoffersen.

Vil heve aldersgrensen til 72 år

Parallelt med at regjeringen har fått klarsignal til å fjerne plikten til å fratre ved særalder, har den også fått en anmodning fra Stortinget å heve den alminnelige aldersgrensen i staten.

Mindretallet i arbeids- og sosialkomiteen (H, FrP, KrF) ba nemlig Stortinget å gjøre et såkalt anmodningsvedtak, der regjeringen bes «øke den alminnelige aldersgrensen i staten til 72 år, slik den er i arbeidsmiljøloven, og vurdere ytterligere økning av aldersgrensene i arbeidslivet til 75 år».

Dette forslaget fikk flertall i Stortinget.

– Å heve de alminnelige aldersgrensen til 72 eller 75 år – ved ett slag – er også å overse partene i arbeidslivet. Dette er spørsmål det må brukes mer tid på, mener Lise Christoffersen.

For arbeidstakere som i dag har plikt til å fratre ved særaldersgrenser på 60, 63 eller 65 år, blir spranget opp til 72 eller 75 år stort.

– Hvis den alminnelige aldersgrensen heves samtidig som plikten til å fratre ved særalder oppheves, kan det bety at en arbeidstaker må stå ytterligere 10–15 år i jobb for ikke å gå glipp av gunstige pensjonsrettigheter, påpeker Christoffersen.

Kan reverseres med rødgrønn regjering

Ap-politikeren tror regjeringen vil innføre det nye regelverket så raskt som mulig, men minner om at det er stortingsvalg til høsten.

– Kommer de rødgrønne i regjering, er dette en sak som kan tas opp igjen fort, og et regelverk som kan endres tilbake, sier Lise Christoffersen.

Gustav Landsverk er glad for å høre om de rødgrønnes standpunkt i saken.

– Dette gir oss bare nok en grunn til å ønske regjeringsskifte til høsten, sier Kystverket-kokken.

På sine nettsider skriver LO om stortingsvedtaket, og slår fast at det «i realiteten vil bety at retten til å gå av tidlig for de med farlige eller fysisk krevende yrker forsvinner. Rundt 250.000 arbeidstakere, som i dag har en særaldersgrense, opplever nå stor usikkerhet om egen framtid og frykt for å miste store summer i pensjon.»

I saken peker LO-leder Peggy Hessen Følsvik fram mot stortingsvalget og et reelt alternativ. Også hun kritiserer myndighetene for å ha brutt en skriftlig avtale med LO og arbeidstakerorganisasjonene.

Fagforbundet: Årlig pensjonstap på 70.000 kroner

Omtrent 100.000 av de 250.000 arbeidstakerne som rammes av lovendringen, er medlemmer i Fagforbundet. Da Stortinget vedtok regjeringens forslag mandag, sa Fagforbundets leder Mette Nord til pressen at regelendringen kan gi et pensjonstap på opptil 70.000 kroner i året for dem som ikke klarer å stå lenger enn dagens særaldersgrense.

Tallene hun presenterte var utregnet av Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag, som igjen baserer de kalkulerte tapene på Arbeids- og sosialdepartementets tall for konsekvenser for arbeidstakere med særaldersgrenser. Tallene la departementet fram under forhandlingene om særaldersgrensa i 2018 og 2019.

Det er Fagbladet som skriver dette.

Økonomisk tap: Du kan tape opptil 70.000 kroner årlig i pensjon når regjeringen endrer særaldersgrensa, ifølge Fagforbundet

Røe Isaksen: – Kritikk på feil grunnlag

Til Fagbladet skriver arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen i en epost hvorfor han mener arbeidstakerorganisasjonene kritiserer på feil grunnlag. Utregningen under er basert på at tidligpensjonsordningen har sikret arbeidstakeren 66 prosent av lønna fram til 67 år.

«Fagforbundet vil altså fortsette å tvinge de med lyst og evne til å fortsette i arbeid, til å gå ned 34 prosent i lønn opptil 10 år før andre arbeidstakere. Det er et potensielt inntektstap på opptil 240.000 kroner (inkl. overtid) for en brannkonstabel, eller 220.000 kroner årlig tap for ambulansepersonell (tall fra SSB), som er unødvendig om den ansatte kan og vil jobbe lengre. Gjennom regjeringens endring kan disse motta full lønn i noen flere år, mens de som velger å gå av på aldersgrensen beholder akkurat de samme pensjonsrettighetene. Altså får sliterne dagens pensjonsordning, mens de som kan og vil får jobbe lenger.»

Arbeids- og sosialministeren sier dette om konsekvensene som ikke handler om penger:

«Mange eldre arbeidstakere har god helse og både ønsker og evner å jobbe lenger. Å gi disse en mulighet til å fortsette i jobb dersom de ønsker det, er bra både for den enkelte og for samfunnet.»

– Kommer til å følge og respektere inngåtte avtaler

Når det gjelder kritikken for å ha tatt en snarvei om arbeidslivets organisasjoner i denne saken, skriver Røe Isaksen dette:

«Det er levealdersjusteringen som gir lavere pensjoner for en gitt avgangsalder. Dette er noe partene var enige med regjeringen om i avtalen fra mars 2018, og har ingenting med fjerning av plikten til å slutte å gjøre. (…) Regjeringen har ikke forlatt forhandlingssporet om pensjonsregler og hvilke grupper som skal ha særalder. De avtalene vi har inngått kommer vi til å følge og respektere. Det var altså ingen av de avtalene som omhandler fratredelsesplikten, nettopp fordi de ikke påvirker pensjonsnivåene.»