Morten Hansen

I 1969 kjøpte NSB sitt første godslokomotiv av typen EL 14. I perioden 1969 til 1971 kjøpte NSB 31 stykker av dette lokomotivet. 30 av disse drar fortsatt godsvogner.

– De kan ikke akkurat kalles for moderne. Arbeidsmiljøet er rett og slett dårlig, sier Stig Malvik.

Lokomotivføreren i CargoNet starter opp motoren. Det er som å høre en gammel sentrifuge starte opp.

– Denne typen støy skal visstnok gå ut over konsentrasjonen Men man blir jo så vant til lyden at man ikke tenker over det, fortsetter Malvik.

Inneklima. Støyen er bare én av grunnene til at lokførerne mener det er på høy tid å skifte ut de gamle sliterne i jern. I tillegg kommer inneklima, lysforhold og generelt dårlig arbeidsforhold.

– Da lokene fikk vinduer med varme for å forhindre frost, ble vifta som holdt vinduene varme flyttet fra vinduet til gulvet. Men siden mange av viftene ikke virker som de skal, sitter vi med konstant kald trekk på beina i stedet, forteller Malvik.

Det er blitt ettermontert klimaanlegg for å gi lokførerne varme om vinteren og avkjøling om sommeren. Men det er slettes ikke alltid det fungerer som det skal.

– Opptil 30 prosent av klimaanleggene virker ikke. Det betyr at vi har det kaldt om vinteren og fryktelig varmt om sommeren. Nå har vi omsider fått en kjøleboks som gjør at vi i alle fall kan drikke kaldt vann når det er som varmest. Den tok det for øvrig halvannet år før CargoNet skaffet oss. Det virker som om arbeidsgiver ikke bryr seg om helse, miljø og sikkerhet (HMS). I alle fall tar det lang tid å få gehør for HMS-tiltak, sier Malvik.

Sliten. Han mener det er på høy tid å bytte ut de gamle lokene.

– Jeg synes EL 14 har gjort nytten sin. Da jeg begynte som lokfører i NSB i 1976 var det disse lokene vi kjørte. Jeg håper jeg får kjøre nye lokomotiver før jeg går av som pensjonist. De nye lokene er stillere, har bedre inneklima, mye bedre lys og går mer behagelig på skinnegangen, sier Malvik, som ikke har kunnet sittet stille på jobb i over 30 år.

– Når vi kjører blir man slengt fra side til side i stolen. EL 14 slingrer mye på skinnegangen. Men det som er mest slitsomt er den dårlige sikten vi kjører i. Det sliter både på øynene og hodet. Spesielt om høsten når det regner og er mørkt. Lysene til lokene er så dårlig at Arbeidstilsynet har krevd at CargoNet forbedrer dette innen november i år, sier Malvik.

Investeringer. Heller ikke Rolf Jørgensen i Norsk Lokomotivmannsforbunds (NLF) forbundsstyre er i tvil om at de gamle lokene må byttes ut. Han påpeker at de det ikke bare er arbeidsmiljøet som er skadelidende på grunn av gamle lokomotiver. Han mener driftsstabiliteten på EL 14-lokomotivene er i ferd med å bli dårlig og ikke minst kostbar.

– Skal vi fortsatt ha gods på jernbanen, og ikke minst vekst i denne sektoren, sier det seg selv at det trengs investeringer i nye elektriske lokomotiver, sier Jørgensen.

Nye lokomotiv. Han mener også selskapets diesellokomotiv av typen CD 66 er klar for utskifting.

– CD 66 oppfyller ikke regelverket i forhold til arbeidsmiljø. Dessuten er denne maskinen for svak til å klare vekst i godstrafikken på Nordlandsbanen og Raumabanen, sier Jørgensen.

Han er fornøyd med at CargoNet har planer om å leie inn tolv moderne el-lokomotiv fra desember i år, men Jørgensen mener dette likevel ikke er nok.

– Behovet for investeringer er 45–50 nye elektriske lokomotiver og 8–10 nye diesellokomotiver. Dette er tall som NLF og ledelsen i CargoNet er enige om. Dessverre har styret i CargoNet ikke vært i stand til å vedta slike investeringer, sier Jørgensen.

På vei. Også ledelsen i CargoNet er innforstått med at det er behov for nye lokomotiver.

– Vi trenger nye lokomotiver, både fordi EL 14-lokene begynner å bli for gamle og fordi vi trenger å ta unna økningen i godstrafikken. Vi skal lease nye lokomotiver, hvor de første kommer i desember i år. Så vi er på gang, sier administrerende direktør i CargoNet, Are Kjensli, som understreker at anskaffelse av nye lokomotiver er en omfattende prosess.

– Samtidig med at vi skal lease nytt materiell er vi i gang med et nytt anskaffelsesprosjekt. Men vi må ha en ordentlig prosess rundt dette. Lokomotivene må testes om de fungerer på norske skinner, og vi må vurdere om vi skal eie eller leie. Dette har vi lagt opp et løp for, sier Kjensli.

Han mener CargoNet er offensiv i sine investeringer.

– Vi har blant annet gått til innkjøp av nye godsvogner. Dette er en investering på 450 millioner kroner. Så jeg mener vi er på vei. Vi jobber sammen med våre lokførere for å forbedre arbeidsforholdene. Noen kan synes det tar lang tid. Men generelt er vi opptatt av at det skal være gode arbeidsforhold i våre lokomotiver, sier Kjensli.