Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Forhandlingene mellom Arbeidsmandsforbundet (NAF) og NHO Service og Handel står i stampe. Selv ikke med riksmeklerens hjelp har partene klart å bli enige i meklingen om vekteroverenskomsten.

Mens Parat har inngått en avtale med NHO Service og Handel og fått de 420 vekterne i Securitas og Avarn Security tilbake i jobb, har NAF fremdeles over 2.000 vektere i streik. Den siste opptrappingen fredag 13. november omfattet 202 nye vektere.

Refser arbeidsgiversida

Mandag 16. november har streiken for NAFs medlemmer pågått i to måneder, eller 61 dager for å være helt nøyaktig. Dermed er vekterstreiken en av de mest omfattende arbeidskonfliktene i nyere tid.

Innsikt: Seks punkter som forklarer hvorfor vekterne streiker

Det er kun tre streiker i privat sektor de siste 25 årene som har pågått lenger. Det viser en oversikt som FriFagbevegelse har fått fra forsker Kristine Nergaard i forskningsstiftelsen Fafo. Opprettelsesstreiker, som er de lengste og kan gå over måneder og i ekstremtilfeller år, har vi utelatt. Oversikten er begrenset til større streiker i privat sektor i forbindelse med tariffoppgjørene.

– Det er trist at vi må holde på så lenge for å finne en løsning på konflikten. Våre krav har i all hovedsak vært moderate, sier Terje Mikkelsen, forbundssekretær i NAF, til FriFagbevegelse.

– Det viktigste er at vekterne ikke skal sakke akterut på lønn. Men når vi blir møtt med en så steil holdning fra arbeidsgiversida, får vi ikke gjort noe med den økende ulikheten. Det kan virke som om NHO har bestemt seg for at de som tjener mindre fra før i hvert fall ikke skal få noe mer, sier han.

Noen streiker har vært med på å forme arbeidslivet vi har i dag. Hør historien om fire sentrale streiker i denne episoden av podkasten Rørsla.

Feil utgangspunkt

Da forhandlingsutvalget i Arbeidsmandsforbund troppet opp hos Riksmekleren for å gjøre et nytt forsøk 4. november, brøt meklingen med NHO Service og Handel sammen etter kun to timer.

– Det krever to parter for å komme til enighet. Men da vi møttes for første gang og utgangspunktet fra NHO Service og Handel var konsekvent nei over hele linja, satte det tonen for hele oppgjøret. Det var nesten som om arbeidsgiversida hadde bestemt seg på forhånd, mener Mikkelsen.

Les også: Derfor er fastlønn så viktig for vekterne i streik

Av streiker med en viss størrelse og varighet i Arbeidsmandsforbundet tidligere, nevner forbundssekretæren renholdsstreiken i 1974. Da måtte til alt overmål deler av industrien stenge på grunn av møkkete toaletter, fulle søppelbøtter og dårlig inneklima.

Streiken varte i 16 dager og omfattet rundt 800 renholdere, men fikk veldig mye oppmerksomhet. Stridens kjerne den gang var lønn.

– Jeg tror mye av svaret på varigheten i dagens streik ligger i utgangspunktet for forhandlingene. Arbeidsgiversida møter opp, men er ikke interesserte i å forhandle i det hele tatt, hevder han.

Slik svarer NHO

Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og Handel, mener Mikkelsens uttalelser om arbeidsgiversidas steile holdning faller på sin egen urimelighet.

– Det er bare å se helt konkret på hva vi har vært tilbudt, og på den svært gode avtalen Parat oppnådde for sine vektere. Oppgjøret landet godt over hva man oppnådde i frontfaget, og det betyr at vekterne får et bedre lønnsoppgjør enn industriansatte, sier Kaltenborn til FriFagbevegelse.

Debatt: «Vekternes krav er ikke bare rimelige, de er absolutt nødvendige»

– I avtalen med Parat strakk arbeidsgiversiden seg langt for å komme til enighet. Det skjedde også i et år der hele bransjen er i knestående på grunn av koronakrisen, med rundt 1.000 ansatte før streiken begynte. Når selv ikke dette er godt nok for Arbeidsmandsforbundet, er det vanskelig å se hvilken løsning vi skal kunne finne på denne konflikten, understreker hun.

Se lista med de ti lengste streikene under bildet.

Anne-Cecilie Kaltenborn er administrerende direktør i NHO Service og Handel.

Tormod Ytrehus

De ti lengste streikene

Dette er de ti lengste streikene i privat sektor de siste 25 årene, ifølge Fafos oversikt:

Heisoverenskomsten i 2004: 153 dager fra 24. august 2004 til 24. januar 2005. Saken gjaldt regler for utenlandske selskaper (kompetansekrav og hvilken tariffavtale som skal følges). Forhandlingene sto mellom EL & IT Forbundet/LO og TELFO og NHO. Resultat: Tvungen lønnsnemnd

Flyterigg i 2004: Avtalen for flyttbare innretninger og plattformboring. 114 dager fra 2. juli 2004 til 25. oktober 2004. Partene var OSF/YS og Norsk Rederiforbund, og saken gjaldt bestemmelser om når overenskomsten skal gjelde og regler for ansatte i utenlandske selskaper. Tvungen lønnsnemnd.

Heisoverenskomsten i 1996: 102 dager fra 15. juni 1996 til 25. september 1996. Saken handlet om hvilken overenskomst som skal gjelde for heisarbeid (innføring av heismontørtariff for alt arbeid). Her kom partene, NEKF/LO og Heisleverandørenes Landsforening og NHO fram til en forhandlingsløsning.

Vekteroverenskomsten 2020: Vekterne krever høyere grunnlønn og en regulering av satsene for arbeid på kveld og natt, men vil også se på ufrivillig deltid i bransjen og sikre lærlingene bedre oppfølging ved å involvere de tillitsvalgte i turnus og evaluering. Streiken startet 16 september og omfatter over 2.000 vektere i Arbeidsmandsforbundet. NHO Service og Handel representerer arbeidsgiversida.

Heisoverenskomsten i 2002: Tjenestepensjon. 51 dager fra 20. august 2002 til 9. oktober 2002. Partene, EL & IT Frobundet/LO og TELFO og NHO kom til en forhandlingsløsning.

Energiavtalen i 2016: Saken gjaldt arbeidstid og beredskapsvakt og pågikk i 47 dager fra 23. september 2016 til 8. november 2016. Også her ble det en forhandlingsløsning mellom partene – bestående av EL & IT Forbundet og Fagforbundet/LO og KS Bedrift/KS. Forhandlingsløsning.

Flyterigg 1997: Avtale for flyttbare offshoreinnretninger. 40 dager fra 24. august 1997 til 2. oktober 1997. Saken gjaldt lønn og lønnsspørsmål, og partene var OFS og Norsk Rederiforbund.

Relacom 2006: Stridens kjerne var lønn, og fagforbundene argumenterte for at lønna i Relacom var lavere enn i resten av bransjen. 39 dager fra 16. juni 2006 til 24. juli 2006. Partene var EL & IT Forbundet/LO og Negotia/YS og NAVO (Spekter). Utfallet ble en forhandlingsløsning.

Oljeserviceavtalen 2002: Saken gjaldt lønn og arbeidstid (harmonisering mot sokkelavtalene). 37 dager fra 5. juli 2002 til 11. august 2002. Forhandlingsløsning mellom NOPEF/LO og OLF/NHO.

Grossistoverenskomsten 2004: Krav om ekstra lønnstillegg til organiserte (motvirke gratispassasjerer). 35 dager fra 20. april 2006 til 25. mai 2004. Forhandlingsløsning mellom partene – bestående av Norsk Transportarbeiderforbund/LO, Prifo og YTF i YS og HSH (Virke).