Merete Holtan

merete.holtan@lomedia.no

– Vi går alltid inn i et oppgjør med en risiko for streik, og vekterne har opp gjennom årene vist stor kampvilje, sier Terje Mikkelsen, forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund.

Vekterne i Arbeidsmandsforbundet var i streik i ti dager i 2010, tre dager i 2012 og i over elleve uker i 2020.

Streiken i 2020 var en av de lengste i Norge i nyere tid, og på det meste la 2.500 vektere ned arbeidet.

Onsdag 6. mai møter vekterne igjen arbeidsgiverne i NHO Service og Handel til forhandlinger om lønn og arbeidsvilkår.

– Ikke oppsparte midler

Spørsmålet om forskuttering av sykepenger har vist seg å være den største kilden til konflikt i årets lønnsoppgjør.

Å forskuttere sykepenger betyr at arbeidsgiveren din betaler sykepengene over lønnsslippen som vanlig, og i ettertid får pengene igjen fra Nav.

Det gjør at du som arbeidstaker slipper å stå uten lønn hvis behandlingstida hos Nav er lang.

Forskuttering av sykepenger er en viktig sak også for vekterne, og kan skape trøbbel i forhandlingene.

– Vekterne er blant de lavtlønte, og har sjelden oppsparte midler hvis sykepengene uteblir, sier Terje Mikkelsen i Arbeidsmandsforbundet.

Venter på renholdernes resultat

I mars fikk industriarbeiderne gjennom et krav om minst fire måneders forskuttering av sykepenger.

Resultatet i industrien kalles frontfaget fordi bransjen setter en ramme for oppgjørene som kommer, også for Arbeidsmandsmandsforbundets bransjer, som vakt og renhold.

8. mai møter renholderne til mekling med arbeidsgiverne fordi de fikk nei til nettopp forskuttering av sykepenger, og de har varslet streik om kravet ikke innfris.

To dager før, 6. mai, starter lønnsoppgjøret i vaktbransjen, og Terje Mikkelsen sier at vekterne vil utsette spørsmålet om forskuttering til renholderne har fått svar på sitt.

– Vi har mer enn nok annet å snakke om, sier forbundssekretæren.

– Ingen sammenheng med renhold

Det er NHO Service og Handel som representerer arbeidsgiverne i lønnsforhandlingene med Arbeidsmandsforbundets renholdere og vektere.

Administrerende direktør Vegard Einan er ikke med på å utsette spørsmålet om forskuttering av sykepenger.

Han påpeker at LO har bestemt at det er et forbundsvist oppgjør, så hvert forbund forhandler for seg og sin bransje.

– Vår prinsipielle holdning i NHO Service og Handel, og for så vidt i hele NHO-fellesskapet, er at vi har bransjespesifikke avtaler for en grunn. Det er fordi vi ønsker at bransjene skal se bransjenes behov hver for seg.

– Så hvis renholderne får forskuttert sykepenger, får ikke automatisk vekterne det – slik dere ser det?

– Nei, vi ser ikke noen sammenheng mellom vekteroverenskomsten og renholdsoverenskomsten i det hele tatt.

Uenige om frontfagsmodellen

Vegard Einan har tidligere sagt til Arbeidsmanden at utfordringen med sykepengene må løses hos Nav, så ikke byrden faller på den enkelte bedrift.

NHO Service og Handels direktør mener også at frontfagets ramme bare gjelder lønna, ikke øvrige arbeidsvilkår.

Det argumentet er Terje Mikkelsen i Arbeidsmandsforbundet sterkt uenig i.

– Det kom som en overraskelse på oss at de krangler på frontfagsmodellen. Industrien skal jo gå foran – det gjelder også andre bestemmelser enn lønn.

Derfor handler spørsmålet om forskuttering om mer enn trygghet for å få sykepengene utbetalt, mener forbundssekretæren.

– Dette med forskuttering er blitt prinsipielt viktig i dette oppgjøret.

Enige om målet – i 2010

Det aller viktigste kravet i lønnsoppgjøret for vekterne er likevel økt kjøpekraft: At lønna skal stige mer enn prisene, så den enkelte får mer penger å rutte med.

Vekterne har i flere år kjempet for at lønna deres skal nærme seg industriarbeidernes. Kravet fra Arbeidsmandsforbundet er at en vekter skal tjene 95 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Allerede i 2006 krevde Arbeidsmandsforbundet at det skulle styres mot dette målet, og i 2010 – etter en streik – fikk arbeidstakerne igjennom en tekst som fremdeles står i vekternes overenskomst:

«Partene er enige om at lønnsutviklingen i bransjen skal bedres. (...) Målet er å komme nærmere gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.»

– Det er altså en uttalt enighet om at vekternes lønn skal nærme seg industriarbeidernes, sier Terje Mikkelsen.

Lønna har sunket

Likevel er ikke vekternes mål innfridd. Riktignok steg vekternes lønn til 90 prosent av industriarbeidernes både i 2016 og 2022.

Deretter har det gått nedover.

I dag ligger lønna ifølge Arbeidsmandsforbundet på 85,4 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Tjener du under 85 prosent av en industriarbeiderlønn, regnes du som lavtlønt.

Terje Mikkelsen vil ikke gå ut med nøyaktig hva vekterne krever i kroner og øre i de kommende forhandlingene.

– Men vi må opprettholde og forbedre kjøpekraften til folk. Det er lønna vi lever av, og vi har høye forventninger for oppgjøret i år også.

Les også: Vekterne fikk ingenting i ekstraordinære lønnsforhandlinger

– Landet ville stoppet opp

– Enkelte vil si at industriarbeiderne skaper økonomiske verdier for landet og derfor bør ha betydelig høyere lønn enn vekterne. Hva sier dere til det argumentet?

– At vekterne også gjør en kjempejobb. Hvem er det som går rundt i uniformer og skaper trygghet i bybildet, i luftfarten, i offshore og andre steder? spør Terje Mikkelsen.

– Hadde vekterne forsvunnet, hadde landet stoppet opp ganske raskt. Alle arbeidstakerne har en viktig funksjon i samfunnet.

Taus om krav

Administrerende direktør Vegard Einan i NHO Service og Handel vil ikke si noe om arbeidsgivernes krav i forhandlingene.

– Vi leverer kravene når vi møtes, og stiller forhandling med mål og håp om å bli enige, sier Einan.